Høringssvar - lov- og forskriftsendringer i forbindelse med etterlattereformen
Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsbrev 12. desember 2022.
Direktoratet er i det vesentlige enige i de justeringene og endringene som foreslås i høringsnotatet. Vi har imidlertid noen merknader på enkelte punkter. Disse følger nedenfor.
Departementet drøfter i punkt 3.1.1.6 hvordan barnetillegg til uføretrygd skal reduseres mot pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 A. I denne forbindelse vises det til at det følger av ny § 17 A-5 første ledd bokstav b at ytelsene kan kombineres med gradert uføretrygd.
Direktoratet påpeker at de vedtatte lovbestemmelsene i § 17 A-5 og 17 A-6 ikke ser ut til å stå i samsvar med uttalelsene i Prop. 13 L (2020-2021) punkt 3.5.7.3. Her heter det at personer som på endringstidspunktet har pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 16 og 17 beholder denne ytelsen på nærmere vilkår. Det uttales videre at det som følge av dette er behov for å videreføre en rekke bestemmelser, herunder bestemmelsene om bortfall av ytelser og bestemmelsene om reduksjon på grunn av inntekt.
Muligheten til å kombinere løpende gjenlevendeytelser med gradert uføretrygd, innebærer en vesentlig endring sammenliknet med dagens regelverk. Etter dagens regler faller retten til gjenlevendeytelser bort når den gjenlevende får rett til uføretrygd, uavhengig av om uføretrygden er gradert eller ikke. På denne bakgrunn er det ikke gitt bestemmelser som regulerer hvordan gjenlevendeytelser skal reduseres mot uføretrygd. Dersom departementet mener det er prinsipielt riktig at gamle gjenlevendeytelser etter overgangsreglene i nytt kapittel 17 A skal kunne kombineres med gradert uføretrygd, mener direktoratet det er svært viktig at dette gis en særskilt omtale i proposisjonen for å unngå tolkningsfeil og feil eller ulik praksis.
Departementet har skissert tre ulike løsninger som gjelder forholdet mellom overgangsstønad og gjenlevendepensjon etter overgangsreglene i kap.17A og gradert uføretrygd og barnetillegg etter kap.12, og hvordan disse skal føre til reduksjon i en eller flere av ytelsene.
Direktoratet er enig i forslaget om at gjenlevendepensjon/overgangsstønad skal reduseres mot uføretrygd og barnetillegg ved uføretrygd, mens verken pensjon eller overgangsstønad skal føre til reduksjon av barnetillegg ved uføretrygd. Vi er enige i at dette er den beste og mest hensiktsmessige løsningen. Dette alternativet er den løsningen som er enklest å implementere i systemløsningen og enklest for NAV å forvalte.
Vi kan ikke se at det forhold at et behovsprøvd barnetillegg fører til reduksjon av en annen inntektssikringsytelse gjør at andre mer kostnadskrevende og vanskeligere tekniske løsninger bør foretrekkes. Vi vektlegger at det trolig vil være et begrenset antall saker og en begrenset periode der slike saker blir aktuelt, og at kostnaden med en annen løsning vil være uforholdsmessig.
Vi ser ingen store systemtekniske utfordringer knyttet til at det er planlagt motsatt løsning for den nye omstillingsstønaden, hvor det foreslås at uføretrygden skal reduseres mot omstillingsstønadDet må likevel tas stilling til hvilke regler som skal gjelde for inntektsavkorting av de omregnede ytelsene, ettersom det følger av § 17 A-4 første ledd andre punktum at bestemmelsene i kapittel 17 A gjelder for øvrig. Vi ser også at veiledning knyttet til omregning av disse ytelsene vil kunne bli utfordrende.
For å videreføre retten til særlig gunstig beregning av gjenlevendes alderspensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade, foreslår departementet å oppdatere henvisningen i § 19-20 andre ledd slik at det vises til § 17-12 tredje ledd slik bestemmelsen lyder i dag.
