Deres ref.: 22/4690 Oslo, 17.01.2023
Høringssvar – kompensasjon ved brudd på EMK
Vi viser til Finansdepartementets høringsnotat «kompensasjon ved brudd på EMK når vedtak om tilleggsskatt ikke er truffet innen rimelig tid».
Departementet foreslår å endre dagens praksis for utmåling av kompensasjon ved brudd på EMK når vedtak om tilleggsskatt mv. ikke er fattet innen rimelig tid. I stedet for at kompensasjon gis gjennom en satsreduksjon, foreslår departementet at kompensasjon gis som et standardisert beløp på halvannet rettsgebyr per måned.
Vi støtter ikke departementets forslag. Slik vi ser det er det mest naturlig at en reduksjon av tilleggsskatt tar utgangspunkt i totalt ilagt tilleggsskatt. Vi kan ikke se at straff i form av tilleggsskatt er prinsipielt annerledes enn straff i andre typer saker. Så vidt vi er kjent med gis straffereduksjon i ordinære straffesaker ikke som en standardisert rabatt, men er i stor grad avhengig av totalt utmålt straff.
Lovforslaget gjelder direkte bare kompensasjon ved lang saksbehandlingstid og lang liggetid. Vi ønsker å påpeke to forhold som ikke direkte gjelder dette, men som likevel berører disse sakene:
For det første bør Sekretariatet for Skatteklagenemnda styrkes. Sekretariatet har nå vært virksomme i mange år, uten at de med dagens ressurser har klart å få saksbehandlingstiden ned på et akseptabelt nivå. Etaten bruker i dag ressurser på en grundig saksforberedelse og klargjøring før saken sendes til sekretariatet. Vi ser bare en begrenset verdi i denne grundige gjennomgangen fra etatens side, da det lett blir dobbeltarbeid når sekretariatet uansett må sette seg inn i sakens dokumenter på fritt grunnlag. Det meste av ressursene som går med til gjennomgangen bør etter vårt syn flyttes fra skattekontorene til sekretariatet. Slik vil sekretariatet få tilført nødvendige ressurser til å sikre en forsvarlig saksbehandlingstid, uten at total ressursbruk økes. Etatens befatning bør etter vårt syn begrenses til en enkel gjennomgang av klagene, slik at klager hvor etaten finner å kunne gi medhold kan sorteres ut.
For det andre er reglene om tilleggsskatt etter vårt syn unødvendig grovmasket. Ellers i strafferetten har en langt bedre og mer finmaskede muligheter til å tilpasse straffen til overtredelsen. Eksempelvis er normalsatsen på 20 prosent en klart for sterk reaksjon i mange saker hvor skattyters «skyld» er relativ liten. Også reglene om tilleggsskatt bør åpne for at en i større grad kan tilpasse straffen til overtredelsen.
Høringssvar – kompensasjon ved brudd på EMK
Vi viser til Finansdepartementets høringsnotat «kompensasjon ved brudd på EMK når vedtak om tilleggsskatt ikke er truffet innen rimelig tid».
Departementet foreslår å endre dagens praksis for utmåling av kompensasjon ved brudd på EMK når vedtak om tilleggsskatt mv. ikke er fattet innen rimelig tid. I stedet for at kompensasjon gis gjennom en satsreduksjon, foreslår departementet at kompensasjon gis som et standardisert beløp på halvannet rettsgebyr per måned.
Vi støtter ikke departementets forslag. Slik vi ser det er det mest naturlig at en reduksjon av tilleggsskatt tar utgangspunkt i totalt ilagt tilleggsskatt. Vi kan ikke se at straff i form av tilleggsskatt er prinsipielt annerledes enn straff i andre typer saker. Så vidt vi er kjent med gis straffereduksjon i ordinære straffesaker ikke som en standardisert rabatt, men er i stor grad avhengig av totalt utmålt straff.
Lovforslaget gjelder direkte bare kompensasjon ved lang saksbehandlingstid og lang liggetid. Vi ønsker å påpeke to forhold som ikke direkte gjelder dette, men som likevel berører disse sakene:
For det første bør Sekretariatet for Skatteklagenemnda styrkes. Sekretariatet har nå vært virksomme i mange år, uten at de med dagens ressurser har klart å få saksbehandlingstiden ned på et akseptabelt nivå. Etaten bruker i dag ressurser på en grundig saksforberedelse og klargjøring før saken sendes til sekretariatet. Vi ser bare en begrenset verdi i denne grundige gjennomgangen fra etatens side, da det lett blir dobbeltarbeid når sekretariatet uansett må sette seg inn i sakens dokumenter på fritt grunnlag. Det meste av ressursene som går med til gjennomgangen bør etter vårt syn flyttes fra skattekontorene til sekretariatet. Slik vil sekretariatet få tilført nødvendige ressurser til å sikre en forsvarlig saksbehandlingstid, uten at total ressursbruk økes. Etatens befatning bør etter vårt syn begrenses til en enkel gjennomgang av klagene, slik at klager hvor etaten finner å kunne gi medhold kan sorteres ut.
For det andre er reglene om tilleggsskatt etter vårt syn unødvendig grovmasket. Ellers i strafferetten har en langt bedre og mer finmaskede muligheter til å tilpasse straffen til overtredelsen. Eksempelvis er normalsatsen på 20 prosent en klart for sterk reaksjon i mange saker hvor skattyters «skyld» er relativ liten. Også reglene om tilleggsskatt bør åpne for at en i større grad kan tilpasse straffen til overtredelsen.
Med vennlig hilsen
Trond Olsen
Rolf Lothe
Trond Olsen
Rolf Lothe