Høgskolen i Innlandet (HINN) er glad for initiativet til å oppdatere forskriften om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Det er mange gode forslag og tydeliggjøring i forslaget til endringer av forskriften, og i de aller fleste tilfellene støtter vi departementets forslag.
Vi har innvendinger til forslaget om at videreutdanninger innen barnevern skal unntas fra forskriften. Vi mener også det er behov for å klargjøre nærmere hvilke videreutdanninger som skal omfattes av forskriften og hvilke som skal unntas.
HINN støtter en forenkling av dagens totrinnsmodell, og mener at skikkethetsnemndene ved institusjonene bør få vedtaksmyndighet i skikkethetssakene.
HINN støtter forslagene til å innlemme nye grunnutdanninger i skikkethetsforskriften.
HINN støtter forslaget til at videreutdanninger, herunder masterutdanninger, skal omfattes av skikkethetsforskriften. Vi er imidlertid usikre på om formuleringen av paragrafen er egnet til å kunne misforstås. «Utdanninger som fører til en spesialisering, og som bygger på utdanningene som er nevnt i første ledd». Det er særlig begrepet «spesialisering» som her kan tolkes på ulike vis. Det er viktig at formuleringen blir presis slik at alle universiteter og høgskoler forstår dette likt.
Departementet foreslår at videreutdanninger for lærere og barnevernsansatte unntas fra skikkethetsvurderingen og at dette skal forstås ut fra ordlyden i § 1 andre ledd. Som nevnt over, er vi usikre på at dette unntaket vil forstås kun ved å lese forskriftens §1. Når det gjelder selve forslaget, støtter lærerutdanningen ved HINN forslaget om at videreutdanning for lærer skal unntas fra forskriften.
For barnevern stiller saken seg annerledes. Det er uklart om forslaget legger opp til skikkethetsvurdering i de nye barnevernsfaglige masterne eller ikke, da det for oss synes å være uoverensstemmelse mellom utkast til forskrift og høringsnotat. I utkast til forskrift står barnevernsfaglige mastere nevnt under hvilke studier som omfattes av skikkethetsvurdering (§ 1, punkt 4.). I beskrivelsen av forslaget i høringsnotatet står det at videreutdanninger for barnevernsansatte ikke kvalifiserer for en ny yrkesvei og dermed ikke skal underlegges skikkethetsvurdering. De to nye masterne innen barnevernsfaglig arbeid; master i barnevern og master i barnevernsarbeid vil dermed, slik vi forstår det, stille ulikt når det gjelder skikkethetsvurdering;
- Master i barnevernsarbeid vil kunne kvalifisere for en ny yrkesvei i det opptakskravet til utdanningen omfatter flere ulike grunnutdanninger (som for eksempel helsefaglig, pedagogisk eller samfunnsvitenskapelige utdanninger). Noen av utdanningene som kvalifiserer til opptak har ikke skikkethetsvurdering.
- Master i barnevern som bygger på bachelor i barnevern, har mange likhetstrekk med master i barnevernsarbeid, men hvis vi forstår høringsforslaget riktig vil dette studiet ikke falle inn under forskriftens bestemmelse om hvilke studier som omfattes.
Vi stiller spørsmål ved om lovforslaget lager et utilsiktet hull i det sikkerhetsnettet forskriften skal være for sårbare grupper. Det er i hvert fall to grunner til dette;
Den første handler om de argumenter som departementet selv beskriver tydelig i høringsnotatet: «Det at en student gjennom sin grunnutdanning er funnet skikket, betyr ikke nødvendigvis at vedkommende fremdeles er skikket når videreutdanningen igangsettes». Her poengteres det at det kan gå år imellom og at nye forhold kan oppstå. Skikkethet er med andre ord «ferskvare», man kan få både rusproblemer og psykiske lidelser etter endt profesjonsutdanning. I departementets vurdering står det videre at «Skikkethetsvurdering kan være viktig i de utdanningene hvor studenten kommer i kontakt med sårbare grupper.»
I Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern, står følgende;
Praksisstudier kan benyttes for å oppnå læringsutbyttene i forskriften. Dersom praksisstudier eller andre former for samarbeid med praksisfeltet og veiledning av kandidater skal benyttes må det inngås samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.
Den andre grunnen er knyttet til begrunnelse om at de fleste barnevernsansatte vil være ansatt i sektoren. Master i barnevern krever ikke et ansettelsesforhold for å få opptak. Det betyr at det i praksis blir et hull her. Man kan bli avskjediget som barnevernansatt i en kommunal barneverntjeneste med for eksempel et alvorlig rusproblem eller en alvorlig psykisk lidelse som avskjedigelsesgrunn. Dette vil ikke hindre vedkommende i å få opptak til masterstudiet og til praksis med sårbare grupper.
At profesjonsutdanningene barnevernspedagog og sosionom ikke har autorisasjon, forsterker behovet for at videreutdanninger innenfor sektorene hvor disse yrkesgruppene er sterkt representert innlemmes i forskriften.
Vi ser at det er styrker og svakheter ved begge alternativene til § 3. Noen fagmiljøer vil mene at alternativ 1 er mest relevant, mens andre vil foretrekke alternativ 2. Vi håper den endelige ordlyden vil kunne omfange alle fagmiljøene i like stor grad.
HINN stiller seg bak disse forslagene til endringer og presiseringer.
Etter HINNs syn, er §12 i dagens bestemmelse tilstrekkelig formulert.
HINN mener det er viktig av hensyn til studentene at saksbehandlingstiden i skikkethetssakene går ned, og av den grunn er det mye som taler for å forenkle saksgangen fra dagens totrinnsbehandling. Vi mener det er viktig å beholde den bredt sammensatte fagkompetansen i skikkethetsnemnda i vurderingen av studentenes skikkethet. Institusjonenes nemnd for studentsaker har ikke den samme kompetansen og vil sjelden overprøve den faglige vurderingen fra skikkethetsnemnda. Vi mener derfor at det riktige er å gi skikkethetsnemnda vedtaksmyndighet i skikkethetssakene, og at klageadgangen til felles klagenemnd vil sikre studentenes rettssikkerhet.
Høgskolen i Innlandet
Halvor Gillund Knudsen
Vi har innvendinger til forslaget om at videreutdanninger innen barnevern skal unntas fra forskriften. Vi mener også det er behov for å klargjøre nærmere hvilke videreutdanninger som skal omfattes av forskriften og hvilke som skal unntas.
HINN støtter en forenkling av dagens totrinnsmodell, og mener at skikkethetsnemndene ved institusjonene bør få vedtaksmyndighet i skikkethetssakene.
HINN støtter forslagene til å innlemme nye grunnutdanninger i skikkethetsforskriften.
HINN støtter forslaget til at videreutdanninger, herunder masterutdanninger, skal omfattes av skikkethetsforskriften. Vi er imidlertid usikre på om formuleringen av paragrafen er egnet til å kunne misforstås. «Utdanninger som fører til en spesialisering, og som bygger på utdanningene som er nevnt i første ledd». Det er særlig begrepet «spesialisering» som her kan tolkes på ulike vis. Det er viktig at formuleringen blir presis slik at alle universiteter og høgskoler forstår dette likt.
Departementet foreslår at videreutdanninger for lærere og barnevernsansatte unntas fra skikkethetsvurderingen og at dette skal forstås ut fra ordlyden i § 1 andre ledd. Som nevnt over, er vi usikre på at dette unntaket vil forstås kun ved å lese forskriftens §1. Når det gjelder selve forslaget, støtter lærerutdanningen ved HINN forslaget om at videreutdanning for lærer skal unntas fra forskriften.
