En slik endring som er foreslått vil skape dårligere kvalitet på utdanningen i Norge.
Fra egen erfaring har det vært avgjørende i min oppvekst å kunne gå på en kristen friskole der jeg fikk unngå mobbing som man bare hørte rykter om fra andre skoler, og fikk se flere som kom årlig som hadde opplevd mobbing og annen ukultur i den offentlige skole.
Med dette betyr ikke det at den offentlige skolen og private eller ideelle skoler står i opposisjon med hverandre, men at det kan utfylle hverandre, der den påståtte "fellesskolen" ikke klarer å favne alle typer barn og unge.
Et argument mot private skoler har vært at det kan bidra til økte forskjeller økonomisk sett. Det er nokså ironisk, da det på de aller fleste kristne skoler er helt vanlige barn og unge, som oftere enn i den offentlige skolen, har foreldre som ikke søker de mest prestisjetunge jobbene eller de store inntektene. Dermed vil kutt medføre større vanskeligheter for vanlige folk å kunne sende barna sine på slike skoler, og få en motsatt effekt at nettopp de rikeste får råd til ideelle skoler, som om det var en privat prestisjeskole på Oslos beste vestkant.
Når det gjelder bibelskoler, er det forståelig at den nåværende regjering ikke har forståelse for dens betydning for mange enkeltmenneskers liv. Men sett opp imot folkehøgskoler, som til og med gir et ekstra studiepoeng, er potensiell innskrenkning av bibelskolers nåværende rettigheter uforståelig.
Jeg vil påstå at bibelskoler i mye større grad gir mennesker mer livskvalitet, bedre vennskap for livet, og mer livslæring enn folkehøgskoler. Når det gjelder kristendomsundervisning og læring i kristen praksis, er ikke det et argument for å sette det på sidelinjen når teologi er verdens eldste studie ved siden av jussen. Jeg kjenner mange mennesker som har fått livet på stell, blitt mer glad i seg selv og livet og mennesker rundt seg, slike psykiske og emosjonelle utviklinger som ikke er mål i seg selv på folkehøgskoler. På mange bibelskoler lærer man mye lederskap, konflikthåndtering og annet som er viktig for alle livsområder man er i, også i arbeidslivet. Jeg vil endelig tørre å påstå at de som har tatt en bibelskole er tryggere i sitt psykiske fundament generelt sett, og vil dermed tåle mer av livets bølger enn de som tar folkehøgskole.
Dermed gir det ikke mening at politikere ut fra flertallet skal kunne bestemme bibelskolers utfall, og endre på støtten de får.
Dersom det er reell likebehandling i dette ganske land, bør det for alvor settes på lik linje med folkehøgskolene, og gis et ekstra studiepoeng for den forskjellen det gir folk.
Fra egen erfaring har det vært avgjørende i min oppvekst å kunne gå på en kristen friskole der jeg fikk unngå mobbing som man bare hørte rykter om fra andre skoler, og fikk se flere som kom årlig som hadde opplevd mobbing og annen ukultur i den offentlige skole.
Med dette betyr ikke det at den offentlige skolen og private eller ideelle skoler står i opposisjon med hverandre, men at det kan utfylle hverandre, der den påståtte "fellesskolen" ikke klarer å favne alle typer barn og unge.
Et argument mot private skoler har vært at det kan bidra til økte forskjeller økonomisk sett. Det er nokså ironisk, da det på de aller fleste kristne skoler er helt vanlige barn og unge, som oftere enn i den offentlige skolen, har foreldre som ikke søker de mest prestisjetunge jobbene eller de store inntektene. Dermed vil kutt medføre større vanskeligheter for vanlige folk å kunne sende barna sine på slike skoler, og få en motsatt effekt at nettopp de rikeste får råd til ideelle skoler, som om det var en privat prestisjeskole på Oslos beste vestkant.
Når det gjelder bibelskoler, er det forståelig at den nåværende regjering ikke har forståelse for dens betydning for mange enkeltmenneskers liv. Men sett opp imot folkehøgskoler, som til og med gir et ekstra studiepoeng, er potensiell innskrenkning av bibelskolers nåværende rettigheter uforståelig.
Jeg vil påstå at bibelskoler i mye større grad gir mennesker mer livskvalitet, bedre vennskap for livet, og mer livslæring enn folkehøgskoler. Når det gjelder kristendomsundervisning og læring i kristen praksis, er ikke det et argument for å sette det på sidelinjen når teologi er verdens eldste studie ved siden av jussen. Jeg kjenner mange mennesker som har fått livet på stell, blitt mer glad i seg selv og livet og mennesker rundt seg, slike psykiske og emosjonelle utviklinger som ikke er mål i seg selv på folkehøgskoler. På mange bibelskoler lærer man mye lederskap, konflikthåndtering og annet som er viktig for alle livsområder man er i, også i arbeidslivet. Jeg vil endelig tørre å påstå at de som har tatt en bibelskole er tryggere i sitt psykiske fundament generelt sett, og vil dermed tåle mer av livets bølger enn de som tar folkehøgskole.
Dermed gir det ikke mening at politikere ut fra flertallet skal kunne bestemme bibelskolers utfall, og endre på støtten de får.
Dersom det er reell likebehandling i dette ganske land, bør det for alvor settes på lik linje med folkehøgskolene, og gis et ekstra studiepoeng for den forskjellen det gir folk.