Statsbygg

Vi viser til høringsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 4.11.2022 som gjelder endringer i regelverket om offentlige anskaffelser og byggherreforskriften for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Statsbygg er en statlig forvaltningsbedrift underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Statsbygg er en landets største byggherrer og gjennomfører til enhver tid over 80 byggeprosjekter. Vi forvalter om lag 2300 bygninger i Norge og utlandet på vegne av staten.

Statsbygg vil bli berørt av de foreslått regelendringene. Statsbyggs vil derfor i det følgende kommentere de endringene som er mest relevante for oss.

Statsbygg stiller seg i utgangspunktet positivt til de forslått regelendringene.

Vi ser imidlertid at det samlede omfanget av krav som offentlige oppdragsgivere blir pålagt å stille i sine kontrakter er i ferd med å bli nokså stort. Dette kan føre til merarbeid for både for leverandører, som må fremskaffe mer dokumentasjon ved offentlige oppdrag, og for offentlige oppdragsgiver som må følge opp og gjennomføre kontroll på flere områder. Det er viktig at kravene som stilles blir fulgt opp med kontroller. Hvis ikke, kan de virke mot sin hensikt. Seriøse tilbydere, som leser kontraktsvilkårene, kan prise inn mer oppfølging i sine leverandørkjeder enn de useriøse som spekulerer i at kravene ikke blir fulgt opp. Dermed får de useriøse et konkurransefortrinn.

Hvor ressurskrevende regelendringene vil bli, må ses i sammenheng med fase 2 i Norgesmodellen som vil konsentrere seg om tiltak for å styrke offentlige oppdragsgiveres kontraktsoppfølging og styrke bruken av digitale virkemidler i offentlige anskaffelser. I fase 2 bør informasjonsdeling mellom ulike etater og offentlige innkjøpere utredes grundig, og det må sikres hjemler i lover og forskrifter for informasjonsdeling som gjør det mulig å følge opp på en effektiv måte.

Det bør vurderes om alle offentlige oppdragsgivere som omfattes av lov om offentlige anskaffelser bør være med i listen i §3 Deling av taushetsbelagte opplysninger i forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger m.m. i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet (a-kriminformasjonsforskriften) . Slik forskriften er i dag, er Statsbygg og flere andre statlige oppdragsgivere ikke omfattet av forskriften. Dermed vil offentlige oppdragsgivere ha plikt til å etterleve samme regelverk, men ikke ha samme muligheter til å dele taushetsbelagt informasjon.

Statsbygg har kun en liten kommentar i § 6. Bokstav d i bestemmelsen bør endres til: « sikre at helse, arbeids miljø og sikkerhet ivaretas på den enkelte arbeidsplass».

Bestemmelsen fastslår at forskriftens formål er å bidra til at offentlige oppdragsgivere skal velge seriøse virksomheter til å utføre tjenester og bygge- og anleggsarbeider, og at de som arbeider i virksomhetene har gode og trygge arbeidsforhold. Statsbygg mener at det burde komme klarere frem at formålet med forskriften er å sikre seriøse virksomheter og gode og trygge arbeidsforhold i hele leverandørkjeden, ikke bare hos den valgte leverandør.

Ifølge bestemmelsen skal forskriften gjelde tjenestekjøp og bygg- og anleggskontrakter over kr. 1.3 millioner for statlige myndigheter. Statsbygg mener innslagspunktet ligger på et fornuftig nivå og har ingen kommentarer til bestemmelsen ellers.

Statsbygg har ingen kommentarer til denne bestemmelsen.

Det fremgår ikke av bestemmelsen hva som gjelder på områder som eventuelt ikke er dekket av landsomfattende tariffavtale. Det bør vurderes tatt inn et punkt om at de som utfører slike arbeider skal ha lønns- og arbeidsvilkår tilvarende det som er vanlig i vedkommende bransje.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på standardiserte begrunnelser for bruk av de ulike tilknytningsformene som kan benyttes av leverandørene. Statsbygg mener at standardiserte begrunnelser i denne type saker kan virke mot sin hensikt. Faren er at leverandørene vil kunne benytte seg av standard begrunnelser som tilsynelatende kan passe med deres situasjon, men der de underliggende forhold i bedriften likevel tilsier at tilknytningsformen ikke er tillatt. Statsbygg mener uansett at det vil være vanskelig å komme frem til standardiserte begrunnelser som er dekkende.

Statsbygg anser videre at det er vanskelig å overprøve leverandørens begrunnelser for å leie inn, ansette midlertidig eller benytte selvstendige oppdragstakere. Ofte beror lovligheten på en bred vurdering der mange forhold spiller inn. En vurdering av lovlighet vil blant annet kunne forutsette kjennskap til forhold i bedriften som en oppdragsgiver vanligvis ikke har oversikt over.

