Høringsbrev til konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel
Til: Olje- og energidepartementet Fra: Allton AS
Styret i Allton AS har utarbeidet følgende høringsbrev til konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel datert 27.10.2022.
Vi viser til Olje- og energidepartementets høringsbrev av 27.10.2022 og ønsker med dette å inngi høringssvar til Konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.
Styret i Allton AS deler regjeringens engasjement for utvinning av havbunnsmineraler. Utvinning av havbunnsmineraler kan legge grunnlaget for en ny industri i Norge og det kan gi oss nye eksportinntekter i fremtiden. Verden står foran et grønt skifte som kommer til å kreve en rekke mineraler, samtidig som en urolig verden krever av oss at vi utvinner mer av disse i våre nærområder.
Det er likevel viktig at regjeringen stiller strenge krav til både leting og utvinning av mineralene. Det er sårbare og krevende områder utvinning av havbunnsmineraler skal skje på og en ny industri bør bygges opp ved bruk av teknologi som ikke medfører større inngrep og skader på sjøbunnen enn det som er nødvendig. Det finnes i dag leteteknologier som identifiserer forekomster av mineralsamlinger med minimal negativ påvirkning på havmiljøet og regjeringen bør sette kravene og ambisjonene i henhold til dette.
En skånsom produksjon av mineraler på havbunnen forutsetter at det er utviklet teknologier som identifiserer forekomster av mineralsamlinger og unngår blind letevirksomhet som vil kunne være skadelig for sjøbunnen.
Allton har over de siste ti årene investert store private midler til forskning og utvikling av leteteknologi og software som i dag er testet gjennom Atlab prosjektet ledet av NTNU, et konsortium bestående av en rekke ledende norske industriselskaper. Teknologien vil tilføre Norge et verdifullt verktøy til å kartlegge områder på sjøbunnen med store mineralansamlinger og med det redusere leteområder og innvirkning på havbunnen. Teknologien vil i løpet av kort tid bli beskrevet og lansert gjennom vitenskapelige tidsskrifter både i Norge og internasjonalt. Denne teknologien er i dag Norge alene om å ha utviklet og vil ha stor betydning for det grønne skiftet som vi står på trappene til å gjennomføre.
BAKGRUNN FOR STORTINGSMELDING
Utvinning av havbunnsmineraler kan bli en ny og viktig næring for Norge og samtidig bidra til å sikre forsyninger av viktige metaller i fremtiden for å sikre ressurser til å gjennomføre det grønne skiftet. Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, legge til rette for lønnsomt gjenbruk og resirkulering av råvarer, og samarbeide tett med Europa for å sikre kritiske verdikjeder.
Stabil og langsiktig tilgang på råvarer med lavt klima- og miljøfotavtrykk er en forutsetning for å utvikle en grønn industri. Behovet for mineraler og metaller vil øke i takt med omstillingen fra fossil til fornybar energi og prisene vil øke. Flere av de kritiske mineralene er allerede en knapphetsfaktor globalt. I EA har advart om at verdens klimaambisjoner ikke står i forhold til tilgangen på kritiske mineraler som er nødvendige for å gjennomføre det grønne skiftet med dagens teknologier.
Det er derfor viktig å sikre norsk industris tilgang til kritiske råvarer, med hovedvekt på gjenvinning og økt aktivitet og verdiskapning i norsk mineralnæring og opprettholde ambisjonen om at den blir verdens mest bærekraftige mineralproduksjon. Nordisk geologiske undersøkelse hevder i 2021 at Norden kan sikre forsyning av nesten samtlige metaller og mineraler som er nødvendig for det grønne skiftet.
Denne mineralrikdommen kan gi bærekraftig økonomisk vekst og arbeidsplasser i ulike deler av industrien, og samtidig gi Norge og andre land tilgang til kritiske mineraler utvunnet etter høye standarder for bærekraft, etikk og miljø. I tillegg kommer muligheten for økonomisk lønnsom mineralvirksomhet på havbunnen på norsk sokkel.
GEO-POLITISKE FAKTORER MED INNVIRKNING OG RISK FOR FORSYNINGSKJEDEN GLOBALT
Før vi vurderer mulighetene for mineralvirksomhet på havbunnen på norsk sokkel, er det viktig å forstå den globale forsyningskjeden av grønne mineraler og hvordan denne styres.
