Vi viser til brev fra Kunnskapsdepartementet 28. oktober 2022 med invitasjon til å avgi høringssvar om forslag til endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften).
Høringssvaret fra VID vitenskapelige høgskole følger samme struktur som høringsnotatet.
Forslag om nye utdanninger i skikkethetsforskriften
VID vitenskapelige høgskole støtter å innlemme de foreslåtte utdanningene i forskriften. Dersom en yrkesgruppe kommer i kontakt med sårbare grupper, bør disse utdanningene inkluderes i forskriften.
Skikkethetsvurderingens relevans for en utdanning bør avgjøres ut fra behovet for å ivareta brukerne/mottakerne av profesjonens praksis. Familieterapiutdanninger som har sluttbrukere i sårbare livssituasjoner eller grupper som i seg selv er sårbare, som barn eller eldre, bør derfor omfattes av skikkethetsvurderingen.
Høgskolen stiller seg positiv til at ettårig praktisk-teologisk utdanning omfattes av skikkethetsforskriften. Særlig fordi kvalifikasjonsforskriften for prester åpner for en alternativ utdanningsvei til prest, der «grunnutdanningen» ikke nødvendigvis faller under skikkethetsforskriften. Høgskolen mener også at de nye mastergradsutdanningene som kvalifiserer til prestetjeneste, uten å være full profesjonsutdannelse, men der hvor praktisk teologisk utdanning er integrert i et 90- eller 120 studiepoengs masterutdanningsløp, også må omfattes av skikkethetsforskriften.
Videre ønsker vi også å inkludere diakon- og kateketutdanninger i skikkethetsforskriften. Kvalifikasjonskravene for begge yrker åpner for å kvalifisere seg til diakon eller kateket gjennom en mastergrad uten at man nødvendigvis har en skikkethetsvurdert utdanning i bunn. Diakoner og kateketer jobber med de samme sårbare gruppene som sykepleier/ lærer/sosionom/prest.
En mulig formulering i § 1 nr. 23 kan være: «profesjonsutdanning i teologi/ettårig utdanning i praktisk teologi/mastergradsutdanninger med integrert utdanning i praktisk teologi/mastergradsutdanninger i diakoni og kirkelig undervisning (kateket)».
Etter- og videreutdanninger
VID vitenskapelige høgskole støtter at det skal foretas skikkethetsvurdering i videreutdanninger som fører til en spesialisering, og som bygger på utdanninger som allerede er innlemmet i forskriften.
I høringsnotatet står det at dersom en student blir vurdert som uskikket i videreutdanning, er det opp til arbeidsgiver eller eventuelt autorisasjonsmyndigheter å vurdere om personen er skikket til å fortsette å arbeide innenfor det yrket som grunnutdanningen kvalifiserer til. Det bør presiseres hvordan dette skal fanges opp. Høgskolen har taushetsplikt i skikkethetssaker. Kunnskapsdepartementet må presisere om det forventes at høgskolen skal melde fra til arbeidsgiver og/eller autorisasjonsmyndighet om slike saker.
Kriterier for skikkethetsvurderingen
VID vitenskapelige høgskole støtter å samle vurderingskriteriene i en paragraf (alternativ 2). Vi mener dette forslaget fremstår mest oversiktlig. Skikkethetsvurdering er i sum en helhetsvurdering, og selv om noen av kriteriene alene ikke nødvendigvis gjør en kandidat uskikket for et spesifikt yrke, kan de spille en rolle for helhetsbildet.
Dokumentasjonskrav – studentens medvirkning
Høgskolen støtter en bestemmelse om at det kan få betydning for utfallet av saken hvis studenten etter oppfordring ikke legger frem relevant dokumentasjon i en sak som gjelder om studenten er skikket for et yrke.
Institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering
VID vitenskapelige høgskole støtter å endre navn fra «institusjonsansvarlig» til «skikkethetsansvarlig».
