Jeg har jobbet i kristne skoler på ulike nivåer siden 1980-tallet, og har opp gjennom årene hatt utallige samtaler med elever og foreldre – både i forkant av elevinntak, underveis i skolegangen og etter at eleven er ferdig ved skolen – og har fått høre mange sterke historier om hvilken positiv betydning disse skolene har.
Det er et stort mangfold av årsaker til at elever ønsker å gå på slike skoler. Mange kommer pga. skolens kristne verdigrunnlag og har en forventning om at dette skal gjenspeiles i skolehverdagen. Noen av disse har en kristen familiebakgrunn, andre kommer fordi de trenger en ny start i et nytt miljø, og ønsker av den grunn å komme nettopp til en slik skole.
Noe av det som gjør sterkest inntrykk, er når elever søker til skolen fordi de må komme ut av et miljø hvor de har blitt mobbet, bytter til en kristen friskole og får en ny start, og blomstrer og utvikler seg på en helt annen måte enn før – både faglig og sosialt. I noen tilfeller er eleven mobbet pga. sin kristne tilhørighet. Mange slike gir uttrykk for at når de kommer til en kristen skole, kan de endelig «være seg selv», noe som ofte gir seg utslag i både bedre skoleprestasjoner og en positiv sosial utvikling.
Kristne skoler får også mange elever som har en eller annen form for «bagasje» ut over det å ha vært mobbet, og opplever at det på en kristen skole er større aksept for å være annerledes. Mange forteller også at de dermed får en helt ny opplevelse av at de er verdifulle – selv med sine utfordringer.
Å gjøre det vanskeligere å starte og drive kristne friskoler vil ta fra mange elever muligheten til å få en opplæringssituasjon hvor deres kristne livssyn legges til grunn. Det vil være i strid med Norges menneskrettslige forpliktelser.
Å gjøre det vanskeligere å starte og drive kristne friskoler vil også ta fra mange elever som av ulike grunner har en krevende skolesituasjon, muligheten til å få en ny start i et nytt miljø. På sikt kan dette gi betydelige og helt unødvendige kostnader for samfunnet. Men aller mest alvorlig vil det være for enkelteleven og dens nærmeste.
Jeg er også svært urolig for de signalene regjeringen sender om at de vil se på muligheten for å gi kommunale og fylkeskommunale organer anledning til å skalere ned maksimalt elevtall ved eksisterende friskoler i sitt nærområde. Dette vil skape en betydelig økonomisk uforutsigbarhet for skolene, og kommer i tillegg til det faktum at skolene allerede har betydelig lavere tilskudd per elev enn offentlige skoler, blant annet fordi friskolene bare får minimale tilskudd til husleie. Det er også vanskelig å se for seg at en bank vil gi lån til skolebygg når skolen ikke har forutsigbare økonomiske rammevilkår. Dette er i praksis en undergraving av Norges menneskerettslige forpliktelser.
Jeg ber regjeringen om ikke å gjennomføre de foreslåtte endringene i privatskoleloven.
Det er et stort mangfold av årsaker til at elever ønsker å gå på slike skoler. Mange kommer pga. skolens kristne verdigrunnlag og har en forventning om at dette skal gjenspeiles i skolehverdagen. Noen av disse har en kristen familiebakgrunn, andre kommer fordi de trenger en ny start i et nytt miljø, og ønsker av den grunn å komme nettopp til en slik skole.
Noe av det som gjør sterkest inntrykk, er når elever søker til skolen fordi de må komme ut av et miljø hvor de har blitt mobbet, bytter til en kristen friskole og får en ny start, og blomstrer og utvikler seg på en helt annen måte enn før – både faglig og sosialt. I noen tilfeller er eleven mobbet pga. sin kristne tilhørighet. Mange slike gir uttrykk for at når de kommer til en kristen skole, kan de endelig «være seg selv», noe som ofte gir seg utslag i både bedre skoleprestasjoner og en positiv sosial utvikling.
Kristne skoler får også mange elever som har en eller annen form for «bagasje» ut over det å ha vært mobbet, og opplever at det på en kristen skole er større aksept for å være annerledes. Mange forteller også at de dermed får en helt ny opplevelse av at de er verdifulle – selv med sine utfordringer.
Å gjøre det vanskeligere å starte og drive kristne friskoler vil ta fra mange elever muligheten til å få en opplæringssituasjon hvor deres kristne livssyn legges til grunn. Det vil være i strid med Norges menneskrettslige forpliktelser.
Å gjøre det vanskeligere å starte og drive kristne friskoler vil også ta fra mange elever som av ulike grunner har en krevende skolesituasjon, muligheten til å få en ny start i et nytt miljø. På sikt kan dette gi betydelige og helt unødvendige kostnader for samfunnet. Men aller mest alvorlig vil det være for enkelteleven og dens nærmeste.
Jeg er også svært urolig for de signalene regjeringen sender om at de vil se på muligheten for å gi kommunale og fylkeskommunale organer anledning til å skalere ned maksimalt elevtall ved eksisterende friskoler i sitt nærområde. Dette vil skape en betydelig økonomisk uforutsigbarhet for skolene, og kommer i tillegg til det faktum at skolene allerede har betydelig lavere tilskudd per elev enn offentlige skoler, blant annet fordi friskolene bare får minimale tilskudd til husleie. Det er også vanskelig å se for seg at en bank vil gi lån til skolebygg når skolen ikke har forutsigbare økonomiske rammevilkår. Dette er i praksis en undergraving av Norges menneskerettslige forpliktelser.
Jeg ber regjeringen om ikke å gjennomføre de foreslåtte endringene i privatskoleloven.