Kina og Den demokratiske republikken Kongo dominerer i dag produksjonen av grønne mineraler som nikkel, kobolt, kobber, litium og REE (titan, silisium og grafitt). Med dette dominerer Kina forsyningskjedene av de viktigste mineralkildene som vesten er fullstendig avhengig av for å realisere det grønne skiftet. Kinas kontroll over en så vesentlig del av mineralforsyningene er et globalt politisk problem.
Det faktum at en så stor del av verdens mineralutvinning skjer utenfor Europa reduserer forutsigbarheten på tilgang av mineraler i Norge og Europa. Kinas dominans og kontroll av forsyningskjedene er en reell trussel for vesten og det grønne skiftet. Det faktum at Kina kontrollerer en så stor del av forsyningskjeden for grønne mineraler vil bli et globalt politisk problem, skriver professor Arne Nygaard i Klassekampen mandag 10. oktober 2022.
Det internasjonale energibyrået, IEA, sier i sin rapport «The role of critical minerals in clean energy transitions» at Kina vil innta rollen som den dominerende stormakt innen både mineralutvinning og prosessering relatert til elektrifisering og digitalisering og med det kunne lede Europa og USA inn i en kritisk avhengighet av kinesisk mineralforsyning for å kunne gjennomføre det grønne skiftet.
Det åpenbart eksisterende maktforholdet mellom Kina og øvrige produsenter av mineraler kritiske for gjennomføringen av det grønne skiftet og må vurderes som en betent politisk maktfaktor kontrollert av Kina om ikke Europa og USA er i stand til å finne egne løsninger for mineralproduksjon som kan sikre selvforsyning tilstrekkelig over tiår som grunnlag for det grønne skiftet.
Verdensbanken estimerer at produksjon av kobolt, grafitt og litium må øke med ca. 450% innen 2050 for å dekke etterspørsel etter batterikapasitet og annen grønn teknologi. Mer enn 70% av produksjonen av kobolt, grafitt og REE foregår i korrupte og ustabile stater hvilket understreker den store usikkerheten som er linket til elektrifisering og digitalisering gjennom det grønne skiftet.
Økt resirkulering blir trukket frem som en del av løsningen, men ifølge IEA vil resirkulering av kobolt, nikkel, litium og kobber bare dekke 10% av behovet i 2040.
Avhengighet av mineralforsyning fra Kina og de øvrige totalitære stater som dominerer mineralproduksjonen, kan ikke ignoreres av Norges styrende enheter om det skal være realisme i de etablerte planer for batteriproduksjon, vindkraftsløsninger og havvind som drivende fundamenter for det grønne skiftet.
Lederen i IEA, Fatih Birol, uttrykker seg pessimistisk når han sier:
«I dag viser dataene et truende misforhold mellom verdens styrkede klimaambisjoner og tilgjengeligheten av kritiske mineraler som er avgjørende for å realisere disse ambisjonene.»
OPPSUMMERT: Denne grønne omstillingen vil kreve en massiv økning i tilgang på mineraler som langt overgår de volumer som i dag er tilgjengelig for det åpne markedet. Kobber, nikkel, kobolt, grafitt, litium og mangan dekker bare i liten grad den enorme veksten i behovet for mineraltilførsel som det grønne skiftet kreve. Mangel på kritiske mineraler og metaller er en voksende trussel mot det grønne skiftet.
HVORDAN KAN NORGE FINNE EN LØSNING SOM SIKRER STABIL RESSURSTILGANG TIL DET GRØNNE SKIFTET
Norge må lede an og øke innovasjonstakten innenfor grønn teknologi for å øke ressurstilgang av kritiske mineraler. Beslutning om raskere åpning av leting og produksjon av egne mineraler er den eneste muligheten Norge har til å redusere vår strategiske avhengighet av totalitære stater som kontrollerer forsyningskjeden.
Regjeringens visjoner for de grønne innsatsområdene legger lista høyt for både investorer, kompetanseutvikling og ikke minst en uavhengig forsyningskjede av viktige mineraler og metaller:
· Norge skal bli ledende nasjon innenfor havvind, med en industri som utvikler og bygger vindkraftsløsninger: ambisjon å innen 2040 havvindsproduksjon på 30 GW på norsk sokkel.
