Stortinget vedtok desember 2021 strømstøttestønadsloven, en kompensasjonsordningen for høye strømpriser gjelder for husholdninger mm. Regjeringen har ved gjennomføring og praktisering av den loven som Stortinget vedtok lagt inn føringer for utbetalinger. Disse føringen er ytterligere innskjerpet høsten 2022 uten at hverken loven eller praktisering av denne er behandlet ift. dette i Stortinget. Samlet sett fratar disse føringene husholdninger, som har fast bosted i hus/hytte som i matrikkelen er registrert som fritidsbolig, strømstøtte fra høsten 2022. I «forslag til endringer i midlertidig forskrift om strømstønad og i midlertidig forskrift om prisregulering av fjernvarme til husholdninger med og uten tilknytningsplikt» er mange av husholdningene som bor i fritidsbolig ivaretatt, men det er fortsatt husholdninge r som faller utenfor.
I de senere årene, før de høye strømprisene traff forbrukerne, har det vært flere kommuner som har «invitert» hytteeiere til å flytte på hytta. Dette har i hovedsak vært utfartskommuner der det er stor konsentrasjon av hytter, men også kommuner i randsonen av Oslo der prognosen for innbyggervekst er stor. Disse kommunene forventer en stor befolkningsvekst og jobber med å finne både egnede utbyggingsområder og finansiering av innfrastruktur for innbyggerveksten. Flere områder med fritidsboliger er under utbygging/omregulering, men lang behandlingstid, rekkefølgebestemmelser og føringer i plan- og bygningsloven gjør at bruksendringer trekker ut i tid. Kommuner har derfor i en årrekke tillatt bosetting i hytter for å øke skatteinntekter (inklusive eiendomsskatt på fritidsboliger) og overføringer fra staten.
I «F orslag til endringer i midlertidig forskrift om strømstønad» står det i «§ 12 Husholdning med fritidsbolig som fast bolig»
Nettkunde i fritidsbolig med egen strømmåler registrert hos et nettselskap, har rett til stønad dersom: a. nettkunden har fremlagt for nettselskapet gyldig vedtak fra kommunen om varig eller midlertidig bruksendringstillatelse til boligformål, eller b. det fremgår av Folkeregisteret at nettkunden er og har vært bostedsregistrert på nåværende adresse siden senest 16. desember 2021.
Høringsnotatet begrunner kravet om bostedsadresse for å unngå at regelendringen får vidtrekkende konsekvenser for eller åpner for tilpasninger slik at «ordinære» fritidseiendommer også blir omfattet, bør det være krav om at bostedsadressen fra og med 16. desember 2021 benyttes. Da unngår man også at personer senere kan melde flytting til en fritidseiendom for å motta stønad, og risikoen for at det utbetales urettmessig stønad til fritidsboliger begrenses.
Høringsnotatet beskriver også en økning av personer bosatt i fritidsboliger fra 9200 personer den 1. desember 2021 til 10 000 personer til desember 2022.
Denne økningen av personer bosatt i fritidsbolig har flere årsaker, og er ikke ene og alene for tilpasning for å urettmessig motta stønad i fritidsbolig. Noen anskaffer hytter i områder som er under regulering for å komme inn på boligmarkedet. Mange flytter til hytta som følge endret arbeidssted, samlivsbrudd og som følge av salg av primærbolig av økonomiske årsaker. Denne datoen er satt for å unngå tilpasninger og urettmessig stønad, men treffer også en rekke andre innenfor de 800 personene det gjelder og som kan være i en vanskelig og utsatt situasjon, også økonomisk. Dette er også i hovedsak husholdninger!
Regjeringen og Stortinget må arbeide for å løse årsaken til de høye strømprisene utover konsekvensen av krigen i Ukraina, men dette kan føre til at Strømstøtteloven må vedtas årlig flere år fremover i tid. Hvordan skal man da kunne «forvalte» datoen «16. desember 2021» fremover i tid? Det vil være feil å benytte denne datoen og den foreslås fjernet, eventuelt at det innføres «karenstid» for å unngå utilsiktet og urettmessig utbetaling av stønad.
Ved behandlingen av Prop. 11 L (2022-2023) om forlenget strømstønad ut 2023 vedtok Stortinget følgende anmodning (vedtak 160):
Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger som reelt sett har fast bopel i bolig registrert som fritidsbolig – og ikke eier eller disponerer annen bolig – kan omfattes av strømstøtteordningen, og melde tilbake til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en justering av strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger med sikte på utgangen av 2022.
Forholdet rundt «disponering av annen bolig» bør også presiseres dersom dette skal praktiseres. En evt disponering av annen bolig som ikke hjemler strømstøtte må være reell. Helt eller deleie av bolig i annen bosted/arbeidsområde må ikke føre til manglende strømstøtte til en husholdning. Ved eks arv, eiendomsoverdragelse/samlivsbrudd vil man kunne eie/deleie annen bolig som man reelt sett ikke kan disponere til bolig eller i påvente av gjennomført skifte.
Bosetting i fritidsboliger er et forhold som kommunen har ansvar for oppfølging for. Om det er behov for «oppryding» strengere praktisering av dette må dette gjennomføres som et pålegg eller føringer til kommunene. Strømstøtteloven og praktiseringen av denne, skal og kan ikke være grunnlaget for å rydde opp i dette forholdet.