§ 5C. Krav til kontraktsvilkår om obligatorisk tjenestepensjon

Dette kravet bør være forholdsvis enkelt å oppfylle og kontrollere. Som dokumentasjon bør det være tilstrekkelig at leverandøren fremlegger dokumentasjon på bedriftens OTP ordning.

Når det gjelder oppdragsgivers kontrollplikt iht. § 7 bør det ikke være et krav at oppdragsgiver skal måtte vurdere om ordningen er i henhold til gjeldende lover og regler. Dette da det vil forutsette kompetanse på et område de aller fleste offentlige oppdragsgivere ikke arbeider med til vanlig.

§ 5D. Krav til kontraktsvilkår om HMS-kort

Statsbygg har ingen kommentarer til denne bestemmelsen, utover at Statsbygg stiller krav om HMS-kort i dag.

Statsbygg har ingen kommentarer til denne bestemmelsen, utover at Statsbygg stiller krav om språkferdigheter i dag.

Statsbygg har ingen kommentarer til bestemmelsens første ledd.

Når det gjelder andre ledd mener vi formuleringen om at oppdragsgiver skal “forbeholde seg retten til å gjennomføre sanksjoner” bør endres. Det bør fremgå av bestemmelsen at oppdragsgiver skal innarbeide bestemmelser i kontrakten for å motvirke regelbrudd, og at disse må være egnet til å påvirke leverandøren eller underleverandøren til å oppfylle vilkårene i forskriften.

Når det gjelder tredje ledd foreslår av at bestemmelsen endres til:

“ Oppdragsgiver skal i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget opplyse om at kontrakten er underlagt reglene i forskrift av 8 februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsforhold i offentlige kontrakter og at regelbrudd kan sanksjoneres i samsvar med bestemmelsene i kontrakten ”

I høringsnotatet pkt 6.10 bes det om synspunkter på om det bør fastsettes konkrete retningslinjer for hvilke sanksjoner som kan og bør benyttes ved brudd på enkelte kontraktsvilkår.

Generelt mener Statsbygg at sanksjonene må være egnet til å avskrekke, og ikke gjøre det lønnsomt å spekulere i at brudd ikke avdekkes. Det vil si at dersom det avdekkes systematiske og planlagte brudd på kontraktsvilkårene, må sanksjonene være egnet til å kunne:

· avvise leverandør og/eller underleverandør ved fremtidige anskaffelser etter forskrift om offentlige anskaffelser hhv §24-2 (3) c) og/eller § 24-4 (2).

· gi økonomiske konsekvenser ved at det holdes tilbake penger inntil det kan dokumenteres at forholdet er rettet.

I Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (2022) handler to av tiltakene (14 og 15) om bedre informasjon til arbeidstakerne om regelverk, og deres rettigheter og plikter. Statsbygg mener det bør vurderes å innta krav om at oppdragsgiver skal informere berørte arbeidstakere om resultatet av de kontrollene som har vært utført. De har i utgangspunktet rett til å vite hvilke opplysninger som er registrert om dem i systemer som brukes til å gjennomføre kontroller (f.eks HMSREG), og det bør også omfatte resultat fra kontroller. Statsbygg mener det vil være et kraftfullt tiltak om en arbeidstaker får vite om hen får utbetalt for lite lønn, har krav på overtidstillegg, dekning av reise, kost og losji osv. Slik informasjon vil også spre seg blant kolleger. Det vil sette dem bedre i stand til å kreve allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår, og eventuelle andre ytelser de har krav på fra sin arbeidsgiver.

I dag er dialogen i all hovedsak direkte med leverandører/arbeidsgivere, og oppdragsgivere har ingen eller lite direkte kontakt med arbeidstakerne. Det er derfor begrenset hva arbeidstakere får vite om de kontrollene som er gjennomført, og som involverer dem.

Det fremgår av bestemmelsens første ledd at oppdragsgiver skal gjennomføre nødvendig kontroll av om kontraktsvilkårene i §§ 5A-5E er oppfylt. Det fremgår videre at graden av kontroll kan tilpasses behovet i vedkommende bransje, geografiske område mv.

Det kan se ut som forslaget innebærer at alle kontrakter skal være underlagt kontroll og at stikkprøver av utvalgte kontrakter ikke er tilstrekkelig. Statsbygg mener at det ikke bør være et absolutt kontrollkrav, og at kontroll må kunne unnlates basert på en konkret risikovurdering, i tråd med DFØs veileder om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter .

En kontroll av lønns- og arbeidsforhold i absolutt alle kontrakter over kr. 1,3 mill. vil medføre et omfattende kontrollarbeid for store oppdragsgivere.

