Høgskulen på Vestlandet

Høgskulen på Vestlandet (HVL) viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet med forslag til endringer i skikkethetsforskriften, datert 28. oktober 2022 med høringsfrist 28. januar 2023.

HVL har vurdert forslagene i høringsnotatet. Våre kommentarer og innspill følger nedenfor.

HVL ønsker en oppdatering av skikkethetsforskriften velkommen. Vi ser frem til en mer brukervennlig struktur som både vil bedre studentenes rettssikkerhet, og kunne gi økt forståelse for arbeidet med skikkethet også blant de som ikke kjenner feltet godt og arbeider med det til daglig.

HVL støtter at de grunnutdanningene som er foreslått av departementet blir underlagt skikkethetsvurdering. Samtidig vil HVL påpeke at skikkethetsarbeid er ressurskrevende for institusjonene. Når arbeidet øker i omfang, som ved at nye utdanninger blir omfattet av forskriften, vil institusjonene trenge mer ressurser til å gjennomføre arbeidet på en forsvarlig måte.

HVL vil i tillegg foreslå at følgende grunnutdanninger tas inn i skikkethetsforskriften § 1 ved neste revisjon:

· Bachelor idrett, trening og helse https://www.hvl.no/studier/studieprogram/idrett-trening-og-helse/

· Bachelor i Friluftsliv https://www.hvl.no/studier/studieprogram/friluftsliv/

· Årsstudium personlig trener https://www.hvl.no/studier/studieprogram/personlig-trener/

Vi vil også spille inn at det er behov for en mer dynamisk ordning for inkludering av nye utdanninger. Slik det er i dag, går endringer av forskriften tidvis langsommere enn utviklingen av studieporteføljen hos institusjonene. For å sikre forutsigbarhet er det etter vårt syn ikke hensiktsmessig med en ordning som overlater vurderingen til institusjonene i samme grad som for hvilke studier som krever politiattest etter universitets- og høyskoleloven § 4-9 (1). Vi ønsker heller hyppigere oppdateringer av skikkethetsforskriftens uttømmende liste over utdanninger under skikkethetsvurdering.

HVL støtter avgrensningen mot etterutdanninger. Videre støtter vi avgrensningen mot videreutdanninger som ikke medfører en vesentlig endring i stilling, arbeidsoppgaver eller hvilke sårbare grupper yrkesgruppen får kontakt med i forhold til nåværende yrkesutøvelse. HVL mener imidlertid at begrepet «spesialisering» bør presiseres ytterligere i forhold til hvordan det er formulert og begrunnet i høringsnotatet.

Høringsnotatet understreker at det ikke er krav til at videreutdanningen har praksis for at den skal bli underlagt skikkethetsvurdering. En del videreutdanninger har ikke praksis, og i tillegg undervisning som er basert på få fysiske samlinger for studentene. Disse er dårlig egnet for løpende skikkethetsvurdering, og når vitnemål forutsetter skikkethet vil dette kunne kreve endringer i studietilbudet som ikke er tilsiktet eller ønskelig. Vi ber departementet være oppmerksomme på dette i avgrensningen av hvilke videreutdanninger som skal inkluderes.

Videre bør forholdet mellom utdanningsinstitusjonene, arbeidsgiver og eventuell autorisasjonsmyndighet i og etter en skikkethetsprosess klarlegges.

HVL støtter å gjøre skikkethetsforskriften mer brukervennlig og kortfattet ved å slå sammen kriteriene i én bestemmelse, altså alternativ 2 i departementets forslag. Etter vårt syn vil alternativ 1, med sin opplisting av aktuelle utdanninger i andre og tredje ledd, gi en mer tungrodd bestemmelse der de som skal bruke den må lete gjennom paragrafer på en måte som ikke er effektiv eller hensiktsmessig.

HVL er enige med departementet om at studentene har et ansvar for å opplyse skikkasaker, og at de bør informeres om at det vil kunne få betydning for utfallet dersom de ikke bidrar. Dette følger av forvaltningslovens alminnelige saksbehandlingsregler. Samtidig er vi skeptisk til at helseopplysninger er særskilt nevnt som relevant informasjon. Dette er en særskilt kategori av personopplysninger som studentene ikke bør føle seg presset til å dele.

Det er klart at flere studenter under skikkavurdering har helseutfordringer som har innvirkning på deres skikkethet. Samtidig skal ikke utvidet oppfølging og veiledning under særskilt skikkethetsvurdering være behandling. En ordning hvor veiledere og skikkethetsansvarlig skal ha inngående kunnskap om og veilede med hensyn til studentens helse, vil blant annet kunne oppleves grenseoverskridende for studenten, og være utenfor veiledernes kompetanse. Utvidet oppfølging og veiledning skal knytte seg til studentens fungering i yrket – hva som er bakgrunnen for eventuelt manglende skikkethet er ikke avgjørende. HVL anbefaler derfor at det ikke inntas en egen bestemmelse i skikkethetsforskriften som omtaler dokumentasjon, og særlig ikke dersom det tar sikte på helseopplysninger.

HVL støtter endringsforslaget. «Skikkethetsansvarlig» er enklere og mer beskrivende enn dagens begrep.

HVL støtter endringsforslaget, og mener det kan gjøre saksbehandlingen enklere og mer forutsigbar for både studentene, institusjonene og andre.

