Kjære, vakre vene. Jeg leser og ler med gråten i halsen, hvor fortvilende idiotisk det er å bo i en hytte fordi det er det eneste realistiske og realiserbare, glad for å ha bærekraftig biologisk toalett, vann i brønn, jord som det plantes i, jobb i barnehage som matsvinnkokk, og brukerstyrt personlig assistent med kortreist mat og ut på tur i natur, og med bakgrunn som produktdesigner med spesiell interesse for tarmhelse og urinseparerende toalett og én panelovn som på dagtid holder 18 grader og på natt er av og som det skal betales 4200 kroner for desember, og tøfflene er fortsatt på og har aldri vært langt unna siden jeg på 90tallet hadde ett år i København og lærte noe om spinnvill strømmåler, innendørs neglsprett og heldige, bortskjemte nordmenn. Og nå har jeg kanskje flyttet for sent på hytta, for april 2022 er visst på feil side av bla-bla-bla og akkurat nå er det nok og jeg kjenner jeg vil gjøre noe annet, men takk for oppmerksomheten.
