Kristiansand kommune

Utvalget fremhever musikkens rolle som kunstform, fellesskapsarena, helseressurs og næring. Kommunen støtter i hovedsak utvalgets vurderinger og anbefalinger, og ser klare sammenhenger med våre egne strategiske planer for oppvekst, helse og omsorg,klima og miljø samt folkehelse.

Folkehelsestrategien (2024) til Kristiansand kommune fremhever kultur- og aktivitetsdeltakelse som en viktig faktor for helse, med mål om å redusere sosial ulikhet og skape inkluderende møteplasser. Musikkutvalgets begrep potensialsvinn og vektlegging av musikk som arena for mestring og deltakelse samsvarer med dette. Musikktiltak kan derfor bidra direkte til å nå kommunens folkehelsemål om gode levekår, god livskvalitet og god helse for alle.

I tråd med strategien Sterkere sammen for barn og ungestøtter Kristiansand kommune spesielt utvalgets anbefalinger om å:

• styrke musikkfaglig kompetanse i barnehage og skole, bl.a. ved å løfte musikk i ny tilskuddsordning for etter- og videreutdanning i 2026. UiA tilbyr videreutdanning i musikk, som vårt lokale universitet. • fremme samarbeid mellom barnehager, skoler, kulturskole, SFO og frivillighet,

I tillegg har kommunen til hensikt å: • bruke musikk mer aktivt i skolen som felles aktivitet og læringsstøtte, gjennom en sterkere kobling med Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole og medfølgende tilskudd fra Udir. • innlemme akustiske kvalitetskrav for musikkøving og musikkframføring (NS 8178/ISO 23591) i planlegging av skolebygg, innenfor eksisterende rammer.

Tiltakene kan realiseres gjennom bedre samhandling og koordinering innad i kommunen og frivilligheten, men også med UH sektor. Kulturskolen kan brukes som ressurs inn i grunnskolen, og skolebygg kan fungere som flerbruksarenaer.

I lys av temaplan Helse og Omsorg – Sammen om felleskap og mestring(2025) ser kommunen klare muligheter for å innpasse musikk i helsefremmende arbeid i tråd med utvalgets anbefalinger:

• Forebygging og livsmestring: Musikkaktiviteter kan styrke trivsel og redusere ensomhet. • Følge opp erfaringer fra prøveprosjekter med sosiale resepter der deltakelse i musikkaktiviteter inngår. • Mobilisering av frivillighet: Musikktiltak kan inngå i eksisterende samarbeidsmodeller med frivilligheten. • Demensomsorg: 1. To demenskor er blitt etablert i samarbeid med Universitetet i Agder, Kilden samt Knuden (Kristiansand kommunes kulturskole) som drifter tilbudet. 2. Hjertemusikk: Individuelle musikkstunder med frivillige 3. Felles musikkstunder med allsang • Kompetanse: Opplæring i musikkbaserte metoder kan innlemmes i eksisterende strukturer for kompetanseutvikling • Kulturskolen Knuden har tilbud om musikkterapi i samarbeid med ABUP på Sørlandets sykehus. • Knuden administrerer tilbudet om Den kulturelle spaserstokken (Kulturrullatoren)

Dette samsvarer med temaplanens vekt på forebygging, nærmiljømobilisering og innovative samarbeidsformer. Kristiansand kommune støtter utvalgets anbefalinger om musikk som helse, men understreker at oppfølging lokalt må skje gjennom samhandling, frivillighet og bedre bruk av eksisterende ressurser. Tilskuddsordninger fra staten som støtter opp om innsatsområdene i temaplan Helse og omsorg vil være viktige insentiver i forbindelse med behovet for styrket samhandling med organisasjoner, aktivitet i nærmiljø samt styrket nettverksarbeid.

Kristiansand kommune har en klima- og miljøstrategi (2023) med mål om å være et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn innen 2030. Kommunen støtter utvalgets anbefalinger om musikk og bærekraft, særlig arbeidet med gjenbruk og flerbruk av bygg, miljøvennlige arrangementer og en sterkere kobling mellom kultur, klima og næringsutvikling. Kommunen støtter spesielt forslaget om å: • utvikle virkemidler som synliggjør og styrker musikkens bidrag til oppnåelsen av bærekraftsmålene.

I Kristiansand kommunes klima- og miljøstrategi fremheves kultur som en drivkraft for grønn omstilling og stedsutvikling i tråd med musikkutvalgets henvisning til den siste rapporten fra FNs naturpanel (IPBES 2024).