· Norge skal utvikle en lønnsom batteriverdikjede som spenner fra mineralutvinning til resirkulering av batterier.
· Norge skal arbeide med ledende industrielle løsninger for fangst, lagring og bruk av CO2».
Vi vil kommentere to utvalgte innsatsområder som Regjeringen satser på og som vil kreve de største ressursforsyningene av mineraler og metaller for å kunne gjennomføres: Batteriproduksjon og Havvindkraft
Batteriproduksjon vil være en avgjørende faktor for framtidas energiforsyning.
I Norge er det i dag flere batterifabrikker under bygging og utvikling. Norge skal videreutvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede som spenner fra bærekraftig mineralutvinning til resirkulering av batterier.
Bilbatterier trenger typisk 8 til 10 kilo litium i et vanlig batteri og hele 14 kilo kobolt.
Har ledelsen og styrer i de mange batterifabrikkene som nå bygges hatt grundige diskusjoner om hvordan tilstrekkelige mineraltilførsler skal kunne sikres noe som er en forutsetning for å kunne starte opp en produksjon av batterier? Forsyningssikkerhet må legges til grunn for de mange fabrikkene som Næringsminister Vestre garanterer statsstøtte om ledelsen skal kunne planlegge en forutsigbar produksjonslinje som forsvarer de store investeringene.
Et betimelig spørsmål er: Burde forsyningskjedene for kritiske mineraler vært sikret før de betydelige investeringene i 5 batterifabrikker ble oppstartet? Forsyningslogistikk er et nøkkelord i ansvarlig industrilederskap og må ligge til grunn for langsiktig industriell satsning for å kunne sikre at store statlige støtteordninger blir omsatt i verdiskapende virksomhet. Sikring av mineralforsyning burde komme først i beslutningskjeden for batterifabrikkene. Er de geopolitiske rammebetingelsene for mineralforsyning grundig analysert av industrien og politikerne i forkant av de store investeringsbeslutningene som er igangsatt?
Regjeringens ambisjon er samtidig å gjøre Norge til en ledende nasjon innenfor havvind. Havvindsproduksjon på norsk sokkel skal produsere 30GW innen 2040.
En vindturbin trenger mange ganger flere mineralressurser enn et tilsvarende gassdrevet anlegg ifølge det internasjonale energibyrået IEA. Kobber er i dag allerede en knapphetsfaktor og vil i økende grad representere et forsyningsproblem i takt med det økte behovet som bygging av vindparker vil skape.
Norges kontinentalsokkel vil kunne være et betydelig bidrag til å dekke landets behov for mineraler til den store industrisatsningen og legge grunnlaget for det grønne skiftet. Men det haster å ta beslutningen for å komme i gang med søk etter sjøbunnsmineraler og utvikle produksjonsteknologi for utvalgte mineraler som geologer bekrefter eksisterer i store mengder.
ALLTONS TEKNOLOGI OG ANBEFALING
Søk etter mineraler og identifisering av ansamlinger for produksjon vil ha stor miljømessig innvirkning ved å begrense leteområder og redusere skader. Allton´s teknologi vil kunne ha stor nasjonaløkonomisk verdi for Norge som anfører for det grønne skiftet hvor havbunnsmineraler blir en ny og viktig næring for landet.
Norges regjering må ta en beslutning om norsk mineralproduksjon på kontinentalsokkel for å sikre produksjon og tilførsel av mineraler for det grønne skiftet og med det redusere risikoen vi i dag arbeider under hvor Kina kontrollerer forsyningskjedene.
IEA – Rapport: « The role of critical minerals in clean energy transitions”
Verdensbankens analyse av Mineralbehov frem til 2050
Professor Arne Nygaard, professor Høyskolen i Kristiania og UiT / 10 okt. 2022 i Klassekampen
Journalist/Forfatter Bjørn Vassnes, Artikkel om Kinas kontroll over mineral-situasjonen i Klassekampen 13 oktober 2022.
Avisartikler om norsk batterisatsning, det grønne skiftet og regjeringens planer for industriell utvikling gjennom høst 2022. Intervjuer med Næringsminister Jan Christian Vestre.
