Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) viser til høring Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte 2023-2024. Forslaget inneholder forslag om å
Direktoratet har ingen merknader til første punkt, men ønsker å komme med kommentarer til forslaget om å redusere stipendandelen ved dekning av skolepenger til utdanning utenfor Norden.
Direktoratet registrerer at det ikke er gjennomført en analyse av potensielle konsekvenser av denne endringen. Det er dermed vanskelig å fastslå akkurat hvordan forslaget vil slå ut. Vi kan likevel, basert på rapporter, kunnskap og erfaring, skissere noen mulige effekter av forslaget.
Økte ulikheter i hvem som drar ut
Det er i dag relativt små forskjeller i samfunnsøkonomisk status mellom de studentene som reiser ut og tar en grad i utlandet, og de studentene som tar grad ved norsk institusjon. En studie av Hovdhaugen og Wiers-Jenssen (2021) [1] sammenligner de studentene som tar en hel grad i utlandet og de studentene som tar sin grad i Norge. De finner blant annet at mobile studenter kun i begrenset grad har høyere sosioøkonomisk bakgrunn sammenlignet med de som ikke drar, men at dette varierer mellom ulike fagfelt. En av forklaringene på de små forskjellene mellom gruppene er de norske stipendordningene, som gjør at det ikke bare er de studentene med høy sosioøkonomisk bakgrunn som kan reise ut. En reduksjon av stipend til utenlandsopphold vil ha størst betydning for de som har lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Den foreslåtte endringen kan føre til at studentgruppen som velger å reise ut totalt sett blir mindre, og i tillegg mer homogen med tanke på sosioøkonomisk status.
Konsekvenser for prioriterte samarbeidsland
Departementet mener forslaget om å redusere stipendandelen kan bidra til at flere velger å reise til ikke-engelskspråklige land, da engelskspråklige land (spesielt USA og Australia) også har de høyeste skolepengene.
Samtidig som det er et mål at flere skal reise til ikke-engelskspråklige land, vil høye mobilitetstall til engelskspråklige prioriterte samarbeidsland som USA og Canada, og også til Storbritannia, trolig være viktig og nødvendig i årene framover for å opprettholde og styrke de samlede mobilitetstallene fra Norge. [2] [3] Disse landene står for en stor andel av norske utreisende studenter. Det er uklart hvor store konsekvensene av forslaget vil bli for mobilitet til disse landene; mobiliteten til USA har falt betydelig de siste årene, og vi har enda ikke sett de fulle konsekvensene av Brexit. En utfordring er at det er vanskelig for norske institusjoner å få til utvekslingsavtaler som ikke involverer studieavgift for norske studenter, fordi det ikke er nok studenter som ønsker å studere i Norge til at det blir balanse i avtalene. Endringen vil dermed ikke bare få konsekvenser for helgradsstudenter, men også for utvekslingsstudenter.
Studieavgiftene varierer også i land der de gjennomgående er lavere. I Sør-Korea (ett av regjeringens prioriterte samarbeidsland utenfor Europa) varierer for eksempel prisene for utdanning fra 2500 USD til over 20 000 USD per år. Flere av de største og beste universitetene i de prioriterte samarbeidslandene, og de der flest norske studenter går, har skolepenger på over 72 729 NOK. Den foreslåtte endringen vil derfor også ha konsekvens for mobilitet til de ikke-engelskspråklige prioriterte samarbeidslandene.
Tilbakevirkende kraft og forutsigbarhet
I høringsnotatet står det at forslaget vil gjelde de som allerede er i gang med en utdanning utenfor Norden før studieåret 2023-2024. Det er uheldig at studenter som er i gang med sin utdanning, får endret de finansielle rammene for oppholdet midt i et løp. Det er viktig for studentene at det er forutsigbare rammer slik at de kan ta informerte valg i avgjørelser som kan ha store finansielle konsekvenser. Kunnskapsdepartementet bør vurdere om denne endringen ikke skal gjelde for studenter som allerede har påbegynt en grad.
[1] Hovdhaugen, E., Wiers-Jenssen, J. (2021): Those Who Leave and Those Who Stay: Features of Internationally Mobile vs. Domestic Students
[2] Regjeringens strategi for forsknings- og høyere utdanningssamarbeid med Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA (2021–2027) (2021)
[3] Meld. St. 7 (2020-2021) En verden av muligheter. Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning
Direktoratet har ingen merknader til første punkt, men ønsker å komme med kommentarer til forslaget om å redusere stipendandelen ved dekning av skolepenger til utdanning utenfor Norden.