Direktoratet viser til at gjeldende § 17-12 tredje ledd ikke gir regler om beregning av alderpensjon til personer som har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn yrkesskade, men kun er en videre henvisning til ikke-spesifiserte opphevede bestemmelser. En slik lovgivningsteknikk gjør det svært utfordrende å sette seg inn i og forstå hvilke regler som gjelder, både for de som anvender loven i forvaltingen og for brukeren. Etter direktoratets syn vil det være mer hensiktsmessig at det i § 19-20 tredje ledd gis en direkte henvisning til de aktuelle bestemmelsene, selv om dette innebærer å henvise til opphevede bestemmelser.
Som et alternativ mener direktoratet det bør vurderes om det skal fremgå direkte av regelverket etter kapittel 19 hvordan alderspensjonen skal beregnes i slike tilfeller. Et argument for dette er at det er behov for å videreføre regelverket over lengre tid. Reglene om beregning av alderspensjon til gjenlevende er detaljerte og kompliserte, og direktoratet mener derfor det bør vurderes om reglene kunne vært gitt i forskrift. Dette ville gjøre det mulig å «gjenopplive» opphevede bestemmelser som er nødvendig for å beregne alderspensjon til gjenlevende etter dødsfall som skyldes yrkesskade, uten at det gjør regelverket i kapittel 19 enda mer komplisert. Direktoratet viser til at det er gitt dekkende forskriftshjemmel i både § 19-16 og § 19-20.
Direktoratet antar at omregning av pensjon og overgangsstønad fra 2029, jf. § 17 A-4, vil medføre behov for å oppdatere bestemmelsen.
Særlig om personer med ny omstillingsstønad
Departementet foreslår at også personer som har rett til omstillingsstønad etter dødsfall som skyldes yrkesskade, skal få den delen av alderspensjonen som er opptjent etter kapittel 19 beregnet etter samme bestemmelser som personer med gjenlevendepensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade etter dagens regelverk.
Direktoratet viser til at den nye omstillingsstønaden skal være tidsbegrenset. I praksis vil det kun være personer som blir etterlatt relativt kort tid før pensjoneringstidspunktet, eller som har fått unntak fra tidsbegrensningen i endringsloven § 17-5 tredje ledd, som vil ha rett til omstillingsstønad når uttak av alderpensjon starter. Retten til særskilt gunstig beregning av alderspensjon på grunn av yrkesskade etter dagens regler, gjelder kun de som har rett til pensjon som gjenlevende ved overgang til alderspensjon. Dette kan tale for at det bør være et vilkår at gjenlevende faktisk har rett til omstillingsstønad på pensjoneringstidspunktet. Direktoratet mener imidlertid det er prinsipiell forskjell på de som i dag har en opphørende ytelse etter dagens regelverk i kapittel 17 og de som får en tidsbegrenset ytelse på grunn av etterlattereformen. Direktoratet mener derfor at det i proposisjonen bør gjøres en vurdering av om både de som har rett og har hatt rett til omstillingsstønad etter dødsfall som skyldes yrkesskade skal kunne få med seg yrkesskadefordelen ved beregning av alderspensjon etter kapittel 19.
Etter direktoratets syn, vil det ikke være naturlig å omtale mottakerne av den nye omstillingsstønaden som pensjonister, fordi retten til omstillingsstønad faller bort etter uttak av alderspensjon, jf. endringsloven § 17-11 første ledd bokstav a. På denne bakgrunn ser direktoratet det som hensiktsmessig å unngå formuleringen «pensjonisten» og foreslår følgende alternative formulering til nytt siste punktum: «Det samme gjelder personer som har rett til omstillingsstønad etter dødsfall på grunn av yrkesskade etter § 17-12».
Se for øvrig våre merknader til punktet over.
Til punkt 3.2.1 Endringer i § 11-4 og 12-4
Departementets forslag i høringsnotatet innebærer at særreglene i § 11-4 tredje ledd bokstav a) og § 12-4 tredje ledd bokstav a) i praksis vil fungere som overgangsregler, slik at det vil gjelde ulike regler for personer med nye og gamle gjenlevendeytelser.
