Etter å ha lest “ NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale — Ytringsfrihetskommisjonens utredning ” mener jeg det er nødvendig å kommentere på drøftelsen av paragraf §185 i Kapittel 10 i rapporten.
Til tross for en omfattende drøfting av paragrafen og hatytringer er rapporten misvisende når det kommer til rettsstilstanden på feltet. Grove rasistiske uttrykninger, inkludert oppfordringer til vold mot grupper, blir i dag ikke rettsforfulgt og anmeldelser blir henlagt. Jeg foreslår derfor å ta trakassering av enkeltpersoner ut av Straffelovens §185, og tydeliggjøre at dette blir rammet av §266 gjennom et tillegg til denne loven.
Noen eksempler på ytringer som har blir anmeldt og siden henlagt er:
“ Koranen sanksjonerer seksualpredatoratferd og Koranen befaler sine følgere å være morderzombier .” (Lars Thorsen, SIAN, Kristiansand, 16.november 2020)
“ Hitler sparte noen jøder slik at verden kan vite hvor ond denne nasjonen er og hvorfor det er nødvendig å drepe dem. " (imam Noor Ahmed Noor på Facebook august 2021)
Et enda mer nylig eksempel er ved SIANs demonstrasjon foran Stortinget 28.mai 2022 der nestleder i SIAN, Fanny Braathen, erklærte: “Det eneste språket de [muslimene] forstår er vold.”
En klarere oppfordring til vold mot grupper på rasistisk grunnlag er vanskelig å tenke seg, men det er altså ifølge politiet og rettsvesenet innenfor dagens lovverk. Når slike åpenbare rasistiske ytringer ikke straffeforfølges framstår samfunnsvernet mot slike ytringer som mest teoretisk. Ytringsfrihetskommisjons drøftinger av paragrafen og praksis på feltet er derfor ikke tilstrekkelige.
Til tross for en omfattende drøfting av paragrafen og hatytringer er rapporten misvisende når det kommer til rettsstilstanden på feltet. Grove rasistiske uttrykninger, inkludert oppfordringer til vold mot grupper, blir i dag ikke rettsforfulgt og anmeldelser blir henlagt. Jeg foreslår derfor å ta trakassering av enkeltpersoner ut av Straffelovens §185, og tydeliggjøre at dette blir rammet av §266 gjennom et tillegg til denne loven.
Noen eksempler på ytringer som har blir anmeldt og siden henlagt er:
“ Koranen sanksjonerer seksualpredatoratferd og Koranen befaler sine følgere å være morderzombier .” (Lars Thorsen, SIAN, Kristiansand, 16.november 2020)
“ Hitler sparte noen jøder slik at verden kan vite hvor ond denne nasjonen er og hvorfor det er nødvendig å drepe dem. " (imam Noor Ahmed Noor på Facebook august 2021)
Et enda mer nylig eksempel er ved SIANs demonstrasjon foran Stortinget 28.mai 2022 der nestleder i SIAN, Fanny Braathen, erklærte: “Det eneste språket de [muslimene] forstår er vold.”
En klarere oppfordring til vold mot grupper på rasistisk grunnlag er vanskelig å tenke seg, men det er altså ifølge politiet og rettsvesenet innenfor dagens lovverk. Når slike åpenbare rasistiske ytringer ikke straffeforfølges framstår samfunnsvernet mot slike ytringer som mest teoretisk. Ytringsfrihetskommisjons drøftinger av paragrafen og praksis på feltet er derfor ikke tilstrekkelige.
Dagens praksis
De store flertallet av dommer for paragrafen har rammet enkeltpersoner. Saker med kjendiser som Bernt Hulsker (dømt for rasistske ytringer mot en dørvakt) og Atle Antonsen (frikjent for rasistiske ytringer mot Sumaya Jirde Ali) har fått mye oppmerksomhet, og kommisjonen nevner også flere eksempler på enkeltpersoner som har blitt trakassert på rasistisk vis.
Rettspraksis er med få unntak at ytringer rettet mot enkeltpersoner dømmes for hatytringer. Politiadvokat Kai Spurkeland har i media gitt uttrykk for at er politiets praksis ( Klassekampen, 27. august 2020 ) er at “ ytringer må ramme personer ”, og at de derfor ikke straffeforfølger SIAN for ytringene som nevnt over. Denne avgrensningen gjør at loven ikke virker etter hensikten.
Loven er, slik kommisjonen også trekker fram, ikke skrevet for å verne enkeltpersoner mot trakassering, men for et vern av samfunnet basert på erfaringene fra Holocaust og senere folkemord som Rwanda og tidligere Jugoslavia. Dagens praksis gjør dette i liten grad, da selv tydelige oppfordringer til folkemord som de nevnte eksemplene ikke straffeforfølges. Folkemord kan ikke avgrenses til “ personer ”, de rammer grupper. Tilsvarende lover i andre land, f.eks. Sveriges, er langt tydeligere her med den klare avgrensingen “ hets mot folkgrupp ” i lovverket.
Rettspraksis er med få unntak at ytringer rettet mot enkeltpersoner dømmes for hatytringer. Politiadvokat Kai Spurkeland har i media gitt uttrykk for at er politiets praksis ( Klassekampen, 27. august 2020 ) er at “ ytringer må ramme personer ”, og at de derfor ikke straffeforfølger SIAN for ytringene som nevnt over. Denne avgrensningen gjør at loven ikke virker etter hensikten.