Til: Olje- og energidepartementet Fra: Allton AS
Styret i Allton AS har utarbeidet følgende høringsbrev til konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel datert 27.10.2022.
Vi viser til Olje- og energidepartementets høringsbrev av 27.10.2022 og ønsker med dette å inngi høringssvar til Konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.
Styret i Allton AS deler regjeringens engasjement for utvinning av havbunnsmineraler. Utvinning av havbunnsmineraler kan legge grunnlaget for en ny industri i Norge og det kan gi oss nye eksportinntekter i fremtiden. Verden står foran et grønt skifte som kommer til å kreve en rekke mineraler, samtidig som en urolig verden krever av oss at vi utvinner mer av disse i våre nærområder.
Det er likevel viktig at regjeringen stiller strenge krav til både leting og utvinning av mineralene. Det er sårbare og krevende områder utvinning av havbunnsmineraler skal skje på og en ny industri bør bygges opp ved bruk av teknologi som ikke medfører større inngrep og skader på sjøbunnen enn det som er nødvendig. Det finnes i dag leteteknologier som identifiserer forekomster av mineralsamlinger med minimal negativ påvirkning på havmiljøet og regjeringen bør sette kravene og ambisjonene i henhold til dette.
En skånsom produksjon av mineraler på havbunnen forutsetter at det er utviklet teknologier som identifiserer forekomster av mineralsamlinger og unngår blind letevirksomhet som vil kunne være skadelig for sjøbunnen.
Allton har over de siste ti årene investert store private midler til forskning og utvikling av leteteknologi og software som i dag er testet gjennom Atlab prosjektet ledet av NTNU, et konsortium bestående av en rekke ledende norske industriselskaper. Teknologien vil tilføre Norge et verdifullt verktøy til å kartlegge områder på sjøbunnen med store mineralansamlinger og med det redusere leteområder og innvirkning på havbunnen. Teknologien vil i løpet av kort tid bli beskrevet og lansert gjennom vitenskapelige tidsskrifter både i Norge og internasjonalt. Denne teknologien er i dag Norge alene om å ha utviklet og vil ha stor betydning for det grønne skiftet som vi står på trappene til å gjennomføre.
BAKGRUNN FOR STORTINGSMELDING
Utvinning av havbunnsmineraler kan bli en ny og viktig næring for Norge og samtidig bidra til å sikre forsyninger av viktige metaller i fremtiden for å sikre ressurser til å gjennomføre det grønne skiftet. Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, legge til rette for lønnsomt gjenbruk og resirkulering av råvarer, og samarbeide tett med Europa for å sikre kritiske verdikjeder.
Stabil og langsiktig tilgang på råvarer med lavt klima- og miljøfotavtrykk er en forutsetning for å utvikle en grønn industri. Behovet for mineraler og metaller vil øke i takt med omstillingen fra fossil til fornybar energi og prisene vil øke. Flere av de kritiske mineralene er allerede en knapphetsfaktor globalt. I EA har advart om at verdens klimaambisjoner ikke står i forhold til tilgangen på kritiske mineraler som er nødvendige for å gjennomføre det grønne skiftet med dagens teknologier.
Det er derfor viktig å sikre norsk industris tilgang til kritiske råvarer, med hovedvekt på gjenvinning og økt aktivitet og verdiskapning i norsk mineralnæring og opprettholde ambisjonen om at den blir verdens mest bærekraftige mineralproduksjon. Nordisk geologiske undersøkelse hevder i 2021 at Norden kan sikre forsyning av nesten samtlige metaller og mineraler som er nødvendig for det grønne skiftet.
Denne mineralrikdommen kan gi bærekraftig økonomisk vekst og arbeidsplasser i ulike deler av industrien, og samtidig gi Norge og andre land tilgang til kritiske mineraler utvunnet etter høye standarder for bærekraft, etikk og miljø. I tillegg kommer muligheten for økonomisk lønnsom mineralvirksomhet på havbunnen på norsk sokkel.
GEO-POLITISKE FAKTORER MED INNVIRKNING OG RISK FOR FORSYNINGSKJEDEN GLOBALT
Før vi vurderer mulighetene for mineralvirksomhet på havbunnen på norsk sokkel, er det viktig å forstå den globale forsyningskjeden av grønne mineraler og hvordan denne styres.