For barnevern stiller saken seg annerledes. Det er uklart om forslaget legger opp til skikkethetsvurdering i de nye barnevernsfaglige masterne eller ikke, da det for oss synes å være uoverensstemmelse mellom utkast til forskrift og høringsnotat. I utkast til forskrift står barnevernsfaglige mastere nevnt under hvilke studier som omfattes av skikkethetsvurdering (§ 1, punkt 4.). I beskrivelsen av forslaget i høringsnotatet står det at videreutdanninger for barnevernsansatte ikke kvalifiserer for en ny yrkesvei og dermed ikke skal underlegges skikkethetsvurdering. De to nye masterne innen barnevernsfaglig arbeid; master i barnevern og master i barnevernsarbeid vil dermed, slik vi forstår det, stille ulikt når det gjelder skikkethetsvurdering;
- Master i barnevernsarbeid vil kunne kvalifisere for en ny yrkesvei i det opptakskravet til utdanningen omfatter flere ulike grunnutdanninger (som for eksempel helsefaglig, pedagogisk eller samfunnsvitenskapelige utdanninger). Noen av utdanningene som kvalifiserer til opptak har ikke skikkethetsvurdering.
- Master i barnevern som bygger på bachelor i barnevern, har mange likhetstrekk med master i barnevernsarbeid, men hvis vi forstår høringsforslaget riktig vil dette studiet ikke falle inn under forskriftens bestemmelse om hvilke studier som omfattes.
Vi stiller spørsmål ved om lovforslaget lager et utilsiktet hull i det sikkerhetsnettet forskriften skal være for sårbare grupper. Det er i hvert fall to grunner til dette;
Den første handler om de argumenter som departementet selv beskriver tydelig i høringsnotatet: «Det at en student gjennom sin grunnutdanning er funnet skikket, betyr ikke nødvendigvis at vedkommende fremdeles er skikket når videreutdanningen igangsettes». Her poengteres det at det kan gå år imellom og at nye forhold kan oppstå. Skikkethet er med andre ord «ferskvare», man kan få både rusproblemer og psykiske lidelser etter endt profesjonsutdanning. I departementets vurdering står det videre at «Skikkethetsvurdering kan være viktig i de utdanningene hvor studenten kommer i kontakt med sårbare grupper.»
I Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern, står følgende;
Praksisstudier kan benyttes for å oppnå læringsutbyttene i forskriften. Dersom praksisstudier eller andre former for samarbeid med praksisfeltet og veiledning av kandidater skal benyttes må det inngås samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.
Den andre grunnen er knyttet til begrunnelse om at de fleste barnevernsansatte vil være ansatt i sektoren. Master i barnevern krever ikke et ansettelsesforhold for å få opptak. Det betyr at det i praksis blir et hull her. Man kan bli avskjediget som barnevernansatt i en kommunal barneverntjeneste med for eksempel et alvorlig rusproblem eller en alvorlig psykisk lidelse som avskjedigelsesgrunn. Dette vil ikke hindre vedkommende i å få opptak til masterstudiet og til praksis med sårbare grupper.
At profesjonsutdanningene barnevernspedagog og sosionom ikke har autorisasjon, forsterker behovet for at videreutdanninger innenfor sektorene hvor disse yrkesgruppene er sterkt representert innlemmes i forskriften.
Vi ser at det er styrker og svakheter ved begge alternativene til § 3. Noen fagmiljøer vil mene at alternativ 1 er mest relevant, mens andre vil foretrekke alternativ 2. Vi håper den endelige ordlyden vil kunne omfange alle fagmiljøene i like stor grad.
HINN stiller seg bak disse forslagene til endringer og presiseringer.
Etter HINNs syn, er §12 i dagens bestemmelse tilstrekkelig formulert.
HINN mener det er viktig av hensyn til studentene at saksbehandlingstiden i skikkethetssakene går ned, og av den grunn er det mye som taler for å forenkle saksgangen fra dagens totrinnsbehandling. Vi mener det er viktig å beholde den bredt sammensatte fagkompetansen i skikkethetsnemnda i vurderingen av studentenes skikkethet. Institusjonenes nemnd for studentsaker har ikke den samme kompetansen og vil sjelden overprøve den faglige vurderingen fra skikkethetsnemnda. Vi mener derfor at det riktige er å gi skikkethetsnemnda vedtaksmyndighet i skikkethetssakene, og at klageadgangen til felles klagenemnd vil sikre studentenes rettssikkerhet.
Høgskolen i Innlandet
Halvor Gillund Knudsen