På denne bakgrunn foreslår vi at bestemmelsen i første ledd endres til:

«Oppdragsgiver skal i nødvendig utstrekning gjennomføre kontroll av om kontraktsvilkårene i henhold til §§ 5A til 5E overholdes. Graden av kontroll kan tilpasses behovet i vedkommende bransje, geografiske område mv. Kontroll er ikke nødvendig der oppdragsgiver har gjennomført risikovurderinger som tilsier at sannsynligheten for brudd på bestemmelsene §§ 5A-5E er ubetydelig eller liten.

Statsbygg har ingen kommentarer til andre ledd i bestemmelsen.

Statsbygg støtter departementets forslag til endring i bestemmelsen om informasjonsplikt. Når det gjelder dokumentasjon bør det presiseres at denne skal være tilgjengelig på byggeplassen til enhver tid.

Statsbygg har tilsvarende bestemmelse i sin SHA-plan i dag, med noen mindre forskjeller. Statsbygg krever at minst en på arbeidslaget kan gjøre seg forstått på norsk/skandinavisk, og har ikke åpnet for engelsk som arbeidsspråk. Dersom engelsk innføres som arbeidsspråk i byggherreforskriften, bør det også stilles krav til engelskkunnskap hos de som skal ivareta plikter i byggherreforskriften. Det bør også vurderes om det skal åpnes for skandinavisk som språk.

Det foreslås en mindre justering av ordlyden i andre avsnitt i departementets forslag:

«Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at minst én av det utførende personell på ethvert arbeidslag på bygge- eller anleggsplassen skal, når det er nødvendig, kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk, skandinavisk eller engelsk. Vedkommende skal, når det er nødvendig, i tillegg kunne forstå og gjøre seg forstått på et språk alle de andre på arbeidslaget forstår og kan gjøre seg forstått på.

I høringsnotatet pkt 8.3 bes det om innspill om tiltak som kan bidra til forenkling av oppfølgingen av språkkravet. Statsbygg stiller i SHA-planen følgende krav:

«Entreprenøren (Statsbyggs kontraktspart) skal før oppstart på byggeplass utarbeide en prosjekttilpasset plan for språk og kommunikasjon (språkplan) som omfatter egne ansatte, underentreprenører og innleide. Planen skal gjøre det enkelt for oppdragsgiver å følge opp at ovennevnte krav er ivaretatt.

Språkplanen skal som et minimum inneholde

· navn på kompetent(e) oversetter(e),

· rutine for løpende oppdateringer av skriftlige oversettelser

· hvem som er språkkyndig i det enkelte arbeidslaget.

Språkplanen skal løpende oppdateres.»

Statsbygg følger opp språkkravene jevnlig i sine kontrakter, men dessverre er dette et av områdene hvor vi avdekker flest avvik. Dersom språkkravene blir enda tydeligere i regelverket, med tettere oppfølging fra flere byggherrer og Arbeidstilsynet, vil det kunne bety en raskere endring i bygge- og anleggsnæringen på dette området.

I høringsnotatet pkt. 6.6.1 gjøres det en nærmere vurdering av personvern. Statsbygg presiserer at det også kan behandles annen taushetsbelagt informasjon, for eksempel forretningshemmeligheter.

Personvernreglene er kompliserte, og må alltid vurderes i sammenheng med annet regelverk. Departementet vurderer at dokumenter som inneholder informasjon om fagforeningsmedlemskap må sladdes fordi fagforeningsmedlemskap er sensitiv personopplysning etter artikkel 9. Her har

Statsbygg kommet frem til en annen konklusjon enn departementet, og mener at sladding vil kunne gjøre kontrollen av lønns- og arbeidsforhold ufullstendig. For eksempel er lønnslipp en vesentlig dokumentasjon ved kontroll av lønns- og arbeidsvilkår. Dersom deler av informasjonen på lønnslippen er sladdet, blir kontrollen ufullstendig fordi oppdragsgiver ikke kan vite hva som er sladdet. Det kan dreie seg om lønnstrekk for arbeidstøy, kost og losji osv som arbeidstaker ikke skal trekkes for. For å ivareta personvern bør det heller stilles krav om, eller forutsettes, at oppdragsgiver skal ha rutiner for tilgangsstyring, innarbeide sletterutiner osv for å sikre at slik informasjon ikke blir tilgjengelig for andre enn de som utfører kontrollen.

Når det gjelder fagforeningstrekk på lønnslipp bør det vurderes på nytt om dette er en sensitiv personopplysning. For at arbeidsgiver skal kunne trekke fagforeningskontingent fra lønnen, har arbeidstaker gitt samtykke til sin fagforening om at de kan sende regningen til arbeidsgiver.

Statsbygg mener at det ut ifra en interesseavveining etter artikkel 6 nr f, ikke er nødvendig å sladde slik informasjon.