Jeg vil vise til formålsparagrafen i Privatskolelova. Paragrafen slår fast at årsaken til denne loven er for å oppfylle menneskerettslige krav, at foreldre og elever selv kan velge andre skoler enn den offentlige. At formålet med endringen er å få færre elever til å velge private skoler, stiller forslaget i et uheldig lys. Det kan oppleves som et steg bort fra menneskerettslige forpliktelser.
I høringsbrevet siteres Hurdalsplattformen: «[..] styrkje lokale folkevalde si moglegheit til å seie nei til nye privatskular og utvidingar». Det kan være verdt å merke seg at Hurdalsplattfomren (2021) ble til før Friskoleloven ble gjort om til Privatskoleloven. Det kan derfor trekkes i tvil om de tidligere friskolene faller inn under privatskole- betegnelsen, gitt Hurdalsplattformens dato.
Høringens endringer vil, slik jeg ser det, være uheldig for privatskolene generelt, og for bibelskolen spesielt. Forutsigbarhet er viktig for å levere høy faglig kvalitet. Stabilitet vil også kommer lokalpolitikere til gode. Elevtall vil variere. At private skoler lager attraktive tilbud bør ikke møtes med trangere vilkår enn de allerede har. Gode systemer bør heller belønnes og hentes inspirasjon fra. Når det gjelder bibelskoler, vil disse oftest ikke stå i noe konkuranseforhold til offentlige tilsvarende tilbud. Det vil derfor være meningsløst å skulle gi lokalpolitikere makt til å skulle hindre en etablering. Da vil et eventuelt avslag bygge på helt andre argumenter enn eget lokalbudsjett.
Bibelskolene ligner folkehøyskolene. Det vises til at utdanningen på bibelskole ikke gir formell kompetanse. Det har tidligere vært en debatt om hvorfor bibelskolene ikke har fått de samme poengene man har fått inn ved folkehøyskoler. Jeg har vanskelig for å se den prinsippielle forskjellen mellom bibelskoler og folkehøyskoler. Å gjøre det dyrere å være elev på en bibelskole vil ikke verdsette danningsaspektet fra en pedagogisk sysvinkel. Å argumentere med at utdanningen ikke gir formell kompetanse, er å ta danningsbegrepet ut av utdanningen. Norge trenger dannede borgere. På bibelskole kan man lære både å gjøre godt mot andre og annen kunnskap som gir god livsmestringskompetanse. Med en slik kompetanse i bunn, vil undervisningsutbyttet i en eventuell senere utdanning som gir formell kompetanse potensielt være høyere, i tillegg til andre fordeler man kan ha av en slik utdanning.
Jeg frykter at målet om færre søkere til private skoler vil føre til at bare de med tykk lommebok kan gå der. Selvkosten på 35% er betydelig høyere for eleven, enn ved 25% dekkning. Disse skolene har også vist seg å være populære. Flere ungdommer vil antakelig gå på disse skolene, til tross for høyere lån. Høye lån sammenfaller dårlig med et strammere boligmarket som er stadig vanskeligere for unge å komme inn på. Å gjennomføre dette vil spare staten for 20,6 millioner. Dersom man fastholder dagens bestemmelser, og dagens dekkningen, vil man etablere et stabilt system som er langt mer rettferdig enn det som er skissert i høringsnotatet.
Min oppfordring er derfor å ikke gjennomføre forslagene.
I høringsbrevet siteres Hurdalsplattformen: «[..] styrkje lokale folkevalde si moglegheit til å seie nei til nye privatskular og utvidingar». Det kan være verdt å merke seg at Hurdalsplattfomren (2021) ble til før Friskoleloven ble gjort om til Privatskoleloven. Det kan derfor trekkes i tvil om de tidligere friskolene faller inn under privatskole- betegnelsen, gitt Hurdalsplattformens dato.
Høringens endringer vil, slik jeg ser det, være uheldig for privatskolene generelt, og for bibelskolen spesielt. Forutsigbarhet er viktig for å levere høy faglig kvalitet. Stabilitet vil også kommer lokalpolitikere til gode. Elevtall vil variere. At private skoler lager attraktive tilbud bør ikke møtes med trangere vilkår enn de allerede har. Gode systemer bør heller belønnes og hentes inspirasjon fra. Når det gjelder bibelskoler, vil disse oftest ikke stå i noe konkuranseforhold til offentlige tilsvarende tilbud. Det vil derfor være meningsløst å skulle gi lokalpolitikere makt til å skulle hindre en etablering. Da vil et eventuelt avslag bygge på helt andre argumenter enn eget lokalbudsjett.
Bibelskolene ligner folkehøyskolene. Det vises til at utdanningen på bibelskole ikke gir formell kompetanse. Det har tidligere vært en debatt om hvorfor bibelskolene ikke har fått de samme poengene man har fått inn ved folkehøyskoler. Jeg har vanskelig for å se den prinsippielle forskjellen mellom bibelskoler og folkehøyskoler. Å gjøre det dyrere å være elev på en bibelskole vil ikke verdsette danningsaspektet fra en pedagogisk sysvinkel. Å argumentere med at utdanningen ikke gir formell kompetanse, er å ta danningsbegrepet ut av utdanningen. Norge trenger dannede borgere. På bibelskole kan man lære både å gjøre godt mot andre og annen kunnskap som gir god livsmestringskompetanse. Med en slik kompetanse i bunn, vil undervisningsutbyttet i en eventuell senere utdanning som gir formell kompetanse potensielt være høyere, i tillegg til andre fordeler man kan ha av en slik utdanning.
Jeg frykter at målet om færre søkere til private skoler vil føre til at bare de med tykk lommebok kan gå der. Selvkosten på 35% er betydelig høyere for eleven, enn ved 25% dekkning. Disse skolene har også vist seg å være populære. Flere ungdommer vil antakelig gå på disse skolene, til tross for høyere lån. Høye lån sammenfaller dårlig med et strammere boligmarket som er stadig vanskeligere for unge å komme inn på. Å gjennomføre dette vil spare staten for 20,6 millioner. Dersom man fastholder dagens bestemmelser, og dagens dekkningen, vil man etablere et stabilt system som er langt mer rettferdig enn det som er skissert i høringsnotatet.
Min oppfordring er derfor å ikke gjennomføre forslagene.