Direktoratet registrerer at det ikke er gjennomført en analyse av potensielle konsekvenser av denne endringen. Det er dermed vanskelig å fastslå akkurat hvordan forslaget vil slå ut. Vi kan likevel, basert på rapporter, kunnskap og erfaring, skissere noen mulige effekter av forslaget.
Økte ulikheter i hvem som drar ut
Det er i dag relativt små forskjeller i samfunnsøkonomisk status mellom de studentene som reiser ut og tar en grad i utlandet, og de studentene som tar grad ved norsk institusjon. En studie av Hovdhaugen og Wiers-Jenssen (2021) [1] sammenligner de studentene som tar en hel grad i utlandet og de studentene som tar sin grad i Norge. De finner blant annet at mobile studenter kun i begrenset grad har høyere sosioøkonomisk bakgrunn sammenlignet med de som ikke drar, men at dette varierer mellom ulike fagfelt. En av forklaringene på de små forskjellene mellom gruppene er de norske stipendordningene, som gjør at det ikke bare er de studentene med høy sosioøkonomisk bakgrunn som kan reise ut. En reduksjon av stipend til utenlandsopphold vil ha størst betydning for de som har lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Den foreslåtte endringen kan føre til at studentgruppen som velger å reise ut totalt sett blir mindre, og i tillegg mer homogen med tanke på sosioøkonomisk status.
Konsekvenser for prioriterte samarbeidsland
Departementet mener forslaget om å redusere stipendandelen kan bidra til at flere velger å reise til ikke-engelskspråklige land, da engelskspråklige land (spesielt USA og Australia) også har de høyeste skolepengene.
Samtidig som det er et mål at flere skal reise til ikke-engelskspråklige land, vil høye mobilitetstall til engelskspråklige prioriterte samarbeidsland som USA og Canada, og også til Storbritannia, trolig være viktig og nødvendig i årene framover for å opprettholde og styrke de samlede mobilitetstallene fra Norge. [2] [3] Disse landene står for en stor andel av norske utreisende studenter. Det er uklart hvor store konsekvensene av forslaget vil bli for mobilitet til disse landene; mobiliteten til USA har falt betydelig de siste årene, og vi har enda ikke sett de fulle konsekvensene av Brexit. En utfordring er at det er vanskelig for norske institusjoner å få til utvekslingsavtaler som ikke involverer studieavgift for norske studenter, fordi det ikke er nok studenter som ønsker å studere i Norge til at det blir balanse i avtalene. Endringen vil dermed ikke bare få konsekvenser for helgradsstudenter, men også for utvekslingsstudenter.
Studieavgiftene varierer også i land der de gjennomgående er lavere. I Sør-Korea (ett av regjeringens prioriterte samarbeidsland utenfor Europa) varierer for eksempel prisene for utdanning fra 2500 USD til over 20 000 USD per år. Flere av de største og beste universitetene i de prioriterte samarbeidslandene, og de der flest norske studenter går, har skolepenger på over 72 729 NOK. Den foreslåtte endringen vil derfor også ha konsekvens for mobilitet til de ikke-engelskspråklige prioriterte samarbeidslandene.
Tilbakevirkende kraft og forutsigbarhet
I høringsnotatet står det at forslaget vil gjelde de som allerede er i gang med en utdanning utenfor Norden før studieåret 2023-2024. Det er uheldig at studenter som er i gang med sin utdanning, får endret de finansielle rammene for oppholdet midt i et løp. Det er viktig for studentene at det er forutsigbare rammer slik at de kan ta informerte valg i avgjørelser som kan ha store finansielle konsekvenser. Kunnskapsdepartementet bør vurdere om denne endringen ikke skal gjelde for studenter som allerede har påbegynt en grad.
[1] Hovdhaugen, E., Wiers-Jenssen, J. (2021): Those Who Leave and Those Who Stay: Features of Internationally Mobile vs. Domestic Students
[2] Regjeringens strategi for forsknings- og høyere utdanningssamarbeid med Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA (2021–2027) (2021)
[3] Meld. St. 7 (2020-2021) En verden av muligheter. Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning