Høringssvar fra HINN - Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
Høgskolen i Innlandet (HINN) viser til høringsnotat om endring i forskrift om utdanningsstøtte datert 24. oktober 2022. Forslaget har vært på høring ved institusjonen, og det har kommet inn uttalelser fra enkelte fakultet og enheter i fellesadministrasjonen.
Det er ingen stor motstand mot endringene som foreslås, men HINN ønsker å påpeke at endringen i utdanningsstøtte medfører at studenter som ønsker å studere utenfor Norden og EU, vil få betraktelig høyere studielån enn de som legger utenlandsstudiene til Europa.
Et annet moment er hvordan endringen forholder seg til Panorama-strategien (2021-2027). Den omfatter ni land utenfor EU/EØS-området av strategisk betydning for kunnskapssektoren. I denne strategien står det: «bygge opp under og videreutvikle kvaliteten i norske fagmiljøer gjennom samarbeid med noen av verdens viktigste kunnskapsnasjoner på områder av sentral betydning for Norge» . Og videre: «Strategien skal sees som et virkemiddel under Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og som et ledd i oppfølgingen av Stortingsmeldingen om mobilitet (En verden av muligheter — Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning).»
Panorama-landene står for en betydelig del av verdens samlede kunnskapsproduksjon og den forrige regjeringen inngikk bilaterale avtaler på kunnskapsfeltet med disse landene. Panorama-strategien, som knapt er et år gammel, skulle sørge for «en helhetlig og koordinert oppfølging av samarbeidet» . Det kan stilles spørsmål ved hvordan reduksjon av stipendandelen til panoramalandene, bidrar til å øke kunnskapssamarbeidet med en rekke av « av verdens viktigste kunnskapsnasjoner ».
Høgskolen i Innlandet (HINN) viser til høringsnotat om endring i forskrift om utdanningsstøtte datert 24. oktober 2022. Forslaget har vært på høring ved institusjonen, og det har kommet inn uttalelser fra enkelte fakultet og enheter i fellesadministrasjonen.
Det er ingen stor motstand mot endringene som foreslås, men HINN ønsker å påpeke at endringen i utdanningsstøtte medfører at studenter som ønsker å studere utenfor Norden og EU, vil få betraktelig høyere studielån enn de som legger utenlandsstudiene til Europa.
Et annet moment er hvordan endringen forholder seg til Panorama-strategien (2021-2027). Den omfatter ni land utenfor EU/EØS-området av strategisk betydning for kunnskapssektoren. I denne strategien står det: «bygge opp under og videreutvikle kvaliteten i norske fagmiljøer gjennom samarbeid med noen av verdens viktigste kunnskapsnasjoner på områder av sentral betydning for Norge» . Og videre: «Strategien skal sees som et virkemiddel under Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og som et ledd i oppfølgingen av Stortingsmeldingen om mobilitet (En verden av muligheter — Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning).»
Panorama-landene står for en betydelig del av verdens samlede kunnskapsproduksjon og den forrige regjeringen inngikk bilaterale avtaler på kunnskapsfeltet med disse landene. Panorama-strategien, som knapt er et år gammel, skulle sørge for «en helhetlig og koordinert oppfølging av samarbeidet» . Det kan stilles spørsmål ved hvordan reduksjon av stipendandelen til panoramalandene, bidrar til å øke kunnskapssamarbeidet med en rekke av « av verdens viktigste kunnskapsnasjoner ».