Vi viser til høringsnotat om samordning av offentlig tjenestepensjon - nødvendige endringer som følge av etterlattereformen, med høringsfrist 26. januar 2023.
Statens pensjonskasse (SPK) viser til høringen og støtter forslaget som er lagt frem.
Forslaget har også betydning for Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA). SPK administrerer denne ordningen, og merknader vil gjelde tilsvarende for POA.
Generelle tilbakemeldinger
Dagens samordningsregler er allerede svært kompliserte, og vi mener at departementet i høringsutkastet har ivaretatt et ønske om ikke å komplisere regelverket ytterligere på en god måte. Dette også med tanke på at brutto ektefellepensjon er et utgående regelverk.
I det forslaget som er lagt frem vil vi for en stor gruppe fortsette å samordne etterlattepensjon i offentlig tjenestepensjon med folketrygden som i dag. Dette gjelder for de som er over 67 år i 2024.
For årskullene fra 1958 som får innvilget en omstillingsstønad vil dette bety noen utviklingskostnader i forhold til at vi skal samordne ektefellepensjon i offentlig tjenestepensjon etter samme modell som for samordning med arbeidsavklaringspenger i dag. Her skal vi fortsatt samordne selv om ytelsen opphører.
For de som har en brutto uførepensjon med grad under 50 prosent eller alderpensjon før 67 år, skal det samordnes med ¾ G så lenge omstillingsstønaden utbetales.
For at SPK skal kunne håndtere disse tilfellene riktig, er vi avhengige av samarbeid med NAV om utveksling av data for innvilgelse og opphør av omstillingsstønaden.
En ytterligere forenkling er at vi ikke skal samordne omstillingsstønad med en oppsatt bruttopensjon før 67 år (opptjening før 2020).
Kap.2.5 Forholdet til trygdeforordningen og gjennomførings-forordningen
Vi kan i likhet med departementet ikke se at dette vil ha noen påvirkning på de endringene som gjøres i tjenestepensjonsordningen.
Kap. 5.2.2 Enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning
SPK er positive til spørsmålet fra departementet om at nye tilfeller etter 2024 kan få ektefellepensjon beregnet som en nettoytelse fra tjenestepensjonsordningen.
Dette vil gjelde for de som er født 1958 og senere, og som etter 2024 oppfyller kravene til brutto ektefellepensjon.
På bakgrunn av at det vil dreie seg om et lavt antall saker som vil oppfylle kravene til en bruttoberegnet ytelse, og at det allerede er gjort tilsvarende endringer i forhold til årskullene 1954 – 1962, mener vi at dette vil medføre ytterligere forenklinger. Dette gjelder både med tanke på beregning, betjening og kommunikasjonen med medlemmer.
Kap. 5.2.6 Samordning når omstillingsstønaden bortfaller
Det er foreslått en videreføring av samordningen der ytelsen fra folketrygden og tjenestepensjon er av samme art. Dette er uavhengig av om omstillingsstønaden kommer til utbetaling eller ikke. I den forbindelse ber departementet om en tilbakemelding på om samordningsfradraget bør reduseres for arbeidsinntekt.
Antallet som løper med en brutto etterlattepensjon i SPK, er i dag 603 tilfeller. Av disse er det 383 som er født i 1958 eller senere, og antall nye tilfeller vil være begrenset. Velges løsningen som kommentert i kap. 5.2.2, om at alle nye tilfeller fra 1958 årskullet får innvilget en nettopensjon, vil dette ikke være noen problemstilling.
Det vil være kompliserende å videreføre reduksjonen i samordningsfradraget for arbeidsinntekt. Tjenestepensjonsordningene måtte da eventuelt innhentet inntekten og beregnet avkortningen etter § 36 første og andre ledd. Endringen i § 36 første ledd andre og tredje punktum betyr at det ikke bare er arbeidsinntekt som må innhentes for at man skal kunne redusere med riktig inntekt. Dette er opplysninger som vi ikke lenger kan innhente fra NAV, og basert på antallet saker dette gjelder vil det å utvikle systemer for et lite antall tilfeller for en kort periode være svært lite hensiktsmessig.
En alternativ manuell håndtering for disse tilfellene kan være å pålegge den etterlatte å rapportere arbeidsinntekten, og det som likestilles med arbeidsinntekt etter § 36 første ledd andre og tredje punktum, så lenge de mottar dette til og med fylte 70 år.
