Vi viser til «Høring - Forslag om endringer i skikkethetsforskriften», samt høringsnotatet fra Kunnskapsdepartementet, datert 28. oktober 2022.
Saken er grundig behandlet ved NMBU og innspillene og kommentarene som omhandler veterinær- og dyrepleierutdanningene er utarbeidet av Veterinærhøgskolen, Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap og leder av NMBUs skikkethetsnemnd. Saken har også vært behandlet i universitetets studieutvalg.
Høringsnotatet inneholder blant annet forslag om at forskriften også skal omfatte veterinær- og dyrepleieutdanningene under § 1. Virkeområde , pkt. 9. I høringsnotatet står det: « Departementet slutter seg til vurderingene til NMBU. Veterinærer og dyrepleiere vil i sitt arbeid lett komme i kontakt med sårbare grupper. Studentene kommer i kontakt med dyreeiere og deres dyr, blant annet i praksisperioder i løpet av studiet » (s. 8). Vi støtter fullt ut at forskriften også skal omfatte veterinær- og dyrepleieutdanningene. Våre innspill er som følger:
Saken er grundig behandlet ved NMBU og innspillene og kommentarene som omhandler veterinær- og dyrepleierutdanningene er utarbeidet av Veterinærhøgskolen, Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap og leder av NMBUs skikkethetsnemnd. Saken har også vært behandlet i universitetets studieutvalg.
Høringsnotatet inneholder blant annet forslag om at forskriften også skal omfatte veterinær- og dyrepleieutdanningene under § 1. Virkeområde , pkt. 9. I høringsnotatet står det: « Departementet slutter seg til vurderingene til NMBU. Veterinærer og dyrepleiere vil i sitt arbeid lett komme i kontakt med sårbare grupper. Studentene kommer i kontakt med dyreeiere og deres dyr, blant annet i praksisperioder i løpet av studiet » (s. 8). Vi støtter fullt ut at forskriften også skal omfatte veterinær- og dyrepleieutdanningene. Våre innspill er som følger:
Om § 1 Virkeområde
I forslaget er de to utdanningene på Veterinærhøgskolen, NMBU, samlet i ett punkt 9. Veterinær- og dyrepleieutdanning. Vi mener de bør stå med hvert sitt punkt på linje med andre utdanninger. Dette er to separate profesjons-utdanninger, på samme måte som for eksempel lege og sykepleier, eller tannlege og tannpleier. Vi foreslår følgende:
Om § 2 Formålet med skikkethetsvurderingen og § 3 Vurderingskriterier
Vi foreslår å erstatte begrepet «dyrepasienter» med «dyr» da studenter i løpet av sin utdanning også kommer i kontakt med friske dyr som ikke er pasienter. «Dyr» vil også inkludere «dyrepasienter».
I forslag til § 2 står det:
«En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyrepasienter, klienter, dyreeiere, reisende, seg selv eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket.»
Også i § 3 (begge alternativer) anvendes formuleringen «… som utgjøre en fare for liv… til… dyrepasienter». Ovenfornevnte setningen kan forkortet leses slik:
«En student som utgjør en mulig fare for liv … til de … dyrepasienter … studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket.»
Da det gjelder andre regler for behandling av dyr (bl.a. avlivning) vil denne formuleringen, slik den lyder i forslaget, kunne forstås som at en student kan bli funnet ikke skikket til yrket dersom studenten deltar i virksomheter knyttet direkte til yrket hvor det er fare for dyrenes liv selv om aktiviteten er både faglig forsvarlig og etisk riktig.
Vi legger til grunn at kriteriene skal vurderes opp mot det særegne ved veterinær- og dyrepleieryrkene og -utdanningene (se 4.2. Departementets vurderinger og forslag og utdyping av § 3 annet alternativ, s. 15 i høringsnotatet). Det er viktig å få inn en ordlyd i forskriften som tydeliggjør at studenter som kommer i kontakt med dyr i sin utdanning er uskikket dersom de utgjør en fare for dyrs helse og velferd ved å påføre dyra unødig påkjenning og belastning, samtidig som bestemmelsene ikke er til hinder for forsvarlig faglig aktivitet. Det vil også kunne være andre studenter enn veterinær- og dyrepleierstudenter som kommer i kontakt med dyr i sin utdanning, blant annet på lærerutdanning i naturbruk.
