Dato: 14.11.2025 Svartype: Med merknad Jeg støtter SAMT-nettverkets høringsuttalelse. Men ønsker i tillegg å legge vekt på hvor viktig det er å forbedre arbeidsvilkårene i musikkfeltet. Institusjoner og semiinstitusjoner er viktig, men det skal ikke prioriteres ovenfor vilkårene til de som faktisk lager musikken. Jeg støtter også utvalgets anbefalinger som tar sikte på å forbedre arbeidsvilkårene i musikkfeltet. Flerårige og forutsigbare rammer er en forutsetning for at både komponister, utøvere og arrangører skal kunne opprettholde en bærekraftig kunstnerisk praksis. En styrking av Statens kunstnerstipend og en økning i antallet hjemler til musikkfeltet vil ha stor betydning for kontinuitet, fordypning og rekruttering. SAMT støtter videre behovet for å sikre rimelig betaling for kunstnere gjennom bedre kunnskapsgrunnlag, samt utredninger av vederlagsrett for bruk i strømmetjenester og kunstig intelligens. For å bedre økonomisk trygghet og forutsigbarhet for frilansere mener SAMT også at utvalgets anbefalinger om å utrede pensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende musikere og styrke NAVs kompetanse på frilansøkonomier er viktige. Dette inkluderer bedre rådgivning om rettigheter, beregningsgrunnlag og kombinasjon av ytelser. Slike tiltak vil samlet sett bidra til mer stabile og rettferdige arbeidsforhold i hele musikkfeltet." "Utvalget peker samtidig på at mange komponister og utøvere i det frie feltet arbeider i en «lappeteppeøkonomi» preget av lav og ustabil inntekt. Dette skaper et betydelig strukturproblem for nyskaping i samtidsmusikken og fører til det utvalget omtaler som «potensialsvinn» – tap av kunstnerisk utviklingskraft fordi rammevilkårene ikke tilrettelegger for nødvendig fordypning og eksperimentering. Vi støtter utvalgets anbefalinger i kapittel 13 om å styrke musikkordningene i Kulturrådet, inkludert komposisjon, produksjon, arrangørstøtte samt publiserings- og fonogramstøtte "Det norske samtidsmusikkfeltet holder et høyt internasjonalt nivå og møter økende etterspørsel både hjemme og ute. Likevel står feltet i en grunnleggende ubalanse mellom oppgaver og tilgjengelige ressurser. Produksjonsmidlene er for få, honorarene for lave og arrangørenes økonomi for sårbar til at man kan møte etterspørselen på en forsvarlig måte. Underfinansierte produksjonsprosesser gjør det også vanskelig å videreutvikle repertoaret og skape nye kunstneriske sammenhenger på tvers av institusjoner, regioner og fagfelt. Samtidsmusikk er avhengig av offentlig støtte nettopp fordi den arbeider i et ikke-kommersielt rom der lave billettpriser og tilgjengelighet er kulturpolitiske mål. Når kostnadene øker uten tilsvarende styrking av ordningene, undergraves disse målene. Bak hvert verk og hver konsert ligger omfattende kunstnerisk arbeid, ofte ubetalt eller utført under uforutsigbare vilkår. Det frie feltet fremheves i politiske taler, men budsjettet viser en realnedgang når ordningene ikke følger prisveksten. Dette rammer både komponister, utøvere og arrangører, og svekker muligheten til å produsere nye verk og gjennomføre turneer og produksjoner av høy kvalitet. I dagens økonomiske situasjon klarer arrangørene så vidt å holde tritt med selve produksjonsarbeidet, og det viktige formidlingsarbeidet mot publikum blir nedprioritert. Publikum er likevel en aktiv del av det musikalske økosystemet, og et styrket arrangørfelt vil også gjøre det mulig å utvikle nye former for publikumsarbeid, deltakelse og samskapende formidlingspraksiser som utvalget selv etterlyser. SAMT mener derfor at det er nødvendig med en reell styrking av Norsk kulturfond, nasjonalt og regionalt, slik at ordningene som et minimum følger prisveksten og gjenoppretter den kunstneriske bærekraften som er i ferd med å forvitre.