Omstillingsstønaden skal fortsatt reduseres hvis arbeidsinntekten på årsbasis er høyere enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen reduseres med 45 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet. For enke- og enkemannspensjon kan en løsning være å videreføre en reduksjon for arbeidsinntekt i samordningen så lenge medlemmet får utbetalt omstillingsstønad og denne er redusert for arbeidsinntekt. Dette vil bety at vi må få oversendt opplysninger fra NAV på hvilken størrelse som blir utbetalt så lenge medlemmet har innvilget omstillingsstønaden. Ved opphør av ytelsen samordner tjenestepensjonsordningen igjen med full omstillingsstønad på 2,25 av grunnbeløpet(G) – 0,5 G med avkortning av eventuelt andre avkortningsfaktorer.
SPK viser til at samordningen hvor det tas hensyn til at omstillingsstønaden er redusert for arbeidsinntekt vil innebære mye arbeid for et lite antall saker. SPK vil derfor forslå en løsning hvor det ikke tas hensyn til hvor mye omstillingsstønaden er redusert for arbeidsinntekt, og det alltid samordnes med 2,25 G – 0,5 G. En slik løsning vil være enklere å gjennomføre og administrere.
For uføre og særalder foreslår vi at vi samordner med ¾ G og ikke tar hensyn til arbeidsinntekt.
Kap. 5.2.7 Inntektsavkorting av enke- og enkemannspensjon
SPK støtter forslaget med at inntektsfastsettingen frikobles fra folketrygdens vedtak.
Dette betyr at de offentlige tjenestepensjonsordningene selv må innhente og fastsette forventet inntekt fra medlemmet. En brutto behovsprøvd etterlattepensjon skal reduseres for inntekt etter pensjonslovens § 36.
Basert på at dette vil gjelde få tilfeller er vårt forslag at medlemmet selv melder forventet inntekt til tjenestepensjonsordningen og at pensjonen blir redusert som følge av den innmeldte inntekten.
Vårt forslag til endring i bestemmelsene om avkortning for arbeidsinntekt i forskrift 5. september 1978 nr. 4 om reduksjon av enke- eller enkemannspensjon fra en offentlig:
§ 3.Reduksjon av enke- eller enkemannspensjon for arbeidsinntekt
Dersom den gjenlevende er yngre enn 67 år, reduseres enke- eller enkemannspensjonen etter lov om Statens pensjonskasse § 36, eller en tilsvarende regel i annen offentlig tjenestepensjonsordning, for faktisk eller forventet arbeidsinntekt. Gjenlevende ektefelle er ansvarlig for å melde fra om forventet arbeidsinntekt. Innmeldt forventet arbeidsinntekt legges til grunn i tjenestepensjonen.
Fra den første dagen i måneden etter at den gjenlevende ektefelle har fylt 67 år, skal enke- eller enkemannspensjonen ikke reduseres med mindre gjenlevende faktisk har arbeidsinntekt.
Enke- eller enkemannspensjonen reduseres ikke for arbeidsinntekt fra den første dagen i måneden etter at den gjenlevende har fylt 70 år.
§ 4.Forventet arbeidsinntekt
Tjenestepensjonsordningen fastsetter forventet arbeidsinntekt basert på innmeldt forventet arbeidsinntekt fra gjenlevende ektefelle. til forventet arbeidsinntekt eventuelt blir fastsatt av Arbeids- og velferdsetaten.
Når tjenestepensjonsordningen mottar melding om arbeidsinntekten som er lagt til grunn i folketrygden, og det har vært fastsatt en midlertidig arbeidsinntekt etter første ledd, skal pensjonen omregnes etter folketrygdens arbeidsinntekt med virkning fra tidspunktet pensjonen fra folketrygden startet. Er folketrygdens arbeidsinntekt høyere enn arbeidsinntekten som er fastsatt midlertidig etter første ledd, skal omregningen av pensjonen gjennomføres fra det tidspunktet pensjonen tidligst etter vanlige rutiner lar seg endre med virkning framover.
Kap. 5.4 Personer som er gjenlevende med egen alderspensjon eller uføretrygd i folketrygden – nominell frys av gjenlevendefordelene
Samordningsfradraget reguleres på samme måte som øvrige pensjonsytelser fra tjenestepensjonsordningen. Dette vil sørge for at tjenestepensjonen ikke kompenserer for den manglende reguleringen av deler av folketrygdytelsen.
Det bes om innspill på hvordan vi kan håndtere disse sakene dersom det skjer endringer i folketrygdytelsen, for eksempel hvis vedkommende får økt opptjening i folketrygden eller det skjer endringer i uttaksgraden. SPK vil kunne håndtere disse sakene på samme måte som i dag der vi har ulik regulering av ytelser, men det vil kreve noe utvikling i våre systemer for at vi skal kunne ivareta dette.
Økonomiske konsekvenser
For årskullene født etter 1944 med gjenlevendefordeler i egen pensjon fra folketrygden, foreslår departementet å samordne slik man gjorde før endringene i folketrygden. Tjenestepensjonsordningene fortsetter å regulere gjenlevendetillegget til alderspensjon i folketrygden selv om den faktiske ytelsen ikke blir regulert. Det betyr at det samordnes med en større ytelse enn det som blir mottatt. Størrelsen på ytelsen fra tjenestepensjonsordningen blir på samme nivå som før omleggingen i folketrygden. På den måten kompenserer ikke tjenestepensjonsordningene for at ytelsen fra folketrygden ikke blir regulert. Forslaget vil i liten grad være kostnadskrevende.
For de som er født i 1958 eller senere og som får innvilget en brutto ektefellepensjon etter 1. januar 2024 før fylte 67 år, foreslår departementet at samordningen av ektefellepensjonene skjer etter samme modell som for samordning med arbeidsavklaringspenger i dag. I dette tilfellet vil man samordne med den nye omstillingsstønaden fratrukket en størrelse på 0,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. På denne måten vil resultatet være tilnærmet lik nivåene på dagens bruttopensjoner.
Den gruppen som er omfattet av ny offentlig tjenestepensjon, (årskull 1963 og senere) og har opptjening før 2020 får en oppsatt rett som kan tas ut fra fylte 62 år. Uttak av en oppsatt bruttopensjon er samordningspliktig etter et komplekst regelverk. Dersom en i tillegg skulle foretatt en samordning ved innvilgelse av omstillingsstønad i disse tilfellene, hadde dette medført en enda større kompleksitet. Forslaget fra departementet er at disse tilfellene ikke samordnes. Det antas at dette ikke vil gjelde i mange tilfeller og at kompleksiteten i å håndtere disse sakene systemteknisk vil være større enn kostnaden ved at det i disse tilfellene ikke foretas en samordning.
For samordning med andre brutto tjenestepensjoner, brutto uføre og alderspensjon (før 67 år), videreføres dagens samordningsregler så lenge omstillingsstønaden er innvilget.
Ved bortfall av ytelsen skal også samordningen bortfalle. For yngre personer med brutto uførepensjon vil perioden kunne være langvarig. Dette til forskjell til en tidsbegrenset omstillingsstønad.
Det samme vil gjelde for de med alderpensjon før 67 år, men da innenfor en tidsbegrenset periode. Forslaget vil derfor for denne gruppen være noe mer kostnadskrevende enn i dagens regelverk. Departementet mener allikevel at antall saker og en forenkling i håndteringen av disse sakene vil oppveie for dette.
Administrative konsekvenser
Beregningsreglene for de bruttoberegnede ektefellepensjonene er allerede svært kompliserte. Å implementere et nytt sett med samordningsregler, på bakgrunn av endringene i folketrygden, med overgang til en omstillingsstønad vil innebære systemutvikling for tjenestepensjonsleverandørene. Antall personer i SPK som i dag løper med en brutto enke- eller enkemannspensjon er 41 568. Dette gjelder både pensjoner til utbetaling og refusjon.
På bakgrunn av antall og at det i regelverket for offentlig tjenestepensjon fremover vil være klart flere som vil motta en netto ektefellepensjon, mener vi forslagene skissert i høringsnotatet er et godt kompromiss for å ikke gi for store utviklingskostnader.
Det antas at de foreslåtte endringene stort sett vil kunne løses systemteknisk. Men et ekstra sett med regler er det administrativt utfordrende å kommunisere ut og i en overgangsperiode vil dette være mer ressurs- og kostnadskrevende.
Dersom en skal innhente arbeidsinntekt for reduksjon i samordningsfradraget, vil dette medføre mer administrasjon, da vi basert på antallet saker dette vil gjelde i stor grad vil håndtere dette manuelt. Det samme vil gjelder for bruk av forventet inntekt for reduksjon av bruttopensjon i behovsprøvd etterlattepensjon der det enkleste vil være at vi forholder oss til den faktiske inntekten som medlemmet oversender.
