Viken fylkeskommune

Viken fylkeskommune setter pris på muligheten til å gi innspill til den foreslåtte Norgesmodellen.

Et seriøst arbeidsliv står allerede høyt på politisk agenda hos Viken fylkeskommune. Dette har allerede gitt seg utslag i Viken-modellen, som ble vedtatt i februar 2021, og som har medført en styrking av bekjempelse av arbeidskriminalitet i Viken fylkeskommune.

Ved arbeidet med Viken-modellen ble det understreket at god kontraktsoppfølging var en suksessfaktor for at modellen skulle fungere. For å kunne etterleve de overordnede mål om bærekraftige og samfunnsansvarlige leveranser, er det ikke nok å stille krav til leverandørene, vi må også ha ressurser og kapasitet til å avdekke og følge opp avvik.

Mye av tanken bak Viken-modellen er i tråd med det som nå foreslås av departementet i foreliggende høringsnotat. Viken fylkeskommune ønsker en styrking av arbeidet for et seriøst arbeidsliv velkommen.

Flesteparten av forslagene i høringsnotatet tar sikte på å styrke håndhevingen av eksisterende regler i annen lovgivning ved å stille krav i forskriftene på anskaffelsesområdet om at offentlig oppdragsgiver stiller kontraktsvilkår om etterlevelse av disse.

Norgesmodellens første etappe har stort fokus på å innføre tiltak som skal styrke kontroll og oppfølging. Dette ser vi på som positivt og en suksessfaktor for at seriøsitetsarbeid skal lykkes. Det må imidlertid ikke undervurderes at det krever en del av oppdragsgiver for å få dette til.

Departementet skriver i høringsnotatet at; «Ved å innta kontraktsvilkåret (…), får oppdragsgiver plikt til å kontrollere at leverandøren oppfyller kravene.»

Høringsnotatet sier lite om hvordan en slik styrket kontroll er forventet finansiert hos oppdragsgiverne. En styrket kontroll, om enn på et foreløpig overkommelig nivå, vil medføre et behov for økte ressurser hos mange oppdragsgivere. Det er tilført mange nye samfunnsoppdrag til offentlige oppdragsgivere de siste årene som er forventet å ivaretas gjennom offentlige anskaffelser. En av grunnene til at kontraktsoppfølging ikke er så god som den bør være hos mange offentlige oppdragsgivere, kan være at denne jobben ikke prioriteres pga press på å gjennomføre anskaffelser, sammenholdt med de mange nye hensyn som skal ivaretas.

Viken fylkeskommune frykter derfor at dersom foreslåtte endringer ikke følges opp med en plan for hvordan behovet for økte ressurser skal løses, vil de foreslåtte endringene kun bli en «skrivebords øvelse» som ikke vil fungere i praksis.

Viken fylkeskommune anerkjenner at kontraktsoppfølging trenger mer fokus for at kontraktsvilkår og lovgivning skal fungere etter sin hensikt, men etterlyser altså en plan for hvordan behovet for økte ressurser skal løses. Vi ber om at dette tas med inn i det videre arbeidet med Norgesmodellen.

Viken fylkeskommune støtter at departementet fremmer styrking av seriøsitetsarbeid i lov og forskrifts form. Gjenkjennbare bestemmelser er positivt. Likhet gir forutsigbarhet og kan derfor også gi et bedre grunnlag for etterlevelse.

De foreslåtte endringene skal gjelde for alle oppdragsgivere. Vi anerkjenner at kravene da ikke kan legges for strengt for at alle skal kunne håndheve dem. Det vil være stor forskjell både på oppdragsgivere og leverandører, hvor størrelse, kunnskapsnivå, leverandørdemografi og mulighet til oppfølging vil variere. Foreslåtte endringer er ment å omfatte alle.

Vi synes det er positivt at departementet nevner eksplisitt at kommuner, fylkeskommuner og andre aktører fremdeles vil kunne ha egne innkjøpsmodeller. Dette gir rom for fleksibilitet og åpner for at det kan stilles strengere krav i kontrakt. Store organisasjoner vil da kunne ta et større ansvar enn de små.

I arbeidet med Viken-modellen, ble det satt fokus på at kravene skulle kunne etterleves i praksis, i et langstrakt fylke med uensartet leverandørdemografi. Dette er i Viken-modellen forsøkt løst ved at enkelte av kravene åpner for unntak og tilpasninger til det enkelte leverandørmarked.