Bestemmelsene kommer sjelden til anvendelse. Direktoratet viser til at bestemmelsene slik de lyder i dag er svært vanskelig å forstå, og det er språklige uklarheter i forarbeidene som ikke gjør det lett å tolke reglene. Samlet gir dette risiko for ulik eller feil praksis. Dersom det innføres ulike regler for personer med ytelser etter hhv. kapittel 17 og 17 A kan det øke risikoen ytterligere.
Departementet skriver i høringsnotatet at det ikke er naturlig å gi særregler for mottakere av ny omstillingsstønad når etterlatteytelsene legges om til en tidsbegrenset pensjonsgivende ytelse. Direktoratet viser til at tidsbegrensning også innføres for mottakere av ytelser etter kapittel 17 A. Direktoratet legger til grunn at ytelser som skal omregnes fra 2029, jf. endringsloven § 17 A-5, også vil bli regnet som pensjonsgivende. Direktoratet påpeker at ulikt regelverk kan bli enda vanskeligere å håndtere når nye og gamle ytelser får lik betegnelse.
Det er svært få personer som mottar gjenlevendeytelser som søker om arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd etter fylte 62 år. De aller fleste som søker om disse ytelsene etter fylte 62 år oppfyller kravet om inntektsbortfall i § 11-4 og 12-4 andre ledd. Vår erfaring er at unntaksbestemmelsene i tredje ledd bokstav a) ikke har selvstendig betydning, da personer som mottar etterlatteytelser under angitt minstenivå også fyller vilkåret i tredje ledd bokstav b. Slik direktoratet forstår regelverket, vil konsekvensen av at det ikke gis tilsvarende særregel i nytt kapittel 17 være at personer som mottar ny omstillingsstønad og som har rett til uttak av hel alderspensjon, bare vil kunne få arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd dersom kravet om inntektsbortfall i andre ledd er oppfylt. Personer som mottar ny omstillingsstønad og som ikke har rett til uttak av hel alderspensjon, vil kunne få unntak fra kravet om inntektsbortfall i andre ledd. Dette oppfatter vi som et rimelig resultat som er i samsvar med bestemmelsenes formål.
Konsekvenser for ny saksbehandlingsløsning for arbeidsavklaringspenger
NAV skal innen utgangen av 2025 være i produksjon med ny løsning for saksbehandling av arbeidsavklaringspenger (P4). Alle regelverksendringer som skjer frem mot 2025 vil derfor medføre høy risiko for gjennomføringen. Forslaget som her er skissert vil medføre at det må utvikles funksjonalitet både i gammelt it-system (arena) og i ny saksbehandlingsløsning. Det vil derfor knytte seg risiko både til migrering ut av gammelt it-system og tilføre høy grad av kompleksitet for den nye løsningen. Etter direktoratets syn vil det være lite hensiktsmessig å utvikle dobbel funksjonalitet i ny løsning for å kunne håndtere nye og gamle saker? med gjenlevendeytelser for et vilkår som i dag har liten selvstendig betydning.
På bakgrunn av dette mener direktoratet det bør vurderes om særreglene i § 11-4 tredje ledd bokstav a) og § 12-4 tredje ledd bokstav a) kan oppheves, slik at det vil gjelde samme regler for mottakere av gjenlevendeytelser etter kapittel 17og 17 A.
Til punkt 4.4 Reduksjon av omstillingsstønad på grunnlag av uføretrygd
der uføregraden er under 100 prosent
De nye reglene slik de nå er beskrevet, fører til at både omstillingsstønad og uføretrygd skal reduseres på grunnlag av hverandre. Direktoratet er enig i at det er nødvendig å finne en løsning på dette slik at kun en av ytelsene reduseres på grunnlag av den andre. Vi ser også at det vil variere hvilken løsning som er gunstigst for mottakeren og at det er uklart hvilken løsning som er best. Det bør imidlertid tilstrebes å ha regler som ikke gjør det vanskelig for mottaker å forholde seg til to ytelser. Det bør også vektlegges at både for de som mottar uføretrygd og de som mottar omstillingsstønad, er målet mest mulig aktivitet, herunder at det skal lønne seg å være i arbeid og ha arbeidsinntekt.