Statens pensjonskasse (SPK) viser til høringen og støtter forslaget som er lagt frem.
Forslaget har også betydning for Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA). SPK administrerer denne ordningen, og merknader vil gjelde tilsvarende for POA.
Generelle tilbakemeldinger
Dagens samordningsregler er allerede svært kompliserte, og vi mener at departementet i høringsutkastet har ivaretatt et ønske om ikke å komplisere regelverket ytterligere på en god måte. Dette også med tanke på at brutto ektefellepensjon er et utgående regelverk.
I det forslaget som er lagt frem vil vi for en stor gruppe fortsette å samordne etterlattepensjon i offentlig tjenestepensjon med folketrygden som i dag. Dette gjelder for de som er over 67 år i 2024.
For årskullene fra 1958 som får innvilget en omstillingsstønad vil dette bety noen utviklingskostnader i forhold til at vi skal samordne ektefellepensjon i offentlig tjenestepensjon etter samme modell som for samordning med arbeidsavklaringspenger i dag. Her skal vi fortsatt samordne selv om ytelsen opphører.
For de som har en brutto uførepensjon med grad under 50 prosent eller alderpensjon før 67 år, skal det samordnes med ¾ G så lenge omstillingsstønaden utbetales.
For at SPK skal kunne håndtere disse tilfellene riktig, er vi avhengige av samarbeid med NAV om utveksling av data for innvilgelse og opphør av omstillingsstønaden.
En ytterligere forenkling er at vi ikke skal samordne omstillingsstønad med en oppsatt bruttopensjon før 67 år (opptjening før 2020).
Kap.2.5 Forholdet til trygdeforordningen og gjennomførings-forordningen
Vi kan i likhet med departementet ikke se at dette vil ha noen påvirkning på de endringene som gjøres i tjenestepensjonsordningen.
Kap. 5.2.2 Enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning
SPK er positive til spørsmålet fra departementet om at nye tilfeller etter 2024 kan få ektefellepensjon beregnet som en nettoytelse fra tjenestepensjonsordningen.
Dette vil gjelde for de som er født 1958 og senere, og som etter 2024 oppfyller kravene til brutto ektefellepensjon.
På bakgrunn av at det vil dreie seg om et lavt antall saker som vil oppfylle kravene til en bruttoberegnet ytelse, og at det allerede er gjort tilsvarende endringer i forhold til årskullene 1954 – 1962, mener vi at dette vil medføre ytterligere forenklinger. Dette gjelder både med tanke på beregning, betjening og kommunikasjonen med medlemmer.
Kap. 5.2.6 Samordning når omstillingsstønaden bortfaller
Det er foreslått en videreføring av samordningen der ytelsen fra folketrygden og tjenestepensjon er av samme art. Dette er uavhengig av om omstillingsstønaden kommer til utbetaling eller ikke. I den forbindelse ber departementet om en tilbakemelding på om samordningsfradraget bør reduseres for arbeidsinntekt.
Antallet som løper med en brutto etterlattepensjon i SPK, er i dag 603 tilfeller. Av disse er det 383 som er født i 1958 eller senere, og antall nye tilfeller vil være begrenset. Velges løsningen som kommentert i kap. 5.2.2, om at alle nye tilfeller fra 1958 årskullet får innvilget en nettopensjon, vil dette ikke være noen problemstilling.
Det vil være kompliserende å videreføre reduksjonen i samordningsfradraget for arbeidsinntekt. Tjenestepensjonsordningene måtte da eventuelt innhentet inntekten og beregnet avkortningen etter § 36 første og andre ledd. Endringen i § 36 første ledd andre og tredje punktum betyr at det ikke bare er arbeidsinntekt som må innhentes for at man skal kunne redusere med riktig inntekt. Dette er opplysninger som vi ikke lenger kan innhente fra NAV, og basert på antallet saker dette gjelder vil det å utvikle systemer for et lite antall tilfeller for en kort periode være svært lite hensiktsmessig.
En alternativ manuell håndtering for disse tilfellene kan være å pålegge den etterlatte å rapportere arbeidsinntekten, og det som likestilles med arbeidsinntekt etter § 36 første ledd andre og tredje punktum, så lenge de mottar dette til og med fylte 70 år.