En måte å ivareta hensynet til dyr som sårbar gruppe i forskriften, samtidig som det ikke er til hinder for faglig forsvarlig aktivitet som avliving, kan være å fjerne begrepet «dyrepasienter» fra første del av § 2 og i stedet spesifiser dette med et tillegg (markert med rødt i forslaget under).
Videre, for å spesifisere hensynet til dyr som sårbar gruppe i forskriften, må det i § 3 Alternativ 1 spesifiseres hvilke utdanninger dette gjelder (markert med rødt i forslaget under). Ved å gjøre denne endringen kan også begrepet «dyrepasient» i forslaget § 3 Alternativ 1 Vurderingskriteriet g) fjernes.
En skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige
forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for
liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere,
barnehagebarn, elever, dyrepasienter, klienter, dyreeiere, reisende, seg selv eller
andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under
fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket.
En student som utgjør en fare for dyrs helse og velferd ved å påføre dyra unødig
påkjenning og belastning, er ikke skikket for yrket.
En student er uskikket i utdanningene som nevnt i § 1 hvis ett eller flere av
følgende kriterier er oppfylt på en måte som utgjør en mulig fare for liv, fysisk
eller psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de pasienter, brukere,
barnehagebarn, elever , dyrepasienter , klienter, dyreeiere, reisende, seg selv, eller
andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under
fremtidig yrkesutøvelse.
For utdanningene som nevnt i § 1 nr. 2 (Lærerutdanning naturbruk), 9 (Veterinær) [1] og 10 (Dyrepleier) 1 er studenten også uskikket hvis følgende kriterier er oppfylt:
NMBU støtter dermed forslag § 3 Alternativ 1.
I forslag til § 2 står det:
«En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyrepasienter, klienter, dyreeiere, reisende, seg selv eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket.»
Også i § 3 (begge alternativer) anvendes formuleringen «… som utgjøre en fare for liv… til… dyrepasienter». Ovenfornevnte setningen kan forkortet leses slik:
«En student som utgjør en mulig fare for liv … til de … dyrepasienter … studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket.»
Da det gjelder andre regler for behandling av dyr (bl.a. avlivning) vil denne formuleringen, slik den lyder i forslaget, kunne forstås som at en student kan bli funnet ikke skikket til yrket dersom studenten deltar i virksomheter knyttet direkte til yrket hvor det er fare for dyrenes liv selv om aktiviteten er både faglig forsvarlig og etisk riktig.
Vi legger til grunn at kriteriene skal vurderes opp mot det særegne ved veterinær- og dyrepleieryrkene og -utdanningene (se 4.2. Departementets vurderinger og forslag og utdyping av § 3 annet alternativ, s. 15 i høringsnotatet). Det er viktig å få inn en ordlyd i forskriften som tydeliggjør at studenter som kommer i kontakt med dyr i sin utdanning er uskikket dersom de utgjør en fare for dyrs helse og velferd ved å påføre dyra unødig påkjenning og belastning, samtidig som bestemmelsene ikke er til hinder for forsvarlig faglig aktivitet. Det vil også kunne være andre studenter enn veterinær- og dyrepleierstudenter som kommer i kontakt med dyr i sin utdanning, blant annet på lærerutdanning i naturbruk.
En måte å ivareta hensynet til dyr som sårbar gruppe i forskriften, samtidig som det ikke er til hinder for faglig forsvarlig aktivitet som avliving, kan være å fjerne begrepet «dyrepasienter» fra første del av § 2 og i stedet spesifiser dette med et tillegg (markert med rødt i forslaget under).
Videre, for å spesifisere hensynet til dyr som sårbar gruppe i forskriften, må det i § 3 Alternativ 1 spesifiseres hvilke utdanninger dette gjelder (markert med rødt i forslaget under). Ved å gjøre denne endringen kan også begrepet «dyrepasient» i forslaget § 3 Alternativ 1 Vurderingskriteriet g) fjernes.
En skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige
forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for
liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere,
barnehagebarn, elever, dyrepasienter, klienter, dyreeiere, reisende, seg selv eller
andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under
fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket.
En student som utgjør en fare for dyrs helse og velferd ved å påføre dyra unødig
påkjenning og belastning, er ikke skikket for yrket.
En student er uskikket i utdanningene som nevnt i § 1 hvis ett eller flere av
følgende kriterier er oppfylt på en måte som utgjør en mulig fare for liv, fysisk
eller psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de pasienter, brukere,
barnehagebarn, elever , dyrepasienter , klienter, dyreeiere, reisende, seg selv, eller
andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under
fremtidig yrkesutøvelse.