Videre bør det forholdet at omstillingsstønaden er en midlertidig stønad, mens uføretrygden er varig, vektlegges. For uføretrygden foretas det årlig et etteroppgjør som tar hensyn til flere typer inntekt. Omstillingsstønaden vil være en slik inntekt i en kort periode. Det vil være krevende å forvalte et regelverk som krever oppdeling av pensjonsgivende inntekt i etteroppgjøret for uføretrygd dersom uføretrygd ikke skal reduseres mot omstillingsstønaden.
Vi vurderer at det trolig vil være få tilfeller der en mottaker både har uføretrygd, omstillingsstønad og arbeidsinntekt samtidig og at samlet inntekt overstiger inntektsgrensen i uføretrygden slik at den pensjonsgivende inntekten fører til reduksjon av uføretrygden. På den annen side vil nok en som mottar delvis uføretrygd ofte også være i delvis arbeid. Når en person oppfyller vilkårene for en kortvarig omstillingsstønad, vil omstillingsstønaden kunne bli redusert mot arbeidsinntekten slik at summen av arbeidsinntekt og omstillingsstønad muligens vil være lavere enn inntektsgrensen for uføretrygden. Direktoratet mener derfor at det er mest hensiktsmessig at uføretrygd reduseres mot omstillingsstønaden og anbefaler dermed løsningen skissert i alternativ 3.
Særlig om forslag til endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover
Lov av 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) § 17-9 tredje ledd er foreslått endret både i høringsnotatet her, og i høringsnotat av 17. november 2022 om forslag til endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover. Siden begge forslag omhandler hele tredje ledd, vil disse ikke være kompatible.
Endringsloven om nye etterlatteytelser trer i kraft fra det tidspunkt kongen bestemmer, og skal etter planen tre i kraft 1. januar 2024. Endringsforslagene i høringsnotatet om ny AFP i offentlig sektor må senest tre i kraft 1. januar 2025, men kan tre i kraft før dette. Uavhengig av hvilken av disse to endringslovene som trer i kraft først og sist, må forslaget i den siste endringsloven som trer i kraft tilpasses det som blir vedtatt i den første endringen. Hvis endringene som foreslås i høringsnotatet om ny AFP i offentlig sektor trer i kraft først, vil endringen som foreslås her i § 17-9 slik vi forstår det ikke være aktuell, men vil måtte erstattes av et nytt endringsforslag.
Departementet vurderer at henvisningen til avdøde i bestemmelsen om omstillingsstønadens størrelse i endringsloven § 17-6, gjør det uklart hvilken trygdetid som er avgjørende for beregningen når omstillingsstønad skal gis til tidligere familiepleiere. På denne bakgrunn foreslås det å ta bestemmelsen om beregning av omstillingsstønad inn i 17-15, og at henvisningen i § 17-15 femte ledd til 17-6 tas ut.
Direktoratet påpeker at det følger av endringsloven 17-15 femte ledd at bestemmelsene i § 17-5 gjelder tilsvarende. Innledningsvis i § 17-5 stilles det krav om at vilkårene i § 17-2 til 17-4 må være oppfylt. Disse bestemmelsene gjelder krav om forutgående- og fortsatt medlemskap, samt materielle vilkår for omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle. Direktoratet legger til grunn at det ikke har vært meningen at tidligere familiepleiere skal måtte oppfylle disse vilkårene for å kunne få omstillingsstønad. På samme måte som når det gjelder § 17-6, foreslår direktoratet at henvisningen til § 17-5 tas ut av opplistingen i § 17-15 femte ledd, og at bestemmelsen om rett til omstillingsstønad og ordinær stønadsperiode tas inn i § 17-15.
Direktoratets forslag til nytt første ledd:
En person som i minst fem år har hatt nødvendig tilsyn med og pleie av en nærstående, og som ikke kan forsørge seg selv etter at pleieforholdet er opphørt, har rett til omstillingsstønad etter dette kapitlet. Omstillingsstønad kan gis i inntil tre år etter at pleieforholdet er opphørt. Stønadsperioden kan forlenges etter reglene i § 17-5 andre og tredje ledd.