Omstillingsstønaden skal fortsatt reduseres hvis arbeidsinntekten på årsbasis er høyere enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen reduseres med 45 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet. For enke- og enkemannspensjon kan en løsning være å videreføre en reduksjon for arbeidsinntekt i samordningen så lenge medlemmet får utbetalt omstillingsstønad og denne er redusert for arbeidsinntekt. Dette vil bety at vi må få oversendt opplysninger fra NAV på hvilken størrelse som blir utbetalt så lenge medlemmet har innvilget omstillingsstønaden. Ved opphør av ytelsen samordner tjenestepensjonsordningen igjen med full omstillingsstønad på 2,25 av grunnbeløpet(G) – 0,5 G med avkortning av eventuelt andre avkortningsfaktorer.
SPK viser til at samordningen hvor det tas hensyn til at omstillingsstønaden er redusert for arbeidsinntekt vil innebære mye arbeid for et lite antall saker. SPK vil derfor forslå en løsning hvor det ikke tas hensyn til hvor mye omstillingsstønaden er redusert for arbeidsinntekt, og det alltid samordnes med 2,25 G – 0,5 G. En slik løsning vil være enklere å gjennomføre og administrere.
For uføre og særalder foreslår vi at vi samordner med ¾ G og ikke tar hensyn til arbeidsinntekt.
Kap. 5.2.7 Inntektsavkorting av enke- og enkemannspensjon
SPK støtter forslaget med at inntektsfastsettingen frikobles fra folketrygdens vedtak.
Dette betyr at de offentlige tjenestepensjonsordningene selv må innhente og fastsette forventet inntekt fra medlemmet. En brutto behovsprøvd etterlattepensjon skal reduseres for inntekt etter pensjonslovens § 36.
Basert på at dette vil gjelde få tilfeller er vårt forslag at medlemmet selv melder forventet inntekt til tjenestepensjonsordningen og at pensjonen blir redusert som følge av den innmeldte inntekten.
Vårt forslag til endring i bestemmelsene om avkortning for arbeidsinntekt i forskrift 5. september 1978 nr. 4 om reduksjon av enke- eller enkemannspensjon fra en offentlig:
§ 3.Reduksjon av enke- eller enkemannspensjon for arbeidsinntekt
Dersom den gjenlevende er yngre enn 67 år, reduseres enke- eller enkemannspensjonen etter lov om Statens pensjonskasse § 36, eller en tilsvarende regel i annen offentlig tjenestepensjonsordning, for faktisk eller forventet arbeidsinntekt. Gjenlevende ektefelle er ansvarlig for å melde fra om forventet arbeidsinntekt. Innmeldt forventet arbeidsinntekt legges til grunn i tjenestepensjonen.
Fra den første dagen i måneden etter at den gjenlevende ektefelle har fylt 67 år, skal enke- eller enkemannspensjonen ikke reduseres med mindre gjenlevende faktisk har arbeidsinntekt.
Enke- eller enkemannspensjonen reduseres ikke for arbeidsinntekt fra den første dagen i måneden etter at den gjenlevende har fylt 70 år.
§ 4.Forventet arbeidsinntekt
Tjenestepensjonsordningen fastsetter forventet arbeidsinntekt basert på innmeldt forventet arbeidsinntekt fra gjenlevende ektefelle. til forventet arbeidsinntekt eventuelt blir fastsatt av Arbeids- og velferdsetaten.
Når tjenestepensjonsordningen mottar melding om arbeidsinntekten som er lagt til grunn i folketrygden, og det har vært fastsatt en midlertidig arbeidsinntekt etter første ledd, skal pensjonen omregnes etter folketrygdens arbeidsinntekt med virkning fra tidspunktet pensjonen fra folketrygden startet. Er folketrygdens arbeidsinntekt høyere enn arbeidsinntekten som er fastsatt midlertidig etter første ledd, skal omregningen av pensjonen gjennomføres fra det tidspunktet pensjonen tidligst etter vanlige rutiner lar seg endre med virkning framover.
Kap. 5.4 Personer som er gjenlevende med egen alderspensjon eller uføretrygd i folketrygden – nominell frys av gjenlevendefordelene
Samordningsfradraget reguleres på samme måte som øvrige pensjonsytelser fra tjenestepensjonsordningen. Dette vil sørge for at tjenestepensjonen ikke kompenserer for den manglende reguleringen av deler av folketrygdytelsen.