Behandling hos institusjonsansvarlig
VID vitenskapelige høgskole er enig i at forslaget til ny § 9 er mer nyansert, bedre og tydeligere beskrevet, og at det er ryddig å dele det opp i flere ledd.
Deling av opplysninger mellom utdanningsinstitusjoner
Høgskolen er enig i at opplysninger bør kunne deles, og det bør presiseres at opplysninger kun skal kunne deles mellom skikkethetsansvarlige og bare når det er nødvendig.
Vilkår for gjenopptak av utdanningen ved utestenging
VID vitenskapelige høgskole har ikke erfaring med bruk av vilkår i skikkethetssaker. Høgskolen legger til grunn at dersom det skal brukes, bør skikkethetsansvarlig ta avgjørelsen.
«Tilsvarende utdanninger»
VID vitenskapelige høgskole slutter seg til forslag om at utestengningsvedtak bør få konsekvenser for opptak ved andre utdanninger/ utdanningsinstitusjoner. Ordlyden i forskriften bør imidlertid være tydelig på hva som regnes som tilsvarende utdanninger, slik at bestemmelsen praktiseres likt.
Totrinnsbehandling i skikkethetssaker
Skikkethetssaker er alvorlige, både for studenten og for å beskytte de gruppene studenten eventuelt vil møte i arbeid. Det er derfor viktig med en grundig behandling. Høgskolen ønsker derfor å beholde ordningen med skikkethetsnemnd, hvor det sitter både jurist og fagpersoner innenfor de ulike fagområdene. Vi mener dagens ordning best sikrer en grundig behandling.
Dersom raskere saksbehandling skal gis avgjørende betydning, støtter vi alternativet hvor skikkethetsnemnda får beslutningsmyndighet, framfor at sakene skal gå rett til nemnd for studentsaker.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemming av nye utdanninger, inkludert videreutdanninger, vil medføre merarbeid for VID vitenskapelige høgskole. Ellers ser vi ikke at de foreslåtte endringene vil medføre andre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
prorektor for utdanning
Høringssvaret fra VID vitenskapelige høgskole følger samme struktur som høringsnotatet.
Forslag om nye utdanninger i skikkethetsforskriften
VID vitenskapelige høgskole støtter å innlemme de foreslåtte utdanningene i forskriften. Dersom en yrkesgruppe kommer i kontakt med sårbare grupper, bør disse utdanningene inkluderes i forskriften.
Skikkethetsvurderingens relevans for en utdanning bør avgjøres ut fra behovet for å ivareta brukerne/mottakerne av profesjonens praksis. Familieterapiutdanninger som har sluttbrukere i sårbare livssituasjoner eller grupper som i seg selv er sårbare, som barn eller eldre, bør derfor omfattes av skikkethetsvurderingen.
Høgskolen stiller seg positiv til at ettårig praktisk-teologisk utdanning omfattes av skikkethetsforskriften. Særlig fordi kvalifikasjonsforskriften for prester åpner for en alternativ utdanningsvei til prest, der «grunnutdanningen» ikke nødvendigvis faller under skikkethetsforskriften. Høgskolen mener også at de nye mastergradsutdanningene som kvalifiserer til prestetjeneste, uten å være full profesjonsutdannelse, men der hvor praktisk teologisk utdanning er integrert i et 90- eller 120 studiepoengs masterutdanningsløp, også må omfattes av skikkethetsforskriften.
Videre ønsker vi også å inkludere diakon- og kateketutdanninger i skikkethetsforskriften. Kvalifikasjonskravene for begge yrker åpner for å kvalifisere seg til diakon eller kateket gjennom en mastergrad uten at man nødvendigvis har en skikkethetsvurdert utdanning i bunn. Diakoner og kateketer jobber med de samme sårbare gruppene som sykepleier/ lærer/sosionom/prest.