Kina og Den demokratiske republikken Kongo dominerer i dag produksjonen av grønne mineraler som nikkel, kobolt, kobber, litium og REE (titan, silisium og grafitt). Med dette dominerer Kina forsyningskjedene av de viktigste mineralkildene som vesten er fullstendig avhengig av for å realisere det grønne skiftet. Kinas kontroll over en så vesentlig del av mineralforsyningene er et globalt politisk problem.
Det faktum at en så stor del av verdens mineralutvinning skjer utenfor Europa reduserer forutsigbarheten på tilgang av mineraler i Norge og Europa. Kinas dominans og kontroll av forsyningskjedene er en reell trussel for vesten og det grønne skiftet. Det faktum at Kina kontrollerer en så stor del av forsyningskjeden for grønne mineraler vil bli et globalt politisk problem, skriver professor Arne Nygaard i Klassekampen mandag 10. oktober 2022.
Det internasjonale energibyrået, IEA, sier i sin rapport «The role of critical minerals in clean energy transitions» at Kina vil innta rollen som den dominerende stormakt innen både mineralutvinning og prosessering relatert til elektrifisering og digitalisering og med det kunne lede Europa og USA inn i en kritisk avhengighet av kinesisk mineralforsyning for å kunne gjennomføre det grønne skiftet.
Det åpenbart eksisterende maktforholdet mellom Kina og øvrige produsenter av mineraler kritiske for gjennomføringen av det grønne skiftet og må vurderes som en betent politisk maktfaktor kontrollert av Kina om ikke Europa og USA er i stand til å finne egne løsninger for mineralproduksjon som kan sikre selvforsyning tilstrekkelig over tiår som grunnlag for det grønne skiftet.
Verdensbanken estimerer at produksjon av kobolt, grafitt og litium må øke med ca. 450% innen 2050 for å dekke etterspørsel etter batterikapasitet og annen grønn teknologi. Mer enn 70% av produksjonen av kobolt, grafitt og REE foregår i korrupte og ustabile stater hvilket understreker den store usikkerheten som er linket til elektrifisering og digitalisering gjennom det grønne skiftet.
Økt resirkulering blir trukket frem som en del av løsningen, men ifølge IEA vil resirkulering av kobolt, nikkel, litium og kobber bare dekke 10% av behovet i 2040.
Avhengighet av mineralforsyning fra Kina og de øvrige totalitære stater som dominerer mineralproduksjonen, kan ikke ignoreres av Norges styrende enheter om det skal være realisme i de etablerte planer for batteriproduksjon, vindkraftsløsninger og havvind som drivende fundamenter for det grønne skiftet.
Lederen i IEA, Fatih Birol, uttrykker seg pessimistisk når han sier:
«I dag viser dataene et truende misforhold mellom verdens styrkede klimaambisjoner og tilgjengeligheten av kritiske mineraler som er avgjørende for å realisere disse ambisjonene.»
OPPSUMMERT: Denne grønne omstillingen vil kreve en massiv økning i tilgang på mineraler som langt overgår de volumer som i dag er tilgjengelig for det åpne markedet. Kobber, nikkel, kobolt, grafitt, litium og mangan dekker bare i liten grad den enorme veksten i behovet for mineraltilførsel som det grønne skiftet kreve. Mangel på kritiske mineraler og metaller er en voksende trussel mot det grønne skiftet.
HVORDAN KAN NORGE FINNE EN LØSNING SOM SIKRER STABIL RESSURSTILGANG TIL DET GRØNNE SKIFTET
Norge må lede an og øke innovasjonstakten innenfor grønn teknologi for å øke ressurstilgang av kritiske mineraler. Beslutning om raskere åpning av leting og produksjon av egne mineraler er den eneste muligheten Norge har til å redusere vår strategiske avhengighet av totalitære stater som kontrollerer forsyningskjeden.
Regjeringens visjoner for de grønne innsatsområdene legger lista høyt for både investorer, kompetanseutvikling og ikke minst en uavhengig forsyningskjede av viktige mineraler og metaller:
· Norge skal bli ledende nasjon innenfor havvind, med en industri som utvikler og bygger vindkraftsløsninger: ambisjon å innen 2040 havvindsproduksjon på 30 GW på norsk sokkel.
