Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning takker for muligheten for å la seg høre. Vi vil først og fremst berømme at kommisjonen velger å vie et eget kapittel i Ytringsfrihetskommisjonens rapport (NOU 2022:9) til Ytringsfrihet i arbeidslivet, kapittel 15. Dette er særlig prisverdig, all den tid dette temaet ikke var eksplisitt nevnt i kommisjonens mandat.
Fafo støtter utvalgets forslag i kapittel 15.7. Vi vil særlig trekke fram forslaget til et nytt punkt i Arbeidsmiljølovens § 4-3, Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet: «Arbeidsgiver skal legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten». Vi tror et slikt punkt kan bidra til ytterligere å vektlegge ytringsfrihet som en viktig dimensjon i arbeidslivet.
Som det påpekes i kapittel 15, er det uklarheter knyttet til ytringsfrihet og lojalitetsplikt, herunder hvor langt ytringsfriheten strekker seg. Vi tror derfor det er behov for å klargjøre unntak fra taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 b, der unntak i tråd med allmennhetens informasjonskrav spesifiseres.
Videre deler vi utvalgets vektlegging av behovet for kunnskapsheving og opplæring av ledere, tillitsvalgte og ansatte (15.6). Vi imøteser også forslaget om en gjennomgang av etiske retningslinjer og veiledere i kommunene for å identifisere hvor det er behov for endringer slik at det legges til rette for mer ytringsfrihet for arbeidstakere. Også en endring av de etiske retningslinjene for statstjenesten, i tråd med Sivilombudets kritikk, er fornuftig. Sivilombudet har påpekt at rekkefølgen på begreper som benyttes er av betydning og at ytringsfrihet og åpenhet bør komme før man nevner hensynet til statens omdømme, lojalitet og lydighetsplikt. Vi er dessuten skeptiske til bruk av «lydighetsplikt» som begrep.
Vi synes også det er svært interessant, og støtter forslaget i kapittel 5.7, der det heter:
«Det er behov for mer forskning på når, for hvem og hvordan ytringsfriheten fungerer etter sin hensikt. Forskningen Fritt Ord har initiert og finansiert de siste årene har gitt verdifulle innsikter over tid. For å sikre at denne type studier videreføres, bør det opprettes et fast program for forskning på ytringsfrihet i Norge. Kvantitative og kvalitative undersøkelser bør gjennomføres jevnlig, slik at det blir mulig å sammenligne resultater over tid. Organiseringen og finansieringen av ISFs valgforskningsprogram kan fungere som inspirasjon.»
Vi er enig i utvalgets påpekning av at det er avgjørende å fremskaffe kunnskap om hvordan ytringsfriheten fungerer og hvilke vilkår ytringsfriheten har i samfunnet vårt. Videre at det er behov for et fast program for forskning på ytringsfrihet. Vi vil imidlertid understreke viktigheten av at et slikt program også omfatter ytringsfrihet i arbeidslivet. Dette er nevnt av kommisjonen selv, i 15.7, der det fremgår: «Det er viktig å videreføre faste, systematiske undersøkelser over tid for å måle utviklingen for ytringsfrihet i arbeidslivet».
Fafo støtter utvalgets forslag i kapittel 15.7. Vi vil særlig trekke fram forslaget til et nytt punkt i Arbeidsmiljølovens § 4-3, Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet: «Arbeidsgiver skal legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten». Vi tror et slikt punkt kan bidra til ytterligere å vektlegge ytringsfrihet som en viktig dimensjon i arbeidslivet.
Som det påpekes i kapittel 15, er det uklarheter knyttet til ytringsfrihet og lojalitetsplikt, herunder hvor langt ytringsfriheten strekker seg. Vi tror derfor det er behov for å klargjøre unntak fra taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 b, der unntak i tråd med allmennhetens informasjonskrav spesifiseres.
Videre deler vi utvalgets vektlegging av behovet for kunnskapsheving og opplæring av ledere, tillitsvalgte og ansatte (15.6). Vi imøteser også forslaget om en gjennomgang av etiske retningslinjer og veiledere i kommunene for å identifisere hvor det er behov for endringer slik at det legges til rette for mer ytringsfrihet for arbeidstakere. Også en endring av de etiske retningslinjene for statstjenesten, i tråd med Sivilombudets kritikk, er fornuftig. Sivilombudet har påpekt at rekkefølgen på begreper som benyttes er av betydning og at ytringsfrihet og åpenhet bør komme før man nevner hensynet til statens omdømme, lojalitet og lydighetsplikt. Vi er dessuten skeptiske til bruk av «lydighetsplikt» som begrep.
Vi synes også det er svært interessant, og støtter forslaget i kapittel 5.7, der det heter:
«Det er behov for mer forskning på når, for hvem og hvordan ytringsfriheten fungerer etter sin hensikt. Forskningen Fritt Ord har initiert og finansiert de siste årene har gitt verdifulle innsikter over tid. For å sikre at denne type studier videreføres, bør det opprettes et fast program for forskning på ytringsfrihet i Norge. Kvantitative og kvalitative undersøkelser bør gjennomføres jevnlig, slik at det blir mulig å sammenligne resultater over tid. Organiseringen og finansieringen av ISFs valgforskningsprogram kan fungere som inspirasjon.»
Vi er enig i utvalgets påpekning av at det er avgjørende å fremskaffe kunnskap om hvordan ytringsfriheten fungerer og hvilke vilkår ytringsfriheten har i samfunnet vårt. Videre at det er behov for et fast program for forskning på ytringsfrihet. Vi vil imidlertid understreke viktigheten av at et slikt program også omfatter ytringsfrihet i arbeidslivet. Dette er nevnt av kommisjonen selv, i 15.7, der det fremgår: «Det er viktig å videreføre faste, systematiske undersøkelser over tid for å måle utviklingen for ytringsfrihet i arbeidslivet».