Det bes om innspill på hvordan vi kan håndtere disse sakene dersom det skjer endringer i folketrygdytelsen, for eksempel hvis vedkommende får økt opptjening i folketrygden eller det skjer endringer i uttaksgraden. SPK vil kunne håndtere disse sakene på samme måte som i dag der vi har ulik regulering av ytelser, men det vil kreve noe utvikling i våre systemer for at vi skal kunne ivareta dette.
Økonomiske konsekvenser
For årskullene født etter 1944 med gjenlevendefordeler i egen pensjon fra folketrygden, foreslår departementet å samordne slik man gjorde før endringene i folketrygden. Tjenestepensjonsordningene fortsetter å regulere gjenlevendetillegget til alderspensjon i folketrygden selv om den faktiske ytelsen ikke blir regulert. Det betyr at det samordnes med en større ytelse enn det som blir mottatt. Størrelsen på ytelsen fra tjenestepensjonsordningen blir på samme nivå som før omleggingen i folketrygden. På den måten kompenserer ikke tjenestepensjonsordningene for at ytelsen fra folketrygden ikke blir regulert. Forslaget vil i liten grad være kostnadskrevende.
For de som er født i 1958 eller senere og som får innvilget en brutto ektefellepensjon etter 1. januar 2024 før fylte 67 år, foreslår departementet at samordningen av ektefellepensjonene skjer etter samme modell som for samordning med arbeidsavklaringspenger i dag. I dette tilfellet vil man samordne med den nye omstillingsstønaden fratrukket en størrelse på 0,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. På denne måten vil resultatet være tilnærmet lik nivåene på dagens bruttopensjoner.
Den gruppen som er omfattet av ny offentlig tjenestepensjon, (årskull 1963 og senere) og har opptjening før 2020 får en oppsatt rett som kan tas ut fra fylte 62 år. Uttak av en oppsatt bruttopensjon er samordningspliktig etter et komplekst regelverk. Dersom en i tillegg skulle foretatt en samordning ved innvilgelse av omstillingsstønad i disse tilfellene, hadde dette medført en enda større kompleksitet. Forslaget fra departementet er at disse tilfellene ikke samordnes. Det antas at dette ikke vil gjelde i mange tilfeller og at kompleksiteten i å håndtere disse sakene systemteknisk vil være større enn kostnaden ved at det i disse tilfellene ikke foretas en samordning.
For samordning med andre brutto tjenestepensjoner, brutto uføre og alderspensjon (før 67 år), videreføres dagens samordningsregler så lenge omstillingsstønaden er innvilget.
Ved bortfall av ytelsen skal også samordningen bortfalle. For yngre personer med brutto uførepensjon vil perioden kunne være langvarig. Dette til forskjell til en tidsbegrenset omstillingsstønad.
Det samme vil gjelde for de med alderpensjon før 67 år, men da innenfor en tidsbegrenset periode. Forslaget vil derfor for denne gruppen være noe mer kostnadskrevende enn i dagens regelverk. Departementet mener allikevel at antall saker og en forenkling i håndteringen av disse sakene vil oppveie for dette.
Administrative konsekvenser
Beregningsreglene for de bruttoberegnede ektefellepensjonene er allerede svært kompliserte. Å implementere et nytt sett med samordningsregler, på bakgrunn av endringene i folketrygden, med overgang til en omstillingsstønad vil innebære systemutvikling for tjenestepensjonsleverandørene. Antall personer i SPK som i dag løper med en brutto enke- eller enkemannspensjon er 41 568. Dette gjelder både pensjoner til utbetaling og refusjon.
På bakgrunn av antall og at det i regelverket for offentlig tjenestepensjon fremover vil være klart flere som vil motta en netto ektefellepensjon, mener vi forslagene skissert i høringsnotatet er et godt kompromiss for å ikke gi for store utviklingskostnader.
Det antas at de foreslåtte endringene stort sett vil kunne løses systemteknisk. Men et ekstra sett med regler er det administrativt utfordrende å kommunisere ut og i en overgangsperiode vil dette være mer ressurs- og kostnadskrevende.
Dersom en skal innhente arbeidsinntekt for reduksjon i samordningsfradraget, vil dette medføre mer administrasjon, da vi basert på antallet saker dette vil gjelde i stor grad vil håndtere dette manuelt. Det samme vil gjelder for bruk av forventet inntekt for reduksjon av bruttopensjon i behovsprøvd etterlattepensjon der det enkleste vil være at vi forholder oss til den faktiske inntekten som medlemmet oversender.
Med vennlig hilsen
Statens pensjonskasse
Statens pensjonskasse