Dialogpilotene viser til Ytringsfrihetskommisjonens NOU 2022:9 «En åpen og opplyst samtale». Vi setter pris på kommisjonens omtale av vårt holdnings- og utdanningsprosjekt, og takker for godt arbeid.
Kommisjonen trekker frem skolen som en sentral arena for arbeid med toleranse for mangfold (punkt 6.8.2): Gjennom skolen kan unge mennesker få kunnskap og forståelse utover den oppveksten de selv er preget av. Skolen skal også utdanne og trene unge til å bli beredte borgere som kan delta i offentligheten når det er ønskelig og nødvendig for dem. Skolen er en arena for å utvikle det motet og den selvtilliten som trengs, og for å erfare og forstå ubehaget som kan oppstå når man ytrer seg offentlig og møter motbør. Skolen kan bidra til å skape robuste borgere som kan argumentere og kritisere, og som evner å møte informasjonsflommen med et kritisk blikk .
I en tid der polariserte debatter og hatretorikk tas inn i klasserommet, er det viktig å ruste opp de unge til å tåle uenighet. Uenighetsfellesskap er et viktig redskap i kampen mot antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger. Med pandemien og lite samhandling med andre, opplever Dialogpilotene et økt behov for dialogarbeid, samt trening i å håndtere uenighet. Ifølge læreplanens overordnede mål skal «Dialog stå sentralt i sosial læring, og skolen skal formidle verdien og betydningen av en lyttende dialog for å takle motstand». Lærere skal, i tillegg til å gjennomføre undervisningen, både ivareta den eller de som utsettes for en hatefull ytring, tilskuerne og den eller de som ytrer seg hatefullt. I kontakt med lærere merker vi at det ofte kan være utfordrende, og at de derfor ønsker en ekstern aktør inn i klasserommet.
Dialogpilotene har i dag 70 aktive dialogpiloter som gjennom dialogpilotstudiet ved Universitetet i Oslo er trent opp i å skape uenighetsfellesskap. Vi tilrettelegger for dialogmøter der deltakerne blir kjent med egne holdninger i møte med andre, lærer å håndtere meningsbrytninger, og erfarer verdien av å tørre og tåle å stå i uenighet.
Kommisjonen anbefaler at tiltak for å utvikle «en solid ytringsberedskap» bør knyttes til allerede godt etablerte og fungerende tiltak rettet mot unge mennesker, og trekker frem Dialogpilotene i punkt 6.8.2.1 som en godt egnet modell. Dialogpilotene stiller seg bak denne anbefalingen, men ønsker å presisere at vi tror det har størst nytteverdi å støtte opp under og gi ressurser til tiltak vi allerede vet at fungerer, heller enn å etablere nye «program for opplæring og trening i bruk av ytringsfriheten i skoler etter modell fra veiviserprogrammet eller Dialogpilotene» (punkt 6.9).
I seks år har ytringsfrihet og ytringsansvar vært et av våre hovedtema når vi fasiliterer dialog i skolen, for bedrifter eller andre organisasjoner. Vi etterstreber at dialogpilotene som leder dialog sammen, har ulik tros- og livssynsbakgrunn, noe som har verdi i seg selv når unge skal få oppleve og se trygge uenighetsfellesskap. Dialogpilotene er takknemlige for at Ytringsfrihetskommisjonen viser til oss som modell, men med den lange erfaringen vi har på feltet, håper vi å heller kunne tjene som aktør og samarbeidspartner i det videre arbeidet for en åpen og opplyst offentlig samtale i Norge.
Kommisjonen trekker frem skolen som en sentral arena for arbeid med toleranse for mangfold (punkt 6.8.2): Gjennom skolen kan unge mennesker få kunnskap og forståelse utover den oppveksten de selv er preget av. Skolen skal også utdanne og trene unge til å bli beredte borgere som kan delta i offentligheten når det er ønskelig og nødvendig for dem. Skolen er en arena for å utvikle det motet og den selvtilliten som trengs, og for å erfare og forstå ubehaget som kan oppstå når man ytrer seg offentlig og møter motbør. Skolen kan bidra til å skape robuste borgere som kan argumentere og kritisere, og som evner å møte informasjonsflommen med et kritisk blikk .
I en tid der polariserte debatter og hatretorikk tas inn i klasserommet, er det viktig å ruste opp de unge til å tåle uenighet. Uenighetsfellesskap er et viktig redskap i kampen mot antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger. Med pandemien og lite samhandling med andre, opplever Dialogpilotene et økt behov for dialogarbeid, samt trening i å håndtere uenighet. Ifølge læreplanens overordnede mål skal «Dialog stå sentralt i sosial læring, og skolen skal formidle verdien og betydningen av en lyttende dialog for å takle motstand». Lærere skal, i tillegg til å gjennomføre undervisningen, både ivareta den eller de som utsettes for en hatefull ytring, tilskuerne og den eller de som ytrer seg hatefullt. I kontakt med lærere merker vi at det ofte kan være utfordrende, og at de derfor ønsker en ekstern aktør inn i klasserommet.
Dialogpilotene har i dag 70 aktive dialogpiloter som gjennom dialogpilotstudiet ved Universitetet i Oslo er trent opp i å skape uenighetsfellesskap. Vi tilrettelegger for dialogmøter der deltakerne blir kjent med egne holdninger i møte med andre, lærer å håndtere meningsbrytninger, og erfarer verdien av å tørre og tåle å stå i uenighet.
Kommisjonen anbefaler at tiltak for å utvikle «en solid ytringsberedskap» bør knyttes til allerede godt etablerte og fungerende tiltak rettet mot unge mennesker, og trekker frem Dialogpilotene i punkt 6.8.2.1 som en godt egnet modell. Dialogpilotene stiller seg bak denne anbefalingen, men ønsker å presisere at vi tror det har størst nytteverdi å støtte opp under og gi ressurser til tiltak vi allerede vet at fungerer, heller enn å etablere nye «program for opplæring og trening i bruk av ytringsfriheten i skoler etter modell fra veiviserprogrammet eller Dialogpilotene» (punkt 6.9).
I seks år har ytringsfrihet og ytringsansvar vært et av våre hovedtema når vi fasiliterer dialog i skolen, for bedrifter eller andre organisasjoner. Vi etterstreber at dialogpilotene som leder dialog sammen, har ulik tros- og livssynsbakgrunn, noe som har verdi i seg selv når unge skal få oppleve og se trygge uenighetsfellesskap. Dialogpilotene er takknemlige for at Ytringsfrihetskommisjonen viser til oss som modell, men med den lange erfaringen vi har på feltet, håper vi å heller kunne tjene som aktør og samarbeidspartner i det videre arbeidet for en åpen og opplyst offentlig samtale i Norge.