HVL støtter at den svært nødvendige informasjonsutveksling mellom skikkethetsansvarlige ved ulike institusjoner blir presist og eksplisitt hjemlet.

HVL opplever at det i praksis i liten grad er aktuelt å stille vilkår for gjenopptak av studier. Vi har ikke benyttet denne muligheten så langt. Dette kan bero på at det er vanskelig å se for seg aktuelle vilkår slik skikkethetsvurdering skjer i dag. De fleste studenter er for det første utestengt for relativt korte perioder, som et år eller to. Dette er kortere enn man for eksempel må vente dersom man har brukt opp alle eksamensforsøk i et emne, som etter HVLs eksamensforskrift er fem år. Videre er bakgrunnen for manglende skikkethet oftest av en slik karakter at det er lite annet enn ny løpende skikkethetsvurdering som kan gi institusjonene tegn til at noe vesentlig har endret seg hos studenten.

HVL er positive til en logisk utviding av hvilke utdanninger en utestengelse får konsekvenser for, som baserer seg på en vurdering av hvorvidt det er stort overlapp mellom de sårbare gruppene og om hensynet til deres sikkerhet de vil kreve de samme faglige og personlige egenskaper hos de som skal arbeide med dem.

HVL mener den særskilte faglige kompetansen i skikkethetsnemnda er avgjørende for å oppfylle formålet med skikkethetsforskriften, altså vern av de sårbare gruppene. Videre ser vi at kravet til behandling i lokal nemnd for studentsaker kan medføre at prosessen trekkes unødig langt ut i tid. Vi mener at studentenes rettssikkerhet vil være tilstrekkelig ivaretatt gjennom de rettigheter de har i prosessen i dag, som advokatbistand, og en klagemulighet til Felles klagenemnd. HVL støtter derfor det tredje alternativet som er skissert i høringsnotatet, altså at skikkethetsnemnda får vedtaksmyndighet. Vi ber også departementet vurdere behovet for medlemmer med bakgrunn fra utdanninger under skikkethetsvurdering i Felles klagenemnd.

Basert på vedtak og uttalelser fra Felles klagenemnd, opplever vi at det i praksis ikke er mulig å unnlate å gi tilbud om utvidet veiledning. Vi ser dette som svært uheldig. Som før nevnt har mange studenter under skikkethetsvurdering helseutfordringer. Hva disse helseutfordringene består i og hvordan de kan avhjelpes, har ikke utdanningsinstitusjonene kompetanse eller mandat til å gå inn i. Det kan oppleves mest som meningsløst og utfordrende både for student og veileder å skulle gi tilbud om utvidet veiledning til studenter med store helseutfordringer. Når de som har kompetanse på denne type utvidet veiledning for eksempel ser i vurderingssamtalen at de ikke får respons fra studenten, får utelukkende negativ respons, eller på annen måte ikke kommer i posisjon til å gi utvidet oppfølging og veiledning, burde det være en reell mulighet for å kunne dokumentere dette og ta saken videre. Behovet for å ta saken raskt videre til skikkethetsnemnden forsterkes når studentene fremstår slik at det ikke bare er uforsvarlig å sende dem ut i praksis, men at de også kan være belastende for læringsmiljøet ved institusjonen. Det bør heller ikke være slik at det har stor betydning om studenter som først har fremstått som åpenbart ikke mulige å veilede, «ombestemmer» seg når saken sendes til nemnd. Dersom utvidet oppfølging og veiledning skal være vellykket, mener vi det vil kreve reell motivasjon fra studenten, og ikke utelukkende være noe de er presset til å gjennomføre.

HVL ber følgelig departementet om en klargjøring av gjeldende rett, og hvor terskelen for «åpenbart» skal ligge slik at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse.

Lengden på utestengelsesperioden er en skjønnsmessig vurdering. Det er en vanskelig øvelse å spå endring i forhold og egenskaper som medfører manglende skikkethet. HVL ber departementet vurdere om det kan settes opp noen tydelige kriterier eller momenter for vurderingen.

Vi opplever at bruken av begrepet «uskikket» også om politiattestsaker skaper forvirring, både i sektoren og i retten. I sektoren har man stort sett valgt å se bort fra at begrepet brukes i politiattestsaker og skrevet det om – men dette har Felles klagenemnd fått kritikk for av lagmannsretten. Det er behov for å se på dette begrepet ved revisjon av universitets- og høyskoleloven, og endre til noe som ikke skaper forvirring og samtidig ivaretar rettssikkerhet.

HVL stiller spørsmål ved om økt vektlegging av studenters rettigheter kan ha forskjøvet balansen mot vernet av de sårbare gruppene. Arbeid med sårbare grupper krever egnethet, det er økende bevissthet rundt dette. Parallelt er dagens studenter blitt mer rettighetsbevisste. Vi opplever også at ansvaret for utvidet oppfølging og veiledning i for stor grad legges på institusjonene. Som nevnt over krever vellykket veiledning at studentene er motivert, og at de selv tar stor grad av ansvar for å gjennomgå den nødvendige endring for å bli skikket til yrket.

Særskilt skikkethetsvurdering kan oppleves belastende for studentene, og utestenging er inngripende. Vi mener likevel det er viktig å understreke at det er ikke en rettighet å få arbeide med ansvar for sårbare grupper. Formålet med skikkethetsforskriften er nettopp vern av disse gruppene.