Direktoratet er i det vesentlige enige i de justeringene og endringene som foreslås i høringsnotatet. Vi har imidlertid noen merknader på enkelte punkter. Disse følger nedenfor.
Departementet drøfter i punkt 3.1.1.6 hvordan barnetillegg til uføretrygd skal reduseres mot pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 A. I denne forbindelse vises det til at det følger av ny § 17 A-5 første ledd bokstav b at ytelsene kan kombineres med gradert uføretrygd.
Direktoratet påpeker at de vedtatte lovbestemmelsene i § 17 A-5 og 17 A-6 ikke ser ut til å stå i samsvar med uttalelsene i Prop. 13 L (2020-2021) punkt 3.5.7.3. Her heter det at personer som på endringstidspunktet har pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 16 og 17 beholder denne ytelsen på nærmere vilkår. Det uttales videre at det som følge av dette er behov for å videreføre en rekke bestemmelser, herunder bestemmelsene om bortfall av ytelser og bestemmelsene om reduksjon på grunn av inntekt.
Muligheten til å kombinere løpende gjenlevendeytelser med gradert uføretrygd, innebærer en vesentlig endring sammenliknet med dagens regelverk. Etter dagens regler faller retten til gjenlevendeytelser bort når den gjenlevende får rett til uføretrygd, uavhengig av om uføretrygden er gradert eller ikke. På denne bakgrunn er det ikke gitt bestemmelser som regulerer hvordan gjenlevendeytelser skal reduseres mot uføretrygd. Dersom departementet mener det er prinsipielt riktig at gamle gjenlevendeytelser etter overgangsreglene i nytt kapittel 17 A skal kunne kombineres med gradert uføretrygd, mener direktoratet det er svært viktig at dette gis en særskilt omtale i proposisjonen for å unngå tolkningsfeil og feil eller ulik praksis.
Departementet har skissert tre ulike løsninger som gjelder forholdet mellom overgangsstønad og gjenlevendepensjon etter overgangsreglene i kap.17A og gradert uføretrygd og barnetillegg etter kap.12, og hvordan disse skal føre til reduksjon i en eller flere av ytelsene.
Direktoratet er enig i forslaget om at gjenlevendepensjon/overgangsstønad skal reduseres mot uføretrygd og barnetillegg ved uføretrygd, mens verken pensjon eller overgangsstønad skal føre til reduksjon av barnetillegg ved uføretrygd. Vi er enige i at dette er den beste og mest hensiktsmessige løsningen. Dette alternativet er den løsningen som er enklest å implementere i systemløsningen og enklest for NAV å forvalte.
Vi kan ikke se at det forhold at et behovsprøvd barnetillegg fører til reduksjon av en annen inntektssikringsytelse gjør at andre mer kostnadskrevende og vanskeligere tekniske løsninger bør foretrekkes. Vi vektlegger at det trolig vil være et begrenset antall saker og en begrenset periode der slike saker blir aktuelt, og at kostnaden med en annen løsning vil være uforholdsmessig.
Vi ser ingen store systemtekniske utfordringer knyttet til at det er planlagt motsatt løsning for den nye omstillingsstønaden, hvor det foreslås at uføretrygden skal reduseres mot omstillingsstønadDet må likevel tas stilling til hvilke regler som skal gjelde for inntektsavkorting av de omregnede ytelsene, ettersom det følger av § 17 A-4 første ledd andre punktum at bestemmelsene i kapittel 17 A gjelder for øvrig. Vi ser også at veiledning knyttet til omregning av disse ytelsene vil kunne bli utfordrende.
For å videreføre retten til særlig gunstig beregning av gjenlevendes alderspensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade, foreslår departementet å oppdatere henvisningen i § 19-20 andre ledd slik at det vises til § 17-12 tredje ledd slik bestemmelsen lyder i dag.