Vi opplever at forskjellig størrelse på leverandører og oppdragsgivere, samt uensartet leverandørdemografi rundt om i landet, er hensyntatt i de foreslåtte endringene som er lagt frem i høringsnotatet. Kravene som foreslås forskriftsfestet har begrenset anvendelsesområde, i tillegg oppleves de dels som minimumskrav. At kravene kommer i forskrifts form, er hensiktsmessig for å gi klare signaler om viktigheten av kravene. Vi mener imidlertid det er viktig at departementet i høringsnotatet har åpnet for at oppdragsgivere kan ha egne innkjøpsmodeller, og således kan stille strengere krav i sine kontrakter, for å sikre at forskjeller kan ivaretas.

Neste etappe i Norgesmodellen (Høringsnotatets punkt 1.2.)

Departementene presenterer i denne første etappen av Norgesmodellen tiltak som skal styrke kontrollen av sentrale arbeidslivsregler og grunnleggende vilkår for arbeidstakere.

Departementene vil i tiden som kommer arbeide med å styrke kontraktsoppfølgingen , og vil vurdere et bredt spekter av virkemidler. Dette arbeidet vil blant annet omfatte å vurdere veiledning og utvikling av digitale virkemidler som kan bidra til å lette håndhevingen av regelverket for oppdragsgiverne. Departementene vil også se på om regelverket bør tydeliggjøres ytterligere i forskrift eller gjennom ytterligere rettslig veiledning.

Departementet ber høringsinstansene om innspill på hvilke tiltak som mest effektivt kan styrke oppdragsgivernes kontraktsoppfølging av bestemmelser som skal styrke det seriøse arbeidslivet.

Viken fylkeskommune ser svært positivt på at det jobbes med å styrke kontraktsoppfølgingen på området offentlige anskaffelser. Vi mener at god kontraktsoppfølging er en suksessfaktor for at vi skal lykkes med å få et seriøst arbeidsliv. Dette ble også understreket ved politisk behandling av Viken-modellen.

Viken fylkeskommune har følgende innspill til hvilke tiltak som mest effektivt kan styrke oppdragsgivernes kontraktsoppfølging av bestemmelser som skal styrke det seriøse arbeidslivet:

Viken fylkeskommune mener at en felles forståelse for hvordan oppfølging av bestemmelser bør utføres, i enkelte tilfeller kan være avgjørende for at kontraktsoppfølging faktisk gjennomføres. I tillegg vil lik praktisering av kontraktsoppfølging gi større forutsigbarhet for leverandørene.

Vi mener en veileder kan gi en slik forutsigbarhet. Veilederen bør omfatte hver fase for kontraktsoppfølging; signering av kontrakt, oppstart av kontraktsarbeid, gjennomføring og avslutning av kontrakt. I tillegg bør den beskrive mulige tiltak overfor leverandørene ved manglende overholdelse/etterlevelse av kontraktsvilkår.

Det vi blant annet ser ved praktisering av Viken-modellen, er at avvik fra modellen ofte skyldes manglende kompetanse hos leverandørene, og ikke nødvendigvis manglende vilje til etterlevelse av krav.

I tillegg til manglende ressurser til oppfølging, kan manglende oppfølging fra oppdragsgivers side til en viss grad også skyldes usikkerhet og manglende kompetanse hos oppdragsgiver, kanskje da særlig oppdragsgivere med små fagmiljøer.

Viken fylkeskommune mener derfor det kan være hensiktsmessig med et godt system for skolering og kompetanseheving av innkjøpere og kontraktsforvaltere, her kan man eksempelvis se på en styrking av sertifiseringsordningen, samt veiledning til leverandørmarkedet.

Styrke samarbeidet mellom offentlige oppdragsgivere:

Arbeidslivskriminalitet er et nasjonalt problem og krever blant annet at de store byggherrene viser vei og står sammen i kampen sammen med nasjonale myndigheter. En stor del av landets bygg- og anleggsvirksomhet pågår i Oslo og Viken fylke. En felles kamp styrkes ved felles holdning om virkemidlene. Derfor har Viken fylkeskommune skjelet til Oslo kommune og andre store kommuner når vi har utarbeidet Viken-modellen. Det er viktig at de useriøse aktørene ikke kan finne roen for sin kriminelle praksis hos enkeltkommuner eller distrikter. Vi ønsker alle arbeidslivskriminaliteten død, ikke flyttet til nabokommunen eller nabofylket. I anskaffelsesstrategien for Viken fylkeskommune er det derfor satt et mål om styrket kommunesamarbeid ved seriøsitetsarbeid.