For utdanningene som nevnt i § 1 nr. 2 (Lærerutdanning naturbruk), 9 (Veterinær) [1] og 10 (Dyrepleier) 1 er studenten også uskikket hvis følgende kriterier er oppfylt:
NMBU støtter dermed forslag § 3 Alternativ 1.
Om § 7 Institusjonsansvarlig Skikkethetsansvarlig
NMBU støtter forslaget om endring av betegnelsen «institusjonsansvarlig» til «skikkethetsansvarlig» som ansvarlig for skikkethetsvurderingen.
Om § 10 presiseringer i retten til utvidet veiledning og oppfølging og informasjonsdeling på tvers av utdanningsinstitusjoner
NMBU støtter forslagene til endringer.
Andre tilbakemeldinger
Departementet ber om innspill til noen andre områder i dagens forskrift knyttet deling av opplysninger mellom institusjoner, vilkår for gjennomtak ved utestengelse fra en utdanning og konsekvenser for andre «tilsvarende» utdanninger samt to trinnsbehandling i skikkethetssaker.
Deling av opplysninger (kap 8)
NMBU støtter forslaget om å forskriftsfeste gjeldende praksis om deling av opplysninger om skikkethetssaker med skikkethetsansvarlig ved andre institusjoner, slik det kommer til uttrykk i § 9 siste ledd.
Vilkår for gjenopptak av utdanningen ved utestengelse (kap 9)
NMBU har få saker som har endt med utestengelse fra utdanningen og har ingen erfaringer med vedtak som inneholder vilkår for gjennomtak av utdanningen.
Tilsvarende utdanninger (kap 10)
Å bli vurdert som uskikket til en utdanning er en stor belastning og får omfattende konsekvenser for en students frie valg av utdanning og bruk av denne. For å i varta studentens rettsikkerhet må dette gå tydelig fram av vedtaket om utestengelse hvilke andre utdanninger utestengelsen gjelder for. Forskriften må derfor være utformet slik at den gir grunnlag for å definere hva som «tilsvarende» utdanninger en utestengelse skal gjelde for.
NMBU støtter forslag til ny formulering i § 11, siste avsnitt «Vedtak om utestenging fra en utdanning …». Formuleringen innebærer en viktig presisering mht. begrepet «tilsvarende utdanninger».
Dagens ordning med totrinnsbehandling
Departementet har tre alternative modeller for saksbehandlingen av saker om skikkethet og i innspillene til vårt høringssvar gis det ulike vurderinger av disse og vi velger å innlemme alle i vårt høringssvar.
Det er få saker som behandles i Skikkethetsnemnda og Klagenemnda ved NMBU. Dagens ordning med en to trinnsbehandling fungerer etter administrasjonenes vurdering godt. Skikkethetsnemnda er sammensatt med medlemmer som har god faglig kompetanse og kjennskap til den profesjonen studenten skal vurderes ut fra. Ut fra våre erfaringer er det ikke behov for å gjøre endringer forskriften på dette området.
NMBUs klagenemnd har sendt inn et eget høringssvar til departementet og skriver bl.a.: Vi vurderer departementets alternativ to som mest hensiktsmessig. Riktig nok har nemndene for studentsaker ikke nødvendigvis fagkompetanse på den enkelte students fagområde. Til gjengjeld hardisse nemndene betydelig erfaring i rettighets-håndtering og vurderinger av personlige forhold. Dessuten er det nærliggende å anta at nemndene for studentsaker vil innkalle fagpersoner for å bidra med fagkunnskap i det omfang nemnda finner behov for. Trolig er alternativ to den billigste løsningen for institusjonene.
Leder av NMBUs skikkethetsnemnd og fagmiljøene på Veterinærhøgskolen og Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap har i sitt innspill til NMBUs høringssvar, vurdert alternativ tre som det mest hensiktsmessige. Dette fordi den, av de tre alternativene som er skissert, innebærer en forenkling ved å gi skikkethets-nemnda vedtaksmyndighet i skikkethetssaker, slik at skikkethetssaker fortsatt behandles i en særskilt nemnd med bred sammensetning. Dette forslaget innebærer at skikkethetssakene behandles i kun én instans. Samtidig vil nemnda besitte tilstrekkelig stor grad av faglig tyngde til å vurdere studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i det yrket vedkommende utdanner seg til. Alternativ tre vil imidlertid innebære at studenten mister muligheten til å legge frem sine synspunkter for en rådgivende nemnd uten vedtaksmyndighet (i dag er skikkethetsnemnda rådgivende til klagenemnda ved NMBU som fatter vedtak).