Direktoratet viser til at gjeldende § 17-12 tredje ledd ikke gir regler om beregning av alderpensjon til personer som har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn yrkesskade, men kun er en videre henvisning til ikke-spesifiserte opphevede bestemmelser. En slik lovgivningsteknikk gjør det svært utfordrende å sette seg inn i og forstå hvilke regler som gjelder, både for de som anvender loven i forvaltingen og for brukeren. Etter direktoratets syn vil det være mer hensiktsmessig at det i § 19-20 tredje ledd gis en direkte henvisning til de aktuelle bestemmelsene, selv om dette innebærer å henvise til opphevede bestemmelser.
Som et alternativ mener direktoratet det bør vurderes om det skal fremgå direkte av regelverket etter kapittel 19 hvordan alderspensjonen skal beregnes i slike tilfeller. Et argument for dette er at det er behov for å videreføre regelverket over lengre tid. Reglene om beregning av alderspensjon til gjenlevende er detaljerte og kompliserte, og direktoratet mener derfor det bør vurderes om reglene kunne vært gitt i forskrift. Dette ville gjøre det mulig å «gjenopplive» opphevede bestemmelser som er nødvendig for å beregne alderspensjon til gjenlevende etter dødsfall som skyldes yrkesskade, uten at det gjør regelverket i kapittel 19 enda mer komplisert. Direktoratet viser til at det er gitt dekkende forskriftshjemmel i både § 19-16 og § 19-20.
Direktoratet antar at omregning av pensjon og overgangsstønad fra 2029, jf. § 17 A-4, vil medføre behov for å oppdatere bestemmelsen.
Særlig om personer med ny omstillingsstønad
Departementet foreslår at også personer som har rett til omstillingsstønad etter dødsfall som skyldes yrkesskade, skal få den delen av alderspensjonen som er opptjent etter kapittel 19 beregnet etter samme bestemmelser som personer med gjenlevendepensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade etter dagens regelverk.
Direktoratet viser til at den nye omstillingsstønaden skal være tidsbegrenset. I praksis vil det kun være personer som blir etterlatt relativt kort tid før pensjoneringstidspunktet, eller som har fått unntak fra tidsbegrensningen i endringsloven § 17-5 tredje ledd, som vil ha rett til omstillingsstønad når uttak av alderpensjon starter. Retten til særskilt gunstig beregning av alderspensjon på grunn av yrkesskade etter dagens regler, gjelder kun de som har rett til pensjon som gjenlevende ved overgang til alderspensjon. Dette kan tale for at det bør være et vilkår at gjenlevende faktisk har rett til omstillingsstønad på pensjoneringstidspunktet. Direktoratet mener imidlertid det er prinsipiell forskjell på de som i dag har en opphørende ytelse etter dagens regelverk i kapittel 17 og de som får en tidsbegrenset ytelse på grunn av etterlattereformen. Direktoratet mener derfor at det i proposisjonen bør gjøres en vurdering av om både de som har rett og har hatt rett til omstillingsstønad etter dødsfall som skyldes yrkesskade skal kunne få med seg yrkesskadefordelen ved beregning av alderspensjon etter kapittel 19.
Etter direktoratets syn, vil det ikke være naturlig å omtale mottakerne av den nye omstillingsstønaden som pensjonister, fordi retten til omstillingsstønad faller bort etter uttak av alderspensjon, jf. endringsloven § 17-11 første ledd bokstav a. På denne bakgrunn ser direktoratet det som hensiktsmessig å unngå formuleringen «pensjonisten» og foreslår følgende alternative formulering til nytt siste punktum: «Det samme gjelder personer som har rett til omstillingsstønad etter dødsfall på grunn av yrkesskade etter § 17-12».
Se for øvrig våre merknader til punktet over.
Til punkt 3.2.1 Endringer i § 11-4 og 12-4
Departementets forslag i høringsnotatet innebærer at særreglene i § 11-4 tredje ledd bokstav a) og § 12-4 tredje ledd bokstav a) i praksis vil fungere som overgangsregler, slik at det vil gjelde ulike regler for personer med nye og gamle gjenlevendeytelser.