Krav om bostedsadresse på fritidseiendom før 16.desember 2021 må fjernes slik at de 800 personer som har flyttet til fritidsbolig etter 1. desember 2021 ivaretas av forskriften. Urettmessig mottak av stønad må følges opp på annen måte mot de få dette gjelder, og her har kommunene et selvstendig ansvar. Kravet til disponering av annen bolig må i forskriften beskrives slik at kun reell disponering av annen bolig blir lagt til grunn for praktisering av forskriften.
I de senere årene, før de høye strømprisene traff forbrukerne, har det vært flere kommuner som har «invitert» hytteeiere til å flytte på hytta. Dette har i hovedsak vært utfartskommuner der det er stor konsentrasjon av hytter, men også kommuner i randsonen av Oslo der prognosen for innbyggervekst er stor. Disse kommunene forventer en stor befolkningsvekst og jobber med å finne både egnede utbyggingsområder og finansiering av innfrastruktur for innbyggerveksten. Flere områder med fritidsboliger er under utbygging/omregulering, men lang behandlingstid, rekkefølgebestemmelser og føringer i plan- og bygningsloven gjør at bruksendringer trekker ut i tid. Kommuner har derfor i en årrekke tillatt bosetting i hytter for å øke skatteinntekter (inklusive eiendomsskatt på fritidsboliger) og overføringer fra staten.
I «F orslag til endringer i midlertidig forskrift om strømstønad» står det i «§ 12 Husholdning med fritidsbolig som fast bolig»
Nettkunde i fritidsbolig med egen strømmåler registrert hos et nettselskap, har rett til stønad dersom: a. nettkunden har fremlagt for nettselskapet gyldig vedtak fra kommunen om varig eller midlertidig bruksendringstillatelse til boligformål, eller b. det fremgår av Folkeregisteret at nettkunden er og har vært bostedsregistrert på nåværende adresse siden senest 16. desember 2021.
Høringsnotatet begrunner kravet om bostedsadresse for å unngå at regelendringen får vidtrekkende konsekvenser for eller åpner for tilpasninger slik at «ordinære» fritidseiendommer også blir omfattet, bør det være krav om at bostedsadressen fra og med 16. desember 2021 benyttes. Da unngår man også at personer senere kan melde flytting til en fritidseiendom for å motta stønad, og risikoen for at det utbetales urettmessig stønad til fritidsboliger begrenses.
Høringsnotatet beskriver også en økning av personer bosatt i fritidsboliger fra 9200 personer den 1. desember 2021 til 10 000 personer til desember 2022.
Denne økningen av personer bosatt i fritidsbolig har flere årsaker, og er ikke ene og alene for tilpasning for å urettmessig motta stønad i fritidsbolig. Noen anskaffer hytter i områder som er under regulering for å komme inn på boligmarkedet. Mange flytter til hytta som følge endret arbeidssted, samlivsbrudd og som følge av salg av primærbolig av økonomiske årsaker. Denne datoen er satt for å unngå tilpasninger og urettmessig stønad, men treffer også en rekke andre innenfor de 800 personene det gjelder og som kan være i en vanskelig og utsatt situasjon, også økonomisk. Dette er også i hovedsak husholdninger!
Regjeringen og Stortinget må arbeide for å løse årsaken til de høye strømprisene utover konsekvensen av krigen i Ukraina, men dette kan føre til at Strømstøtteloven må vedtas årlig flere år fremover i tid. Hvordan skal man da kunne «forvalte» datoen «16. desember 2021» fremover i tid? Det vil være feil å benytte denne datoen og den foreslås fjernet, eventuelt at det innføres «karenstid» for å unngå utilsiktet og urettmessig utbetaling av stønad.
Ved behandlingen av Prop. 11 L (2022-2023) om forlenget strømstønad ut 2023 vedtok Stortinget følgende anmodning (vedtak 160):
Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger som reelt sett har fast bopel i bolig registrert som fritidsbolig – og ikke eier eller disponerer annen bolig – kan omfattes av strømstøtteordningen, og melde tilbake til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en justering av strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger med sikte på utgangen av 2022.
Forholdet rundt «disponering av annen bolig» bør også presiseres dersom dette skal praktiseres. En evt disponering av annen bolig som ikke hjemler strømstøtte må være reell. Helt eller deleie av bolig i annen bosted/arbeidsområde må ikke føre til manglende strømstøtte til en husholdning. Ved eks arv, eiendomsoverdragelse/samlivsbrudd vil man kunne eie/deleie annen bolig som man reelt sett ikke kan disponere til bolig eller i påvente av gjennomført skifte.
Bosetting i fritidsboliger er et forhold som kommunen har ansvar for oppfølging for. Om det er behov for «oppryding» strengere praktisering av dette må dette gjennomføres som et pålegg eller føringer til kommunene. Strømstøtteloven og praktiseringen av denne, skal og kan ikke være grunnlaget for å rydde opp i dette forholdet.
Krav om bostedsadresse på fritidseiendom før 16.desember 2021 må fjernes slik at de 800 personer som har flyttet til fritidsbolig etter 1. desember 2021 ivaretas av forskriften. Urettmessig mottak av stønad må følges opp på annen måte mot de få dette gjelder, og her har kommunene et selvstendig ansvar. Kravet til disponering av annen bolig må i forskriften beskrives slik at kun reell disponering av annen bolig blir lagt til grunn for praktisering av forskriften.