[...] " Vi støtter utvalgets anbefaling i kapittel 13 om å etablere en nasjonal scene for samtidsmusikk "Samtidsmusikkfeltet deler utvalgets vurdering av at infrastrukturen for produksjon og formidling er utilstrekkelig. Mangelen på stabile arenaer gjør feltet sårbart. Behovet er særlig stort i vårt område, hvor tverrkunstneriske prosesser og eksperimentering krever rom som tradisjonelle konsertsaler ikke kan tilby, mens teatre og gallerier mangler nødvendig akustikk og teknisk tilrettelegging. I tillegg er scenene i de større byene i økende grad dominert av kommersielle aktører med leiepriser som gjør lengre produksjonsperioder urealistiske. Også ikke-kommersielle arenaer presses økonomisk og må ta høyere priser og tilby mindre stabile vilkår. Summen av dette svekker produksjonskapasiteten i hele feltet. SAMT støtter derfor etableringen av en nasjonal scene for samtidsmusikk som et nødvendig og tidskritisk strukturelt tiltak. Scenen bør forankres der behovet og effekten er størst, og utvikles i tett samspill med eksisterende ensembler, festivaler og arenaer. Arbeidet må inngå i en bredere innsats for å styrke infrastrukturen raskt, med bedre tilgang til egnede lokaler, ordninger for bruk av eksisterende arenaer og støtte til reise og produksjon som gjør det mulig å realisere større prosjekter i hele landet. Slik sikres en nasjonal scene som er integrert i et levende og bærekraftig økosystem, og ikke fremstår som et isolert tiltak. [...]" Vi støtter utvalgets anbefaling i kapittel 19 om å opprettholde en sterk kulturpolitikk som motvekt til global markedsutvikling, plattformisering og maktkonsentrasjon "Utvalget peker på hvordan den globale strømmeøkonomien har endret inntektsstrømmene i musikkfeltet og svekket finansieringsgrunnlaget for nasjonal musikkproduksjon. Vi deler denne vurderingen. Særlig for den nyskapende delen av musikkfeltet, som ikke opererer i et kommersielt marked og som allerede har sårbare økonomiske strukturer, skaper dagens situasjon et betydelig press. NOU-en løfter frem innføring av en strømmeavgift som et mulig tiltak for å motvirke denne utviklingen. SAMT mener at dette er et konstruktivt spor som bør videreutvikles, og at en slik avgift med fordel kan inngå i en egen norsk medfinansieringsordning for musikkfeltet. [...] " Jeg støtter utvalgets vurdering i kapittel 13 av behovet for en tydeligere og mer forutsigbar ordning for institusjoner og semiinstitusjoner "Utvalget beskriver hvordan musikklivet består av både institusjoner, det frie feltet og en mellomkategori av aktører som over tid harutviklet en stabil,profesjonell virksomhet og som fyller sentrale funksjoner i feltets økosystem. Disse «semiinstitusjonene» omfatter blant annet ensembler, festivaler, helårsarrangørerog formidlingsarenaer, som kombinerer det frie feltets fleksibilitet med institusjonenes kontinuitet, men uten å ha tilgang til tilsvarende stabile rammer for drift, planlegging og kompetanseutvikling. Dette gjelder både aktører som mottar støtte over statsbudsjettets kapittel 323 post 75, og profesjonelle ensembler, arrangører og festivaler finansiert gjennom Kulturfondets ordninger på post 55. Dagens ordninger skaper en strukturell ubalanse. Aktører med varig virksomhet og nasjonal betydning må likevel konkurrere prosjekt for prosjekt i ordninger som ikke er dimensjonert for langsiktig drift. Dette svekker forutsigbarheten, hemmer utviklingsarbeid og binder betydelige ressurser i administrasjon fremfor kunstnerisk aktivitet. Utvalget skisserer to mulige retninger: enten å etablere egne tilskuddsordninger for institusjoner og semiinstitusjoner i Kulturdirektoratet, eller å overføre flere kulturpolitisk viktige aktører til statsbudsjettet. SAMT mener at begge modeller kan bidra til å styrke feltet, forutsatt at de ses i sammenheng.De semiinstitusjonelle fyrtårnenevil med fordel kunne plasseres på statsbudsjettet, noe som også vil løfte den kulturpolitiske betydningen av musikken vi representerer. Samtidig vil en mer hensiktsmessig ordning i Kulturdirektoratet sørge for at semiinstitusjoner ikke lenger må konkurrere på uforutsigbare prosjektvilkår eller settes opp mot et allerede sårbart prosjektbasert felt. [...]" Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