Bestemmelsene kommer sjelden til anvendelse. Direktoratet viser til at bestemmelsene slik de lyder i dag er svært vanskelig å forstå, og det er språklige uklarheter i forarbeidene som ikke gjør det lett å tolke reglene. Samlet gir dette risiko for ulik eller feil praksis. Dersom det innføres ulike regler for personer med ytelser etter hhv. kapittel 17 og 17 A kan det øke risikoen ytterligere.
Departementet skriver i høringsnotatet at det ikke er naturlig å gi særregler for mottakere av ny omstillingsstønad når etterlatteytelsene legges om til en tidsbegrenset pensjonsgivende ytelse. Direktoratet viser til at tidsbegrensning også innføres for mottakere av ytelser etter kapittel 17 A. Direktoratet legger til grunn at ytelser som skal omregnes fra 2029, jf. endringsloven § 17 A-5, også vil bli regnet som pensjonsgivende. Direktoratet påpeker at ulikt regelverk kan bli enda vanskeligere å håndtere når nye og gamle ytelser får lik betegnelse.
Det er svært få personer som mottar gjenlevendeytelser som søker om arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd etter fylte 62 år. De aller fleste som søker om disse ytelsene etter fylte 62 år oppfyller kravet om inntektsbortfall i § 11-4 og 12-4 andre ledd. Vår erfaring er at unntaksbestemmelsene i tredje ledd bokstav a) ikke har selvstendig betydning, da personer som mottar etterlatteytelser under angitt minstenivå også fyller vilkåret i tredje ledd bokstav b. Slik direktoratet forstår regelverket, vil konsekvensen av at det ikke gis tilsvarende særregel i nytt kapittel 17 være at personer som mottar ny omstillingsstønad og som har rett til uttak av hel alderspensjon, bare vil kunne få arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd dersom kravet om inntektsbortfall i andre ledd er oppfylt. Personer som mottar ny omstillingsstønad og som ikke har rett til uttak av hel alderspensjon, vil kunne få unntak fra kravet om inntektsbortfall i andre ledd. Dette oppfatter vi som et rimelig resultat som er i samsvar med bestemmelsenes formål.
Konsekvenser for ny saksbehandlingsløsning for arbeidsavklaringspenger
NAV skal innen utgangen av 2025 være i produksjon med ny løsning for saksbehandling av arbeidsavklaringspenger (P4). Alle regelverksendringer som skjer frem mot 2025 vil derfor medføre høy risiko for gjennomføringen. Forslaget som her er skissert vil medføre at det må utvikles funksjonalitet både i gammelt it-system (arena) og i ny saksbehandlingsløsning. Det vil derfor knytte seg risiko både til migrering ut av gammelt it-system og tilføre høy grad av kompleksitet for den nye løsningen. Etter direktoratets syn vil det være lite hensiktsmessig å utvikle dobbel funksjonalitet i ny løsning for å kunne håndtere nye og gamle saker? med gjenlevendeytelser for et vilkår som i dag har liten selvstendig betydning.
På bakgrunn av dette mener direktoratet det bør vurderes om særreglene i § 11-4 tredje ledd bokstav a) og § 12-4 tredje ledd bokstav a) kan oppheves, slik at det vil gjelde samme regler for mottakere av gjenlevendeytelser etter kapittel 17og 17 A.
Til punkt 4.4 Reduksjon av omstillingsstønad på grunnlag av uføretrygd
der uføregraden er under 100 prosent
De nye reglene slik de nå er beskrevet, fører til at både omstillingsstønad og uføretrygd skal reduseres på grunnlag av hverandre. Direktoratet er enig i at det er nødvendig å finne en løsning på dette slik at kun en av ytelsene reduseres på grunnlag av den andre. Vi ser også at det vil variere hvilken løsning som er gunstigst for mottakeren og at det er uklart hvilken løsning som er best. Det bør imidlertid tilstrebes å ha regler som ikke gjør det vanskelig for mottaker å forholde seg til to ytelser. Det bør også vektlegges at både for de som mottar uføretrygd og de som mottar omstillingsstønad, er målet mest mulig aktivitet, herunder at det skal lønne seg å være i arbeid og ha arbeidsinntekt.