På denne bakgrunn gir Kristiansand kommune følgende innspill: • at musikk anerkjennes som en viktig drivkraft for grønn omstilling og sosial bærekraft. • at musikk brukes aktivt som et virkemiddel og verktøy for å bygge fellesskap, tilhørighet og sosial inkludering, og dermed bidra til å jevne ut sosiale forskjeller • at det bør komme flere differensierte utforminger av krav til mer miljøvennlig gjennomføring av arrangementer.

Kristiansand kommune støtter i hovedsak utvalgets anbefalinger i Del 1. Vi vil understreke at oppfølging lokalt må bygge på samhandling, koordinering og bedre utnyttelse av eksisterende ressurser. Musikkens betydning for oppvekst, folkehelse, helse og klima viser at musikkpolitikken bør forstås som en del av en bred samfunnspolitikk – ikke bare som kulturpolitikk.

Kristiansand kommune vil her gi innspill til del 2 av NOU 2025:7 med vekt på det profesjonelle feltet, frivillig og egenorganisert musikkliv, infrastruktur samt helhetlig musikkpolitikk på tvers av sektorer.

Kristiansand kommune støtter særlig anbefalingene om å øke midlene til musikkordningene i Kulturfondet, særlig ordningene for komposisjon og produksjon og arrangørstøtte. Likeså støttes forslaget om å forenkle rapporteringskrav for små tilskuddsmidler, da dette vil gjøre ordningene mer tilgjengelige for det frie feltet og særlig mindre aktører. Kommunen støtter også anbefalingene om å styrke mangfoldskompetansen og representasjonen av mangfold i forvaltning og besluttende organer, samt å gjennomgå støtteordninger slik at de ikke ekskluderer mennesker med funksjonsvariasjoner. Dette samsvarer med kommunens kulturstrategi Kultur i alt vi gjør (2023) som vektlegger kultur som inkluderende møteplass, med mangfold og likeverd som bærende prinsipper.

Kommunen deler utvalgets vurdering av at det frivillige musikklivet er en bærebjelke musikklivet. Kommunen støtter anbefalingen om å:

• videreutvikle Tilskudd.no som saksbehandlingsverktøy. I tillegg bør Tilskudd.no utvikles som oppslagsverk for søkere.

Kristiansand vil understøtte de videre anbefalingene til utvalget gjennom: • bedre samhandling og sambruk mellom frivillighet, kulturskole og skole, • lavterskeltilskudd og administrative støttefunksjoner som gjør det enklere å drive aktivitet, • bruk av kommunale lokaler som øvings- og framføringsarenaer der dette er praktisk mulig.

Tiltakene kan realiseres innenfor eksisterende rammer gjennom koordinering og deling, ikke nye kostnader.

Kommunen anerkjenner behovet for gode lokaler og akustiske forhold. Samtidig må tiltakene være realistiske: • Nye skolebygg og rehabiliteringer bør planlegges med flerbruk og innlemming av akustiske kvalitetskrav for musikkøving og musikkframføring i tråd med NS 8178/ISO 23591, innenfor gjeldende investeringsrammer. • Eksisterende bygg skal utnyttes bedre gjennom sambruk, fremfor etablering av nye, kostnadskrevende arenaer. • Retningslinjer og sjekklister for akustikk og kulturbruk kan innarbeides i kommunens plan- og eiendomsforvaltning. • Sambruksmodeller bør sikre frivillighetens tilgang til lokaler uten å gå på bekostning av skolens kjerneoppgaver.

I tillegg til utvalgets anbefalinger, spiller Kristiansand kommune inn at: • man bør styrke nasjonale tilskuddsordninger for å bedre etablerte arbeids- og produksjonslokaler og tilrettelegging av midlertidige lokaler.

Kristiansand kommune støtter utvalgets vektlegging av en flerstemt musikkpolitikk og viser til kommunens egen kulturstrategi, som fremhever kultur som møteplass, mangfold og bærekraft. På lokalt nivå vil vi: • tydeliggjøre musikkfeltet i kommuneplan, oppvekst- og helseplaner, • fremme samarbeid mellom skole, helse, kultur og frivillighet om prosjekter og tiltak, • legge til rette for flerbruk, sambruk og bærekraft i kommunale investeringer, • samarbeide med fylkeskommune og stat for å koble lokale initiativ til nasjonale virkemidler.

Kristiansand kommune støtter i hovedsak utvalgets anbefalinger i del 2. Vi vil understreke at gjennomføring lokalt må bygge på samhandling, sambruk og bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, i tråd med kommunens kulturstrategi og uten nye kostnadskrevende ordninger.

Kristiansand kommune har gjennom sin kulturstrategi lagt vekt på at kultur og kunst skal være vesentlige drivere i byutvikling, skapende næringer og profilering av byen. Utvalgets anbefalinger som presenteres samlet i kapittel 19, gir ambisiøse grep for å styrke musikknæringen nasjonalt. Under følger noen vurderinger med kobling til kommunens strategiske muligheter og begrensninger.

