Aurskog- Høland kommune stiller seg positive til en ny utredning av status og behov for tiltak etter dagens situasjon. Ytringsfrihetskommisjonen har gjort en omfattende og viktig jobb med utredningen. Vi har noen innspill som følger nedenfor.
Nasjonalt ytringsfrihetsråd (7.10.1)
Vi er positive til et uavhengig ytringsfrihetsråd. Det er viktig at dette rådet er uavhengig i praksis, har en bred representasjon som gjenspeiler samfunnet, at mandatet er klart beskrevet og at rollen er godt kjent i samfunnet.
Styrke bibliotekets rolle i samfunnet (9.10.2, 12.6.7 og 12.7.3)
Folkebibliotek skal etter Lov om folkebibliotek; ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
Alle kommuner skal ha et folkebibliotek, og det vil være hensiktsmessig i denne sammenhengen å styrke bibliotekene som en viktig arena. Det er behov for kunnskapsstøtte til de ansatte og muligheten for bibliotekene/kommunen å søke økonomiske tilskudd for tiltak gjennom biblioteket.
Skolesekk for ytringsfrihet (6.8.2.2)
Skolen er en viktig arena, og vi støtter ideen om å se nærmere på hvordan dette arbeidet burde styrkes rettet mot barn og unge.
En kartlegging av det som allerede blir gjort i de ulike kommunene av programmer/tiltak knyttet til ytringsfrihet og tilfallende temaer, vil styrke grunnlaget for hvordan dette arbeidet burde innrettes mot skolene. Når det gjelder en egen skolesekk for ytringsfrihet, så ser vi det som relevant at denne sees blant annet i sammenheng med «Den kulturelle skolesekken».
Alternativ oppfølging av hatefulle ytringer (10.7.4)
Vi ser det som positivt at det foreslås å utforske mulighetene for ikke- rettslige mekanismer i tillegg til straff av ytringer, som økt bruk av Konfliktrådet og forebyggende samtaler som ikke er i regi av politiet, for eksempel i saker som angår straffeloven § 185 om hatefulle ytringer.
Hvis det skal gjennomføres sivile forebyggende samtaler (10.7.4.2), ser vi det som viktig med klare og felles retningslinjer for kommunene om når det er et alternativ å benytte forebyggende samtaler. Videre må det være klart hvem som skal vurdere om forholdet er straffbart eller gjenstand for konfliktrådet/forebyggende samtale. Til dette må det også vurderes kompetansebehov.
Generelt ser vi på forebyggende samtaler som et positivt tiltak. Samtidig er det viktig at rådgivere i kommunen har god kunnskap og et nært samarbeid med politiet i disse sakene. Hatefulle ytringer kan i noen sammenhenger ha en nær kobling til det forebyggende arbeidet mot ekstremisme, og skillelinjene kan i noen tilfeller virke uklare. Viktig at dette ikke blir opp til hver enkelt kommune.
Økonomiske rammer i kommunene
På generelt grunnlag vil kostnader forbundet med styrking av arbeidet om ytringsfrihet måtte hensyntas i departementets videre arbeid. Flere av tiltakene som foreslås, vil ha en økonomisk konsekvens for kommunene. For at arbeidet skal kunne styrkes på tvers av kommunene og på lik linje, vil det være behov for tilskudd til arbeidet ut over nåværende økonomiske rammer.
Nasjonalt ytringsfrihetsråd (7.10.1)
Vi er positive til et uavhengig ytringsfrihetsråd. Det er viktig at dette rådet er uavhengig i praksis, har en bred representasjon som gjenspeiler samfunnet, at mandatet er klart beskrevet og at rollen er godt kjent i samfunnet.
Styrke bibliotekets rolle i samfunnet (9.10.2, 12.6.7 og 12.7.3)
Folkebibliotek skal etter Lov om folkebibliotek; ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
Alle kommuner skal ha et folkebibliotek, og det vil være hensiktsmessig i denne sammenhengen å styrke bibliotekene som en viktig arena. Det er behov for kunnskapsstøtte til de ansatte og muligheten for bibliotekene/kommunen å søke økonomiske tilskudd for tiltak gjennom biblioteket.
Skolesekk for ytringsfrihet (6.8.2.2)
Skolen er en viktig arena, og vi støtter ideen om å se nærmere på hvordan dette arbeidet burde styrkes rettet mot barn og unge.
En kartlegging av det som allerede blir gjort i de ulike kommunene av programmer/tiltak knyttet til ytringsfrihet og tilfallende temaer, vil styrke grunnlaget for hvordan dette arbeidet burde innrettes mot skolene. Når det gjelder en egen skolesekk for ytringsfrihet, så ser vi det som relevant at denne sees blant annet i sammenheng med «Den kulturelle skolesekken».
Alternativ oppfølging av hatefulle ytringer (10.7.4)
Vi ser det som positivt at det foreslås å utforske mulighetene for ikke- rettslige mekanismer i tillegg til straff av ytringer, som økt bruk av Konfliktrådet og forebyggende samtaler som ikke er i regi av politiet, for eksempel i saker som angår straffeloven § 185 om hatefulle ytringer.
Hvis det skal gjennomføres sivile forebyggende samtaler (10.7.4.2), ser vi det som viktig med klare og felles retningslinjer for kommunene om når det er et alternativ å benytte forebyggende samtaler. Videre må det være klart hvem som skal vurdere om forholdet er straffbart eller gjenstand for konfliktrådet/forebyggende samtale. Til dette må det også vurderes kompetansebehov.
Generelt ser vi på forebyggende samtaler som et positivt tiltak. Samtidig er det viktig at rådgivere i kommunen har god kunnskap og et nært samarbeid med politiet i disse sakene. Hatefulle ytringer kan i noen sammenhenger ha en nær kobling til det forebyggende arbeidet mot ekstremisme, og skillelinjene kan i noen tilfeller virke uklare. Viktig at dette ikke blir opp til hver enkelt kommune.
Økonomiske rammer i kommunene
På generelt grunnlag vil kostnader forbundet med styrking av arbeidet om ytringsfrihet måtte hensyntas i departementets videre arbeid. Flere av tiltakene som foreslås, vil ha en økonomisk konsekvens for kommunene. For at arbeidet skal kunne styrkes på tvers av kommunene og på lik linje, vil det være behov for tilskudd til arbeidet ut over nåværende økonomiske rammer.