· Norge skal utvikle en lønnsom batteriverdikjede som spenner fra mineralutvinning til resirkulering av batterier.
· Norge skal arbeide med ledende industrielle løsninger for fangst, lagring og bruk av CO2».
Vi vil kommentere to utvalgte innsatsområder som Regjeringen satser på og som vil kreve de største ressursforsyningene av mineraler og metaller for å kunne gjennomføres: Batteriproduksjon og Havvindkraft
Batteriproduksjon vil være en avgjørende faktor for framtidas energiforsyning.
I Norge er det i dag flere batterifabrikker under bygging og utvikling. Norge skal videreutvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede som spenner fra bærekraftig mineralutvinning til resirkulering av batterier.
Bilbatterier trenger typisk 8 til 10 kilo litium i et vanlig batteri og hele 14 kilo kobolt.
Har ledelsen og styrer i de mange batterifabrikkene som nå bygges hatt grundige diskusjoner om hvordan tilstrekkelige mineraltilførsler skal kunne sikres noe som er en forutsetning for å kunne starte opp en produksjon av batterier? Forsyningssikkerhet må legges til grunn for de mange fabrikkene som Næringsminister Vestre garanterer statsstøtte om ledelsen skal kunne planlegge en forutsigbar produksjonslinje som forsvarer de store investeringene.
Et betimelig spørsmål er: Burde forsyningskjedene for kritiske mineraler vært sikret før de betydelige investeringene i 5 batterifabrikker ble oppstartet? Forsyningslogistikk er et nøkkelord i ansvarlig industrilederskap og må ligge til grunn for langsiktig industriell satsning for å kunne sikre at store statlige støtteordninger blir omsatt i verdiskapende virksomhet. Sikring av mineralforsyning burde komme først i beslutningskjeden for batterifabrikkene. Er de geopolitiske rammebetingelsene for mineralforsyning grundig analysert av industrien og politikerne i forkant av de store investeringsbeslutningene som er igangsatt?
Regjeringens ambisjon er samtidig å gjøre Norge til en ledende nasjon innenfor havvind. Havvindsproduksjon på norsk sokkel skal produsere 30GW innen 2040.
En vindturbin trenger mange ganger flere mineralressurser enn et tilsvarende gassdrevet anlegg ifølge det internasjonale energibyrået IEA. Kobber er i dag allerede en knapphetsfaktor og vil i økende grad representere et forsyningsproblem i takt med det økte behovet som bygging av vindparker vil skape.
Norges kontinentalsokkel vil kunne være et betydelig bidrag til å dekke landets behov for mineraler til den store industrisatsningen og legge grunnlaget for det grønne skiftet. Men det haster å ta beslutningen for å komme i gang med søk etter sjøbunnsmineraler og utvikle produksjonsteknologi for utvalgte mineraler som geologer bekrefter eksisterer i store mengder.
ALLTONS TEKNOLOGI OG ANBEFALING
Søk etter mineraler og identifisering av ansamlinger for produksjon vil ha stor miljømessig innvirkning ved å begrense leteområder og redusere skader. Allton´s teknologi vil kunne ha stor nasjonaløkonomisk verdi for Norge som anfører for det grønne skiftet hvor havbunnsmineraler blir en ny og viktig næring for landet.
Norges regjering må ta en beslutning om norsk mineralproduksjon på kontinentalsokkel for å sikre produksjon og tilførsel av mineraler for det grønne skiftet og med det redusere risikoen vi i dag arbeider under hvor Kina kontrollerer forsyningskjedene.
IEA – Rapport: « The role of critical minerals in clean energy transitions”
Verdensbankens analyse av Mineralbehov frem til 2050
Professor Arne Nygaard, professor Høyskolen i Kristiania og UiT / 10 okt. 2022 i Klassekampen
Journalist/Forfatter Bjørn Vassnes, Artikkel om Kinas kontroll over mineral-situasjonen i Klassekampen 13 oktober 2022.
Avisartikler om norsk batterisatsning, det grønne skiftet og regjeringens planer for industriell utvikling gjennom høst 2022. Intervjuer med Næringsminister Jan Christian Vestre.