Jeg er uenig i at det skal bli vanskeligere å få starte, drive og utvikle friskoler. Jeg mener friskolen er viktig og bør få støtte av staten til både oppstart, drift og utvikling.
Jeg har jobbet på en friskole i 10 år. Min erfaring er at elevene jeg har møtt gjennom disse årene ikke har vært en ensartet elevgruppe der alle er enige og er like. De har vært like forskjellige som mennesker jeg møter på andre arenaer i livet. Vi har hatt elever med ulik bakgrunn, ulike familier, ulik legning, ulike politiske synspunkt, ulike trosretninger - og alle har de hatt sine grunner for å velge å gå på vår skole. Jeg har fortsatt kontakt med mange av elevene som har gått hos oss – og de har fortalt både imens de har vært elever hos oss og år etterpå at det å gå på en friskole har hatt stor betydning for deres liv. De har følt seg sett, inkludert og respektert. Mange foreldre har også uttrykt stor takknemlighet for at de har hatt mulighet til å velge vår skole for sine barn.
Jeg synes det er viktig at foreldre får beholde retten til å bestemme selv hvilken skole de skal sende sine barn til, og etter mine år i friskolen har jeg sett at vi er ikke en konkurranse til den offentlige skolen, men et viktig tilbud for de som ønsker å benytte seg av det. I flere tilfeller har det å skrifte miljø i overgangen til ungdomsskolen hatt enorme konsekvenser for enkeltelever i positiv retning. Og i vårt område har det vært så mange som har hatt et ønske om at sin ungdom skal gå på en friskole i ungdomsskoleårene - at vi har hatt lange ventelister og måttet si nei til mange.
Dersom friskoler ikke får statsstøtte, og må driftes helt av skolepenger vil det få store konsekvenser. Noen skoler må stenge – skoler med viktige voksne og verdifulle elever som er framtiden vår, akkurat som elever i den offentlige skolen. Andre friskoler kan fortsette driften sin dersom det er nok velstående familier i området som har råd til å betale skolepengene. Slik vil forskjellen mellom friskoler og den offentlige skolen øke, og gjøre at de som kan ha behov for og lyst til å velge en friskole til sine barn kanskje ikke har råd til dette. Menneskerettigheten til å velge en friskole må være reell for alle uavhengig av tykkelsen på lommeboka eller politisk flertall i en kommune ( FNs konvensjon om økonomiske, sosiale, kulturelle rettigheter, artikkel 13-3 og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, artikkel 26-3) . Friskolen trenger statsstøtte, foreldrene bør ha mulighet til å velge en friskole dersom de ønsker dette, og barn og unge bør få lov til å gå på en friskole uten at staten gjør det økonomisk umulig for dem.
Man kan kanskje tenke at jeg er inhabil etter å ha jobbet 10 år i friskolen. Jeg velger å anse meg som kvalifisert til å uttale meg – da mine erfaringer i møte med elever, foresatte og offentlige instanser disse årene forteller meg at politikerne bommer når de kommer med begrunnelser for endringer i privatskoleloven.
Jeg har jobbet på en friskole i 10 år. Min erfaring er at elevene jeg har møtt gjennom disse årene ikke har vært en ensartet elevgruppe der alle er enige og er like. De har vært like forskjellige som mennesker jeg møter på andre arenaer i livet. Vi har hatt elever med ulik bakgrunn, ulike familier, ulik legning, ulike politiske synspunkt, ulike trosretninger - og alle har de hatt sine grunner for å velge å gå på vår skole. Jeg har fortsatt kontakt med mange av elevene som har gått hos oss – og de har fortalt både imens de har vært elever hos oss og år etterpå at det å gå på en friskole har hatt stor betydning for deres liv. De har følt seg sett, inkludert og respektert. Mange foreldre har også uttrykt stor takknemlighet for at de har hatt mulighet til å velge vår skole for sine barn.
Jeg synes det er viktig at foreldre får beholde retten til å bestemme selv hvilken skole de skal sende sine barn til, og etter mine år i friskolen har jeg sett at vi er ikke en konkurranse til den offentlige skolen, men et viktig tilbud for de som ønsker å benytte seg av det. I flere tilfeller har det å skrifte miljø i overgangen til ungdomsskolen hatt enorme konsekvenser for enkeltelever i positiv retning. Og i vårt område har det vært så mange som har hatt et ønske om at sin ungdom skal gå på en friskole i ungdomsskoleårene - at vi har hatt lange ventelister og måttet si nei til mange.
Dersom friskoler ikke får statsstøtte, og må driftes helt av skolepenger vil det få store konsekvenser. Noen skoler må stenge – skoler med viktige voksne og verdifulle elever som er framtiden vår, akkurat som elever i den offentlige skolen. Andre friskoler kan fortsette driften sin dersom det er nok velstående familier i området som har råd til å betale skolepengene. Slik vil forskjellen mellom friskoler og den offentlige skolen øke, og gjøre at de som kan ha behov for og lyst til å velge en friskole til sine barn kanskje ikke har råd til dette. Menneskerettigheten til å velge en friskole må være reell for alle uavhengig av tykkelsen på lommeboka eller politisk flertall i en kommune ( FNs konvensjon om økonomiske, sosiale, kulturelle rettigheter, artikkel 13-3 og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, artikkel 26-3) . Friskolen trenger statsstøtte, foreldrene bør ha mulighet til å velge en friskole dersom de ønsker dette, og barn og unge bør få lov til å gå på en friskole uten at staten gjør det økonomisk umulig for dem.
Man kan kanskje tenke at jeg er inhabil etter å ha jobbet 10 år i friskolen. Jeg velger å anse meg som kvalifisert til å uttale meg – da mine erfaringer i møte med elever, foresatte og offentlige instanser disse årene forteller meg at politikerne bommer når de kommer med begrunnelser for endringer i privatskoleloven.