Innspill til delkapittel 6.8.2
Wergelandsenterets innspill til kapittel 6.8.2 tar utgangspunkt i at kommisjonen foreslår to helt konkrete, nye, eksterne tiltak som skal rettes inn mot skolen (ytringspiloter eller veivisere for ytringsfrihet og skolesekk for ytringsfrihet).
Innspill til tiltak
Å satse på ytringsfrihet i utdanningssektoren må innebære tiltak for å støtte lærerutdanning, etterutdanning av lærere og utvikling av oppdatert, tilgjengelig læringsmateriale. Opplæring i ytringsfrihet, toleranse og kritisk tenkning må være en del av skolens daglige virke, og nye tiltak bør derfor ta utgangspunkt i etablerte strukturer i utdanningssektoren.
Ungdommens ytringsfrihetsråd foreslo i 2021 flere tiltak hvor lærere skal legge til rette for meningsutveksling, engasjement og uenighet i skolen1. Dette er i tråd med Europarådets anbefalinger som viser til at godt planlagt og gjennomført dialog om kontroversielle tema kan bidra til økt demokratisk engasjement hos barn og unge2. Elevene kan gjennom et åpent klasseromsklima erfare å argumentere for egne synspunkter, bli møtt med motargumenter, øve seg på å lytte til andre, og oppleve at uenighet ikke er farlig. I et trygt rom forberedes elevene på å møte og håndtere motstand fra andre. På denne måten kan skolen være et modig rom, så vel som et trygt rom.
Gjennom læringstilbud for elever og lærere, slik som 22. juli og demokratisk medborgerskap - programmet, erfarer vi at en av forutsetningene for et åpen klasseromsklima ligger i læreres kompetanse og støtte fra skoleledelsen. Lærere vi møter ønsker mer kompetanse til å engasjere elevene til å ytre seg og øve seg på å delta i den offentlige samtalen. Særlig ønsker de kompetanse på hvordan undervise om og snakke med elever om sensitive og kontroversielle tema.
Å styrke ytringsfrihet i skolehverdagen, bør innebære brede tiltak for kompetanseheving i lærerutdanning, etterutdanning og utvikling av tilgjengelig læringsmateriell, ikke kun å satse på at eksterne organisasjoner inviteres inn i skolen for å gjennomføre undervisning.
Ungdommens ytringsfrihetsråd foreslo i 2021 flere tiltak hvor lærere skal legge til rette for meningsutveksling, engasjement og uenighet i skolen1. Dette er i tråd med Europarådets anbefalinger som viser til at godt planlagt og gjennomført dialog om kontroversielle tema kan bidra til økt demokratisk engasjement hos barn og unge2. Elevene kan gjennom et åpent klasseromsklima erfare å argumentere for egne synspunkter, bli møtt med motargumenter, øve seg på å lytte til andre, og oppleve at uenighet ikke er farlig. I et trygt rom forberedes elevene på å møte og håndtere motstand fra andre. På denne måten kan skolen være et modig rom, så vel som et trygt rom.
Gjennom læringstilbud for elever og lærere, slik som 22. juli og demokratisk medborgerskap - programmet, erfarer vi at en av forutsetningene for et åpen klasseromsklima ligger i læreres kompetanse og støtte fra skoleledelsen. Lærere vi møter ønsker mer kompetanse til å engasjere elevene til å ytre seg og øve seg på å delta i den offentlige samtalen. Særlig ønsker de kompetanse på hvordan undervise om og snakke med elever om sensitive og kontroversielle tema.
Å styrke ytringsfrihet i skolehverdagen, bør innebære brede tiltak for kompetanseheving i lærerutdanning, etterutdanning og utvikling av tilgjengelig læringsmateriell, ikke kun å satse på at eksterne organisasjoner inviteres inn i skolen for å gjennomføre undervisning.
Spørsmål til Ytringsfrihetskommisjonens mandat
I kapittel 2.1 og underpunkt 5 hvor avgrensning av mandatet til Ytringsfrihetskommisjonen beskrives kommer det tydelig frem at Utdannings-, forsknings- og utviklingssektorene inngår ikke i mandatet. Vi lurer derfor på hvorfor kommisjonen likevel foreslår to helt konkrete tiltak direkte rettet inn mot skolen?
Kommisjonen viser i kapittel 6.8.2 til den forrige ytringsfrihetskommisjonen som trakk frem utdanningssystemet som den viktigste offentlige institusjonen for å bygge det offentlige rom. Det kan derfor være verdt å vurdere en egen utredning om ytringsfrihet i skolen, som ikke begrenser seg til læreplanen og undervisning i klasserommet. Kommisjonen påpeker med rette at fagfornyelsen allerede inneholder potensiale for å styrke opplæring i ytringsfrihet, toleranse og kritisk tenkning. En utredning må derfor innebære å se på skolestrukturen i sin helhet.
1. Hvordan står det til med ytringsfriheten til ungdom og unge voksne i Norge? (2021). Rapport for Norsk PEN og Fritt Ord
2. Living with Controversy – Teaching Controversial Issues through Education for Democratic Citizenship and Human Rights Education
Kommisjonen viser i kapittel 6.8.2 til den forrige ytringsfrihetskommisjonen som trakk frem utdanningssystemet som den viktigste offentlige institusjonen for å bygge det offentlige rom. Det kan derfor være verdt å vurdere en egen utredning om ytringsfrihet i skolen, som ikke begrenser seg til læreplanen og undervisning i klasserommet. Kommisjonen påpeker med rette at fagfornyelsen allerede inneholder potensiale for å styrke opplæring i ytringsfrihet, toleranse og kritisk tenkning. En utredning må derfor innebære å se på skolestrukturen i sin helhet.
1. Hvordan står det til med ytringsfriheten til ungdom og unge voksne i Norge? (2021). Rapport for Norsk PEN og Fritt Ord
2. Living with Controversy – Teaching Controversial Issues through Education for Democratic Citizenship and Human Rights Education