Loven er, slik kommisjonen også trekker fram, ikke skrevet for å verne enkeltpersoner mot trakassering, men for et vern av samfunnet basert på erfaringene fra Holocaust og senere folkemord som Rwanda og tidligere Jugoslavia. Dagens praksis gjør dette i liten grad, da selv tydelige oppfordringer til folkemord som de nevnte eksemplene ikke straffeforfølges. Folkemord kan ikke avgrenses til “ personer ”, de rammer grupper. Tilsvarende lover i andre land, f.eks. Sveriges, er langt tydeligere her med den klare avgrensingen “ hets mot folkgrupp ” i lovverket.
Endringer i lovverket
Kommisjonen foreslår en språklig revidering av paragraf §185 som skal tydeligegjøre hva som rammes, men de foreslåtte revideringene framstår som en liberalisering av dagens ordlyd.
Stortinget bør heller bekrefte at oppfordringer til vold og det å fremme hat mot de beskyttede gruppene skal være straffbart innenfor dagens paragraf.
For å tydeligegjøre at §185 først og fremst skal være et vern for samfunnet, og ikke bare for enkeltpersoner bør trakassering av personer tas ut av paragrafen og legges til Straffelovens §266.
Denne paragrafen rammer “hensynløs atferd”, altså trakassering og forfølgelse. For å understreke at trakassering, motivert av rasisme eller tilsvarende, skal rammes av denne paragrafen bør den få samme tillegg som gjelder for for vold i §274 der det “ legges særlig vekt på om ” forbrytelsen: e) er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.
Stortinget bør heller bekrefte at oppfordringer til vold og det å fremme hat mot de beskyttede gruppene skal være straffbart innenfor dagens paragraf.
For å tydeligegjøre at §185 først og fremst skal være et vern for samfunnet, og ikke bare for enkeltpersoner bør trakassering av personer tas ut av paragrafen og legges til Straffelovens §266.
Denne paragrafen rammer “hensynløs atferd”, altså trakassering og forfølgelse. For å understreke at trakassering, motivert av rasisme eller tilsvarende, skal rammes av denne paragrafen bør den få samme tillegg som gjelder for for vold i §274 der det “ legges særlig vekt på om ” forbrytelsen: e) er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.
Alternativ oppfølging av hatefulle ytringer
Kommisjonen drøfter også i 10.7.4 et forslag om hatefulle ytringer bør få alterntive straffereaksjoner. Dette framstår som svært ugjennomtenkt.
At personer som er utsatt for trakassering og hets skal møte de som har utsatt dem for dette i Konfliktrådet er rett og slett dumt. Trakassering og hets er ikke en konflikt mellom to like parter.
Å skulle måtte argumentere med den som har utsatt en for hets og trakassering om hvorvidt det har skjedd en skade, og hvordan dette kan løses, i Konfliktrådet vil være enormt belastende for offeret i saken.
Ingen vil foreslå å løse en voldssak i Konfliktrådet, men Ytringsfrihetskommisjonen mener åpenbart rasisme mer er å sammenligne med en konflikt om kontraktsoppfyllelse eller tilsvarende saker som vanligvis havner i Konfliktrådet.
Tiltaket med sivile forebyggende samtaler som alternativ til straff framstår også som ugjennomtenkt. Kommisjonen sammenligner med tiltaket som ble foreslått i "Rusreformen", men til forskjell fra narkotikaforbrytelser så har hets og trakassering ofre. Når terskelen for å bli dømt for dette er såpass høy som den er virker et slikt straffealternativ malplassert, sett opp mot alvorlighetsgraden av krenkelse for offeret. Som et tiltak mot ytringer som ikke er straffbare, men likevel framstår som krenkende, vil et slikt tiltak kanskje være rimelig.
Alternativ til straff kan i svært mange tilfeller være gode tiltak, men kommisjonens avgrensning av dette til kun å gjelde hatytringer virker først og fremst til å underkjenne at disse forbrytelsene faktisk har ofre, og at de kan få alvorlige følger.
Dette burde derfor sees bort fra.
At personer som er utsatt for trakassering og hets skal møte de som har utsatt dem for dette i Konfliktrådet er rett og slett dumt. Trakassering og hets er ikke en konflikt mellom to like parter.
Å skulle måtte argumentere med den som har utsatt en for hets og trakassering om hvorvidt det har skjedd en skade, og hvordan dette kan løses, i Konfliktrådet vil være enormt belastende for offeret i saken.
Ingen vil foreslå å løse en voldssak i Konfliktrådet, men Ytringsfrihetskommisjonen mener åpenbart rasisme mer er å sammenligne med en konflikt om kontraktsoppfyllelse eller tilsvarende saker som vanligvis havner i Konfliktrådet.
Tiltaket med sivile forebyggende samtaler som alternativ til straff framstår også som ugjennomtenkt. Kommisjonen sammenligner med tiltaket som ble foreslått i "Rusreformen", men til forskjell fra narkotikaforbrytelser så har hets og trakassering ofre. Når terskelen for å bli dømt for dette er såpass høy som den er virker et slikt straffealternativ malplassert, sett opp mot alvorlighetsgraden av krenkelse for offeret. Som et tiltak mot ytringer som ikke er straffbare, men likevel framstår som krenkende, vil et slikt tiltak kanskje være rimelig.
Alternativ til straff kan i svært mange tilfeller være gode tiltak, men kommisjonens avgrensning av dette til kun å gjelde hatytringer virker først og fremst til å underkjenne at disse forbrytelsene faktisk har ofre, og at de kan få alvorlige følger.
Dette burde derfor sees bort fra.