Deling av opplysninger (kap 8)
NMBU støtter forslaget om å forskriftsfeste gjeldende praksis om deling av opplysninger om skikkethetssaker med skikkethetsansvarlig ved andre institusjoner, slik det kommer til uttrykk i § 9 siste ledd.
Vilkår for gjenopptak av utdanningen ved utestengelse (kap 9)
NMBU har få saker som har endt med utestengelse fra utdanningen og har ingen erfaringer med vedtak som inneholder vilkår for gjennomtak av utdanningen.
Tilsvarende utdanninger (kap 10)
Å bli vurdert som uskikket til en utdanning er en stor belastning og får omfattende konsekvenser for en students frie valg av utdanning og bruk av denne. For å i varta studentens rettsikkerhet må dette gå tydelig fram av vedtaket om utestengelse hvilke andre utdanninger utestengelsen gjelder for. Forskriften må derfor være utformet slik at den gir grunnlag for å definere hva som «tilsvarende» utdanninger en utestengelse skal gjelde for.
NMBU støtter forslag til ny formulering i § 11, siste avsnitt «Vedtak om utestenging fra en utdanning …». Formuleringen innebærer en viktig presisering mht. begrepet «tilsvarende utdanninger».
Dagens ordning med totrinnsbehandling
Departementet har tre alternative modeller for saksbehandlingen av saker om skikkethet og i innspillene til vårt høringssvar gis det ulike vurderinger av disse og vi velger å innlemme alle i vårt høringssvar.
Det er få saker som behandles i Skikkethetsnemnda og Klagenemnda ved NMBU. Dagens ordning med en to trinnsbehandling fungerer etter administrasjonenes vurdering godt. Skikkethetsnemnda er sammensatt med medlemmer som har god faglig kompetanse og kjennskap til den profesjonen studenten skal vurderes ut fra. Ut fra våre erfaringer er det ikke behov for å gjøre endringer forskriften på dette området.
NMBUs klagenemnd har sendt inn et eget høringssvar til departementet og skriver bl.a.: Vi vurderer departementets alternativ to som mest hensiktsmessig. Riktig nok har nemndene for studentsaker ikke nødvendigvis fagkompetanse på den enkelte students fagområde. Til gjengjeld hardisse nemndene betydelig erfaring i rettighets-håndtering og vurderinger av personlige forhold. Dessuten er det nærliggende å anta at nemndene for studentsaker vil innkalle fagpersoner for å bidra med fagkunnskap i det omfang nemnda finner behov for. Trolig er alternativ to den billigste løsningen for institusjonene.
Leder av NMBUs skikkethetsnemnd og fagmiljøene på Veterinærhøgskolen og Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap har i sitt innspill til NMBUs høringssvar, vurdert alternativ tre som det mest hensiktsmessige. Dette fordi den, av de tre alternativene som er skissert, innebærer en forenkling ved å gi skikkethets-nemnda vedtaksmyndighet i skikkethetssaker, slik at skikkethetssaker fortsatt behandles i en særskilt nemnd med bred sammensetning. Dette forslaget innebærer at skikkethetssakene behandles i kun én instans. Samtidig vil nemnda besitte tilstrekkelig stor grad av faglig tyngde til å vurdere studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i det yrket vedkommende utdanner seg til. Alternativ tre vil imidlertid innebære at studenten mister muligheten til å legge frem sine synspunkter for en rådgivende nemnd uten vedtaksmyndighet (i dag er skikkethetsnemnda rådgivende til klagenemnda ved NMBU som fatter vedtak).
Vurdering av risiko. Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget om å innlemme veterinær- og dyrepleierutdanningene i skikkethets-forskriften vil få både økonomiske og administrative konsekvenser ved NMBU. Siden NMBU allerede har erfaring med skikkethetsvurderinger og en etablert skikkethetsnemnd, har vi ett godt utgangspunkt for å følge opp de foreslåtte endringene og etablere gode ordninger framover.
[1] Jf. Vårt høringssvar under Om §1 Virkeområde, se side 1.
[1] Jf. Vårt høringssvar under Om §1 Virkeområde, se side 1.