Kompensasjon etter dagens regler gis i form av redusert tilleggsskattesats. Satsreduksjonen tar ikke hensyn til den beløpsmessige utformingen av tilleggsskatten. Etter departementets syn blir dermed kompensasjonen i det vesentlige et resultat av størrelsen på den ilagte tilleggsskatten og ikke lengden på overtredelsen av kravet til rimelig saksbehandlingstid.
Forslaget går ut på å tilpasse kompensasjonen bedre til EMK-praksis ved å benytte en fast sats, uavhengig av tilleggsskatten. Satsen foreslås satt til halvannet rettsgebyr per påbegynt måned fra varsel om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr er sendt, til saken er avgjort. Halvannet rettsgebyr er p.t. 1 835 kroner. Dette anses som en enkel måte å beregne kompensasjonen på.
Forslaget vil innebære en forenkling og gi noe høyere kompensasjon enn dagens regler for de som er ilagt en lav tilleggsskatt, men vesentlig lavere kompensasjon for de som er ilagt høy tilleggsskatt. I høringsnotatet vises det til at EMK-praksis stadfestet av EMD gir et forholdsvis beskjedent kompensasjonsnivå, ca mellom ca EUR 1 000 og EUR 1 500 per år saken varer. Høringsnotatets forslag vil gi ca 22 000 kroner per år.
Behov for en bedre ordning
NHO er enig i at det kan være behov for en forenkling av reglene om kompensasjon, og at dagens regler ikke gir et godt samsvar mellom overtredelsen av tidsfristen og den belastning skattyteren har vært utsatt for. Bakgrunnen for reglene om kompensasjon er at tilleggsskatt anses som en criminal charge i EMKs forstand. Det vil si at varsel om tilleggsskatt er en criminal charge som skattyteren har hengende over seg i den urimelig lange saksbehandlingstiden. Det må antas at belastningen, også den ikke-økonomiske, er større jo høyere beløp tilleggsskatten utgjør. Det er forståelig at dette normalt er mer belastende for en privatperson, men også et selskaps omdømme påvirkes av en criminal charge. Høringsnotatets forslag vil innebære at det ikke lenger vil være noen sammenheng mellom det varslede tilleggsskattebeløpet og kompensasjonen.
Vi ber departementet vurdere om det er mulig å utforme en ordning som bedre hensyntar både tilleggsskattebeløpet og den tiden som er gått. Det kunne f eks gjøres ved at kompensasjonen utgjør en (lav) prosentandel av tilleggsskatten per måned forsinkelse. Det vil i realiteten ligne mer på dagnes ordning, men dersom det kombineres med en beløpsgrense, et tak, så vil betydningen av størrelsen på tilleggsskatten likevel begrenses.
Beløpsmessig begrensning (tak) bør være høyere
Kompensasjonen skal iht forslaget gis i form av reduksjon av, men ikke overstige tilleggsskatten. Der tilleggsskatt er frafalt eller henlagt før kompensasjon gis, skal kompensasjonen utbetales. Det foreslås i slike tilfeller et tak, i form av en begrensning oppad på 80 rettsgebyr. I høringsnotatet er det fremstilt som om det vil tilsvare ca 15 000 kroner per år dersom saksbehandlingstiden har vart i ti år. 80 rettsgebyr blir imidlertid bare 9 700 kroner per år i ti år. Taket må derfor være 120 rettsgebyr , forskriften § 4-12-1 (3) dersom hensikten er å nå opp til om lag 15 000 kroner per år i ti år. (Feilen skyldes antagelig at det er ganget med 1,5 rettsgebyr i omtalen. 80 ganger 1,5 rettsgebyr gir 146 800 kroner.) NHO mener imidlertid at taket bør være høyere, i hvert fall 22 000 kroner per år i ti år, jf hovedregelen om halvannet rettsgebyr som gir nettopp et slik årlig beløp. Det vil tilsvare ca 177 rettsgebyr. Vi mener som nevnt at et tak også kan gjelde der kompensasjonen gis i form av redusert tilleggsskatt.
Forslaget går ut på å tilpasse kompensasjonen bedre til EMK-praksis ved å benytte en fast sats, uavhengig av tilleggsskatten. Satsen foreslås satt til halvannet rettsgebyr per påbegynt måned fra varsel om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr er sendt, til saken er avgjort. Halvannet rettsgebyr er p.t. 1 835 kroner. Dette anses som en enkel måte å beregne kompensasjonen på.
Forslaget vil innebære en forenkling og gi noe høyere kompensasjon enn dagens regler for de som er ilagt en lav tilleggsskatt, men vesentlig lavere kompensasjon for de som er ilagt høy tilleggsskatt. I høringsnotatet vises det til at EMK-praksis stadfestet av EMD gir et forholdsvis beskjedent kompensasjonsnivå, ca mellom ca EUR 1 000 og EUR 1 500 per år saken varer. Høringsnotatets forslag vil gi ca 22 000 kroner per år.
Behov for en bedre ordning
NHO er enig i at det kan være behov for en forenkling av reglene om kompensasjon, og at dagens regler ikke gir et godt samsvar mellom overtredelsen av tidsfristen og den belastning skattyteren har vært utsatt for. Bakgrunnen for reglene om kompensasjon er at tilleggsskatt anses som en criminal charge i EMKs forstand. Det vil si at varsel om tilleggsskatt er en criminal charge som skattyteren har hengende over seg i den urimelig lange saksbehandlingstiden. Det må antas at belastningen, også den ikke-økonomiske, er større jo høyere beløp tilleggsskatten utgjør. Det er forståelig at dette normalt er mer belastende for en privatperson, men også et selskaps omdømme påvirkes av en criminal charge. Høringsnotatets forslag vil innebære at det ikke lenger vil være noen sammenheng mellom det varslede tilleggsskattebeløpet og kompensasjonen.
Vi ber departementet vurdere om det er mulig å utforme en ordning som bedre hensyntar både tilleggsskattebeløpet og den tiden som er gått. Det kunne f eks gjøres ved at kompensasjonen utgjør en (lav) prosentandel av tilleggsskatten per måned forsinkelse. Det vil i realiteten ligne mer på dagnes ordning, men dersom det kombineres med en beløpsgrense, et tak, så vil betydningen av størrelsen på tilleggsskatten likevel begrenses.
Beløpsmessig begrensning (tak) bør være høyere
Kompensasjonen skal iht forslaget gis i form av reduksjon av, men ikke overstige tilleggsskatten. Der tilleggsskatt er frafalt eller henlagt før kompensasjon gis, skal kompensasjonen utbetales. Det foreslås i slike tilfeller et tak, i form av en begrensning oppad på 80 rettsgebyr. I høringsnotatet er det fremstilt som om det vil tilsvare ca 15 000 kroner per år dersom saksbehandlingstiden har vart i ti år. 80 rettsgebyr blir imidlertid bare 9 700 kroner per år i ti år. Taket må derfor være 120 rettsgebyr , forskriften § 4-12-1 (3) dersom hensikten er å nå opp til om lag 15 000 kroner per år i ti år. (Feilen skyldes antagelig at det er ganget med 1,5 rettsgebyr i omtalen. 80 ganger 1,5 rettsgebyr gir 146 800 kroner.) NHO mener imidlertid at taket bør være høyere, i hvert fall 22 000 kroner per år i ti år, jf hovedregelen om halvannet rettsgebyr som gir nettopp et slik årlig beløp. Det vil tilsvare ca 177 rettsgebyr. Vi mener som nevnt at et tak også kan gjelde der kompensasjonen gis i form av redusert tilleggsskatt.