Tiltak for å øke samarbeid om bekjempelse av arbeidslivskriminalitet kan være:

Kommentarer til endringsforslagene:

Viken fylkeskommune støtter forslag til endring i anskaffelsesloven § 5 tredje ledd.

Vi mener det er hensiktsmessig at eventuelle fremtidige forskriftsbestemmelser om bekjempelse av arbeidskriminalitet har samme forskriftshjemmel.

I tillegg mener vi det er riktig og viktig å understreke betydningen av kontraktsoppfølging av seriøsitetsbestemmelsene. Det burde være en selvfølge at kontraktsvilkår følges opp, men, som også departementet har vist til i sin fremstilling, vet vi at dette ikke alltid er tilfellet.

Hjemmelen åpner for ytterligere regulering av oppdragsgivers plikt til å føre tilsyn med etterlevelse av kontraktsvilkår og plikt til iverksettelse av tiltak hvor kontraktsvilkår ikke overholdes. Dette gir riktige og tydelige signaler og vil kunne bidra til at en større andel oppdragsgivere får mer fokus på oppfølging av kontraktsvilkår som skal bekjempe arbeidskriminalitet.

Viken fylkeskommune støtter forslag til endring i anskaffelsesloven § 6.

Vi mener det er positivt at ordlyden i forskriftshjemmelen utvides til også å gjelde de foreslåtte krav om etterlevelse av regelverk, tilknytningsformer, obligatorisk tjenestepensjon, kontraktsvilkår om HMS, samt krav til utlevering av dokumentasjon.

En lovregulering av leverandøren og underleverandørens plikt til utlevering av nødvendig dokumentasjon er en viktig presisering for å lette oppdragsgivers arbeid med kontroll.

Departementet ber om at høringsinstansene uttaler seg om tiltak som kan lette gjennomføring og kontroll av språkkrav.

Her mener Viken fylkeskommune at å sette krav til at leverandøren etter kontraktsinngåelse skal redegjøre for hvilket språk som er gjeldende for utførende personell for bygge- og anleggsplassen, kan lette gjennomføring og kontroll av språkkrav. Dette kan redegjøres for ved for eksempel et egenrapporteringsskjema. Selve kontrollen må imidlertid utføres stedlig på bygg- og anleggsplassen under kontroll av f.eks. Koordinator Utførende (KU) (byggherreforskriften § 13) eller SHA-rådgiver.

Språkferdigheter er vanskelig å kontrollere på annen måte enn ved stedlige kontroller av KU eller SHA rådgiver som er ute på bygg- og anleggsplassen.

Departementet har fått innspill på at totaliteten av sanksjoner som risikeres ikke må være uforholdsmessig.

Departementet ber om at høringsinstansene uttaler seg om dette, og særlig om det bør fastsettes konkrete retningslinjer for hvilke sanksjoner som kan og bør benyttes ved brudd på det enkelte kontraktsvilkår.

Dette er utfordrende å gi innspill på generelt grunnlag, da de minste kommunene skal hensyntas sammen med de store. Viken fylkeskommune mener det bør være muligheter for sanksjonering utover heving av kontrakt ved vesentlig brudd, men er usikre på hvilket nivå som er riktig sett hen til ulik størrelse på hvem oppdragsgivere retningslinjene skal gjelde for og deres muligheter for oppfølging. Vi ønsker retningslinjer som er egnet til å gi lik (forutsigbar) praksis, men som samtidig lager rom for at sanksjonene skal kunne tilpasses det enkelte kontraktsbrudd, samt kontraktens innhold og verdi.

Viken-modellen opererer med sanksjoner som tilbakeholdsrett, avkortning av vederlag, stansing av arbeid og heving av kontrakt. Sanksjoner skal i hvert tilfelle vurderes opp mot forholdsmessighet. Omfang av sanksjonering i den enkelte kontrakt skal også vurderes samlet opp mot kontraktens verdi.