Kommunen støtter utvalgets forslag om å gi Innovasjon Norge et tydeligere og større mandat for å utvikle et bedre tilpasset virkemiddelapparat for kreativ næring, inkludert musikkbransjen. I tillegg støttes anbefalingen om å utrede opprettelsen av et nasjonalt investeringsfond og bedre tilgang på kapital for musikknæringen. Staten må ta hovedansvaret for finansiering, men kommunen kan bidra med infrastruktur, samordning og tilrettelegging, i tråd med kulturstrategiens mål om å styrke kulturnæringene lokalt.

Kristiansand kommune støtter forslaget om å styrke kompetanse innenfor rettighetsforvaltning, entreprenørskap og forretningsforståelse. Lokalt kan dette opptas i samarbeid med UiA, kompetansesenter og næringsmiljøer, i tråd med kulturstrategiens vektlegging av kunnskapsdeling og partnerskap.

Kommunen stiller seg positiv til en gjennomgang av moms- og avgiftsregler, og støtter tiltak som bidrar til likeverdige konkurransevilkår for musikknæringen. Dette kan også gjøre kommunale støtte- og samarbeidsordninger enklere og mer treffsikre.

Utvalgets anbefalinger om å styrke Music Norway og musikkeksport samsvarer med Kristiansands strategiske ambisjon om å være en internasjonal kultur- og festivalby. Kommunen og aktørene i Kristiansand fungerer som en lokal plattform for eksport og internasjonale nettverk, gjennom samarbeid med kompetansesenter, festivaler, reiseliv og kreative næringer.

Kommunen støtter forslaget om å se virkemidlene i sammenheng og bidra til sterkere strukturer i musikknæringen. Kristiansand kan lokalt tilrettelegge for klynger og nettverk for musikkbedrifter, i tråd med kulturstrategiens mål om å styrke møteplasser, samhandling og tverrfaglig utvikling.

«Stiftelsen Cultiva og senteret CreaTeMe på Universitetet i Agder er drivkraft for den digitale utviklingen innen kunst- og kulturfeltet. Gjennom deres teknologiske satsinger har Kristiansand en mulighet til å ta en ledende nasjonal posisjon innen digital transformasjon» (fra Kristiansand kommunes kulturstrategi).

I tråd med kulturstrategien vil Kristiansand kommune understreke viktigheten av utvalgets konklusjon om at «Næringspolitikken spiller en avgjørende rolle i å forme rammebetingelsene for digitalisering, særlig gjennom støtte til innovasjon, entreprenørskap og utvikling av nye forretningsmodeller».

Videre vil Kristiansand kommune støtte utvalgets innspill på at Innovasjon Norge gjennom deres virkemidler vil ha stor betydning for hvordan digitalisering tas i bruk i kreativ næring som musikk.

Stiftelsen Cultiva er i ferd med å bygge opp satsinger rundt talentutvikling på teknologi, samt utvikle møteplasser for samarbeid rundt MishMash - Senter for KI og kreativitet - og deres ikke-akademiske partnere. I Kristiansand gjelder dette Kunstsilo, Vest-Agdermuseet, Kilden teater- og konserthus, Dyreparken og Punktfestivalen. Musikkfeltet er langt fremme i eksperimentering med forretningsmodeller og utvikle IP-konsept.

Kristiansand kommune gir innspill på viktigheten av å få på plass gode rettigheter rundt åndsverk.

Kristiansand kommune støtter i hovedsak utvalgets anbefalinger i del 3. Vi vil understreke at gjennomføring lokalt må skje gjennom samhandling, koordinering og utnyttelse av eksisterende ressurser, mens staten må bære hovedansvaret for nye kapital- og tilskuddsordninger. Utvalgets forslag gir et godt grunnlag for å styrke musikkens rolle som både kultur og næring, i tråd med kommunens kulturstrategi.

Kristiansand kommune ser NOU 2025:7 Musikklandet som et viktig grunnlag for en fremtidsrettet musikkpolitikk. Vi støtter utvalgets anbefalinger og vil understreke betydningen av å se musikkfeltet i sammenheng med oppvekst, folkehelse, helse og omsorg, klima og miljø, samt kultur- og næringspolitikk. For Kristiansand kommune vil nøkkelen være å realisere tiltak gjennom samhandling, sambruk og bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, mens staten må bære hovedansvaret for nye finansielle virkemidler. Med en slik tilnærming kan musikken fortsette å være en kraft for kunst, livskvalitet, inkludering, bærekraft og verdiskaping – både lokalt, regionalt og nasjonalt.