En mulig formulering i § 1 nr. 23 kan være: «profesjonsutdanning i teologi/ettårig utdanning i praktisk teologi/mastergradsutdanninger med integrert utdanning i praktisk teologi/mastergradsutdanninger i diakoni og kirkelig undervisning (kateket)».
Etter- og videreutdanninger
VID vitenskapelige høgskole støtter at det skal foretas skikkethetsvurdering i videreutdanninger som fører til en spesialisering, og som bygger på utdanninger som allerede er innlemmet i forskriften.
I høringsnotatet står det at dersom en student blir vurdert som uskikket i videreutdanning, er det opp til arbeidsgiver eller eventuelt autorisasjonsmyndigheter å vurdere om personen er skikket til å fortsette å arbeide innenfor det yrket som grunnutdanningen kvalifiserer til. Det bør presiseres hvordan dette skal fanges opp. Høgskolen har taushetsplikt i skikkethetssaker. Kunnskapsdepartementet må presisere om det forventes at høgskolen skal melde fra til arbeidsgiver og/eller autorisasjonsmyndighet om slike saker.
Kriterier for skikkethetsvurderingen
VID vitenskapelige høgskole støtter å samle vurderingskriteriene i en paragraf (alternativ 2). Vi mener dette forslaget fremstår mest oversiktlig. Skikkethetsvurdering er i sum en helhetsvurdering, og selv om noen av kriteriene alene ikke nødvendigvis gjør en kandidat uskikket for et spesifikt yrke, kan de spille en rolle for helhetsbildet.
Dokumentasjonskrav – studentens medvirkning
Høgskolen støtter en bestemmelse om at det kan få betydning for utfallet av saken hvis studenten etter oppfordring ikke legger frem relevant dokumentasjon i en sak som gjelder om studenten er skikket for et yrke.
Institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering
VID vitenskapelige høgskole støtter å endre navn fra «institusjonsansvarlig» til «skikkethetsansvarlig».
Behandling hos institusjonsansvarlig
VID vitenskapelige høgskole er enig i at forslaget til ny § 9 er mer nyansert, bedre og tydeligere beskrevet, og at det er ryddig å dele det opp i flere ledd.
Deling av opplysninger mellom utdanningsinstitusjoner
Høgskolen er enig i at opplysninger bør kunne deles, og det bør presiseres at opplysninger kun skal kunne deles mellom skikkethetsansvarlige og bare når det er nødvendig.
Vilkår for gjenopptak av utdanningen ved utestenging
VID vitenskapelige høgskole har ikke erfaring med bruk av vilkår i skikkethetssaker. Høgskolen legger til grunn at dersom det skal brukes, bør skikkethetsansvarlig ta avgjørelsen.
«Tilsvarende utdanninger»
VID vitenskapelige høgskole slutter seg til forslag om at utestengningsvedtak bør få konsekvenser for opptak ved andre utdanninger/ utdanningsinstitusjoner. Ordlyden i forskriften bør imidlertid være tydelig på hva som regnes som tilsvarende utdanninger, slik at bestemmelsen praktiseres likt.
Totrinnsbehandling i skikkethetssaker
Skikkethetssaker er alvorlige, både for studenten og for å beskytte de gruppene studenten eventuelt vil møte i arbeid. Det er derfor viktig med en grundig behandling. Høgskolen ønsker derfor å beholde ordningen med skikkethetsnemnd, hvor det sitter både jurist og fagpersoner innenfor de ulike fagområdene. Vi mener dagens ordning best sikrer en grundig behandling.
Dersom raskere saksbehandling skal gis avgjørende betydning, støtter vi alternativet hvor skikkethetsnemnda får beslutningsmyndighet, framfor at sakene skal gå rett til nemnd for studentsaker.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemming av nye utdanninger, inkludert videreutdanninger, vil medføre merarbeid for VID vitenskapelige høgskole. Ellers ser vi ikke at de foreslåtte endringene vil medføre andre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
prorektor for utdanning