Videre bør det forholdet at omstillingsstønaden er en midlertidig stønad, mens uføretrygden er varig, vektlegges. For uføretrygden foretas det årlig et etteroppgjør som tar hensyn til flere typer inntekt. Omstillingsstønaden vil være en slik inntekt i en kort periode. Det vil være krevende å forvalte et regelverk som krever oppdeling av pensjonsgivende inntekt i etteroppgjøret for uføretrygd dersom uføretrygd ikke skal reduseres mot omstillingsstønaden.
Vi vurderer at det trolig vil være få tilfeller der en mottaker både har uføretrygd, omstillingsstønad og arbeidsinntekt samtidig og at samlet inntekt overstiger inntektsgrensen i uføretrygden slik at den pensjonsgivende inntekten fører til reduksjon av uføretrygden. På den annen side vil nok en som mottar delvis uføretrygd ofte også være i delvis arbeid. Når en person oppfyller vilkårene for en kortvarig omstillingsstønad, vil omstillingsstønaden kunne bli redusert mot arbeidsinntekten slik at summen av arbeidsinntekt og omstillingsstønad muligens vil være lavere enn inntektsgrensen for uføretrygden. Direktoratet mener derfor at det er mest hensiktsmessig at uføretrygd reduseres mot omstillingsstønaden og anbefaler dermed løsningen skissert i alternativ 3.
Særlig om forslag til endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover
Lov av 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) § 17-9 tredje ledd er foreslått endret både i høringsnotatet her, og i høringsnotat av 17. november 2022 om forslag til endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover. Siden begge forslag omhandler hele tredje ledd, vil disse ikke være kompatible.
Endringsloven om nye etterlatteytelser trer i kraft fra det tidspunkt kongen bestemmer, og skal etter planen tre i kraft 1. januar 2024. Endringsforslagene i høringsnotatet om ny AFP i offentlig sektor må senest tre i kraft 1. januar 2025, men kan tre i kraft før dette. Uavhengig av hvilken av disse to endringslovene som trer i kraft først og sist, må forslaget i den siste endringsloven som trer i kraft tilpasses det som blir vedtatt i den første endringen. Hvis endringene som foreslås i høringsnotatet om ny AFP i offentlig sektor trer i kraft først, vil endringen som foreslås her i § 17-9 slik vi forstår det ikke være aktuell, men vil måtte erstattes av et nytt endringsforslag.
Departementet vurderer at henvisningen til avdøde i bestemmelsen om omstillingsstønadens størrelse i endringsloven § 17-6, gjør det uklart hvilken trygdetid som er avgjørende for beregningen når omstillingsstønad skal gis til tidligere familiepleiere. På denne bakgrunn foreslås det å ta bestemmelsen om beregning av omstillingsstønad inn i 17-15, og at henvisningen i § 17-15 femte ledd til 17-6 tas ut.
Direktoratet påpeker at det følger av endringsloven 17-15 femte ledd at bestemmelsene i § 17-5 gjelder tilsvarende. Innledningsvis i § 17-5 stilles det krav om at vilkårene i § 17-2 til 17-4 må være oppfylt. Disse bestemmelsene gjelder krav om forutgående- og fortsatt medlemskap, samt materielle vilkår for omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle. Direktoratet legger til grunn at det ikke har vært meningen at tidligere familiepleiere skal måtte oppfylle disse vilkårene for å kunne få omstillingsstønad. På samme måte som når det gjelder § 17-6, foreslår direktoratet at henvisningen til § 17-5 tas ut av opplistingen i § 17-15 femte ledd, og at bestemmelsen om rett til omstillingsstønad og ordinær stønadsperiode tas inn i § 17-15.
Direktoratets forslag til nytt første ledd:
En person som i minst fem år har hatt nødvendig tilsyn med og pleie av en nærstående, og som ikke kan forsørge seg selv etter at pleieforholdet er opphørt, har rett til omstillingsstønad etter dette kapitlet. Omstillingsstønad kan gis i inntil tre år etter at pleieforholdet er opphørt. Stønadsperioden kan forlenges etter reglene i § 17-5 andre og tredje ledd.