Vi viser til høring av forslag til endringer i regelverk om offentlig anskaffelser og byggherreforskriften for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Petroleumstilsynet er enig i at det er viktig å styrke det seriøse arbeidslivet og bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og at offentlig innkjøp er sentrale i den forbindelse.
Petroleumstilsynet støtter langt på vei departementets forslag, men vi har noen kommentarer til forslaget til krav om lovlig tilknytningsformer og utøvelsen av kontrollplikt i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter §§ 5B og 6.
Vurderingen av hvorvidt tilknytningsforholdet til de personene som medvirker til å oppfylle kontrakten er lovlig, vil ofte være svært komplisert og ressurskrevende. For å kunne ta stilling til spørsmålet i et konkret tilfelle, vil det kunne være nødvendig å innhente en mengde informasjon . Vurderingen vil videre innebære stor grad av skjønnsutøvelse. Vi er enig med departementet når de skiver at dette vil være ressurskrevende og kreve spesialisert kompetanse hos oppdragsgiverne. Etter vår vurdering vil oppdragsgiverne måtte styrke både kompetansen og kapasiteten for å kunne følge dette opp.
For å forenkle oppdragsgivers kontrollplikt foreslår departementet at det stilles krav i kontrakten som forplikter leverandør og underleverandør å gi oppdragsgiver skriftlig begrunnelse for bruk av midlertidig ansettelse, innleie eller selvstendige oppdragstakere. Departementet vurderer om det bør utformes standardiserte begrunnelser for bruk av de ulike tilknytningsformene som kan benyttes av leverandørene. Det er uklart for oss hvor langt oppdragsgivers kontrollplikt vil strekke seg etter forslaget. Begrenses kontrollplikten i forslagets § 6 første ledd til å innhente skriftlig begrunnelse for tilknytningsholdet? Skal oppdragsgiver vurdere om den skriftlige begrunnelsen for bruk av tilknytningsformen fremstår å være i overenstemmelse med vilkårene i arbeidsmiljøloven og plikter oppdragsgiver etter forslaget å kontrollere om de reelle forholdene hos leverandøren stemmer overens med den skriftlige begrunnelsen som de har gitt? Departementet skriver at det ikke er meningen at oppdragsgiver skal etterforske mulige lovbrudd, men det er uklart for oss om departementet med etterforskning også mener undersøkelser for å sjekke om den skriftlige begrunnelsen er reell.
Slik vi leser forslaget til § 6 om krav til informasjon mv., skal oppdragsgiver i kontrakten forbeholde seg retten til å gjennomføre nødvendige sanksjoner dersom leverandør/underleverandør ikke etterlever kontraktsvilkårene i § 5B, både første og andre ledd. Som kjent vil oppdragsgivers mangelfulle oppfølging og håndheving av kontrakten kunne utgjøre en vesentlig endring av kontrakten, og dermed også kunne utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse. Sett hen til dette og det forhold at vurderingen for å fastslå om tilknytningsforholdet er lovlig ofte er komplisert og med stort innslag av skjønnsutøvelse, er vi usikre om det er riktig forstått at oppdragsgiver også har plikt til å knytte sanksjoner til kontraktskravet om at tilknytningsforholdet skal være lovlig.
Det er videre uklart for oss hvilke sanksjoner som kan være egnet til å påvirke leverandøren/ underleverandøren til å oppfylle kontraktsvilkåret om lovlig tilknytningsform for personene som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. Vi mener det vil være en fordel om det fastsettes konkrete retningslinjer for hvilke sanksjoner som kan og bør benyttes for det enkelte kravet.
Petroleumstilsynet er enig i at det er viktig å styrke det seriøse arbeidslivet og bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og at offentlig innkjøp er sentrale i den forbindelse.
Petroleumstilsynet støtter langt på vei departementets forslag, men vi har noen kommentarer til forslaget til krav om lovlig tilknytningsformer og utøvelsen av kontrollplikt i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter §§ 5B og 6.
Vurderingen av hvorvidt tilknytningsforholdet til de personene som medvirker til å oppfylle kontrakten er lovlig, vil ofte være svært komplisert og ressurskrevende. For å kunne ta stilling til spørsmålet i et konkret tilfelle, vil det kunne være nødvendig å innhente en mengde informasjon . Vurderingen vil videre innebære stor grad av skjønnsutøvelse. Vi er enig med departementet når de skiver at dette vil være ressurskrevende og kreve spesialisert kompetanse hos oppdragsgiverne. Etter vår vurdering vil oppdragsgiverne måtte styrke både kompetansen og kapasiteten for å kunne følge dette opp.
For å forenkle oppdragsgivers kontrollplikt foreslår departementet at det stilles krav i kontrakten som forplikter leverandør og underleverandør å gi oppdragsgiver skriftlig begrunnelse for bruk av midlertidig ansettelse, innleie eller selvstendige oppdragstakere. Departementet vurderer om det bør utformes standardiserte begrunnelser for bruk av de ulike tilknytningsformene som kan benyttes av leverandørene. Det er uklart for oss hvor langt oppdragsgivers kontrollplikt vil strekke seg etter forslaget. Begrenses kontrollplikten i forslagets § 6 første ledd til å innhente skriftlig begrunnelse for tilknytningsholdet? Skal oppdragsgiver vurdere om den skriftlige begrunnelsen for bruk av tilknytningsformen fremstår å være i overenstemmelse med vilkårene i arbeidsmiljøloven og plikter oppdragsgiver etter forslaget å kontrollere om de reelle forholdene hos leverandøren stemmer overens med den skriftlige begrunnelsen som de har gitt? Departementet skriver at det ikke er meningen at oppdragsgiver skal etterforske mulige lovbrudd, men det er uklart for oss om departementet med etterforskning også mener undersøkelser for å sjekke om den skriftlige begrunnelsen er reell.
Slik vi leser forslaget til § 6 om krav til informasjon mv., skal oppdragsgiver i kontrakten forbeholde seg retten til å gjennomføre nødvendige sanksjoner dersom leverandør/underleverandør ikke etterlever kontraktsvilkårene i § 5B, både første og andre ledd. Som kjent vil oppdragsgivers mangelfulle oppfølging og håndheving av kontrakten kunne utgjøre en vesentlig endring av kontrakten, og dermed også kunne utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse. Sett hen til dette og det forhold at vurderingen for å fastslå om tilknytningsforholdet er lovlig ofte er komplisert og med stort innslag av skjønnsutøvelse, er vi usikre om det er riktig forstått at oppdragsgiver også har plikt til å knytte sanksjoner til kontraktskravet om at tilknytningsforholdet skal være lovlig.
Det er videre uklart for oss hvilke sanksjoner som kan være egnet til å påvirke leverandøren/ underleverandøren til å oppfylle kontraktsvilkåret om lovlig tilknytningsform for personene som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. Vi mener det vil være en fordel om det fastsettes konkrete retningslinjer for hvilke sanksjoner som kan og bør benyttes for det enkelte kravet.