Fagforbundet

Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt ut NOU 2022:9 En åpen og opplyst samtale - Ytringsfrihetskommisjonens utredning på høring. I rapporten understrekes betydningen av en åpen og opplyst offentlig samtale for samfunnet. Ytringsfrihet er grunnleggende fordi den bidrar til sannhetssøken, demokrati, individets frie meningsdannelse og til toleranse og mangfold. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og Norge skårer høyt i internasjonale sammenligninger som måler ytringsfrihet.

Utredningen inneholder mer enn 90 anbefalinger, og endringer i ni lover. Fagforbundet tar ikke stilling til alle tiltakene som blir foreslått av kommisjonen, men kommenterer enkelte sider ved kommisjonens arbeid og anbefalinger, og vil framheve noen viktige aspekter.

I rapporten framkommer det at 98 prosent av den voksne befolkningen i Norge har tilgang til internett, og at 93 prosent bruker nettet hver dag. Samtidig viser tall fra Digitaliseringsdirektoratet at så mange som 600 000 voksne innbyggere i Norge er ikke-brukere eller har svake digitale ferdigheter. Særlig blant eldre er det mange som lever i et digitalt utenforskap, hvor de enten mangler tilgang til eller kompetanse til å bruke digitale verktøy.

Digitalt utenforskap innebærer i realiteten at personer med lav digital kompetanse i mindre grad har tilgang til det offentlige ordskiftet, både som deltakere og som tilhørere. Lav digital kompetanse betyr også lavere kompetanse til kildekritikk på internett. Fagforbundet mener at opplæring og praktisk tilrettelegging må være en del av infrastrukturen for ytringsfrihet, men vi kan ikke se at dette er særskilt adressert fra kommisjonen. Kommunene kan spille en nøkkelrolle i arbeidet med å sørge for opplæring og tilgang til digitale hjelpemidler.

Kommisjonen foreslår å opprette et uavhengig ytringsfrihetsråd, organisert som en uavhengig stiftelse. De tar til orde for at organets oppgave bør være å samle og vurdere kunnskap, gjøre løpende vurderinger av de sosiale plattformenes effekt på samfunnet og rapportere og gi kunnskap til andre organer om dette. Et slikt råd må få tilgang til innholdet som er fjernet fra plattformene, slik at modereringsarbeidet kan ettergås systematisk og over tid (7.10.1).

Fagforbundet støtter opprettelsen av et slikt råd. Arbeidstakerorganisasjonene må være representert her for å ivareta arbeidstakeres ytringsfrihet. Teknologigigantene kontrollerer også arbeidstakeres ytringsfrihet ved at både sosiale plattformer og programvare brukes i arbeidssammenheng. I dag har teknologigantene også en stor innflytelse i norsk offentlig sektor ved bruk av avtalevilkår. Både skytjenester og programvare gjør at disse aktørene har både informasjon og arbeidsprosesser tilgjengelig. Endringene i utredningsinstruksen støttes også (7.10.2 og 7.10.3).

Kommisjonen vektlegger innsyn og offentlighet som en forutsetning for en åpen og offentlig samtale. Å sikre tilgang til informasjon er derfor helt vesentlig. Informasjonskravet må veies opp mot andre hensyn, særlig personvern og taushetsplikten.

Fagforbundet vil trekke fram behovet for åpenhet og innsyn for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Offentlige og private innkjøpere og forbrukere må sikres tilgang til informasjon slik at de kan velge gode og lovlydige leverandører. Derfor er det viktig at kontrolletatene deler informasjon om kriminelle aktører, risiko og skadepotensiale. Informasjonsplikt er derfor en nødvendig og naturlig løsning.

Fagforbundet merker seg at kunstfeltet får særskilt omtale i kommisjonens rapport. Kulturarbeidere er en utsatt yrkesgruppe fordi deltidsansettelser og midlertidige stillinger utbredt, og mange kulturarbeidere jobber i tillegg frilans. Midlertidig ansatte er i mindre grad tilbøyelige til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidslivet enn andre, som også kommisjonen viser til i rapporten.

Bibliotek nevnes flere ganger i kommisjonens rapport, og som en del av ytringsfrihets infrastruktur spiller de en svært viktig rolle.

En av bibliotekets oppgaver er å tilby korrekt og tilgjengelig kunnskap til hele befolkningen. Ikke minst så er bibliotekenes kompetanse når det gjelder kildekritikk betydningsfull. De arrangerer også debatter og andre arrangement, og har i så måte en redaksjonell rolle. Alt dette er i tråd med bibliotekstrategien.

Samtidig bruker befolkningen bibliotekene til helt andre formål; alt fra oppholdssted og møteplass til veiledning for innbyggere som trenger hjelp med digitale tjenester. Dette veiledningsarbeidet er ikke en del av bibliotekenes kjernekompetanse, og det kan være krevende å balansere dette arbeidet mot bibliotekenes øvrige oppgaver innen informasjons- og opplysningsarbeid overfor befolkningen. Dette informasjonsarbeidet nevnes ikke i kommisjonens rapport, men det er en stadig større del av bibliotekansattes hverdag. Som en del av statens ytringsfrihetsstruktur, kan det være krevende å forene disse oppgavene - brukerne, uten økt tilfang av ressurser.

Bibliotekene tilbyr kunnskap, skaper debattarenaer og låner ut lokaler til frivillige lag og foreninger, og sørger dermed for å skape møteplasser for meningsfeller- og motstandere. Som det også kommer frem av ytringsfrihetskommisjonens rapport, har bibliotekenes redaksjonelle programmering og rollen som debattarena ført til faglige og etiske dilemma for bibliotekansatte.

Et kjent eksempel som kommisjonen nevner, er en biblioteksjef som ble møtt med sterk kritikk etter at han hadde valgt å ikke ha et arrangement. Både på Deichmann i Oslo og i andre kommuner har det vært utfordringer knyttet til utlån av lokaler til politiske grupperinger. Flere bibliotek har nektet politiske organisasjoner tilgang til å få låne lokaler på grunn av ytterliggående holdninger. I de nevnte tilfellene har bibliotekansatte blitt beskyldt for kansellering. Et annet eksempel er et arrangement på bibliotek som handlet om justismord, der en pårørendeorganisasjon ba om at arrangementet skulle avlyses. Bibliotekene blir med andre ord kritisert både når de åpner og når de stenger dørene til ytringsarenaen.

Både bibliotekansatte og brukere har følt seg truet av politiske grupperinger som får tilgang til å låne og samle seg i lokalene. Reell eller opplevd utrygghet i arbeidshverdagen som følge av at bibliotekene huser meningsmotstandere bør tas på alvor. Fagforbundet mener de ansatte følgelig har et særskilt behov for vern.

Fagforbundet støtter kommisjonens anbefaling om å lovfeste armlengdes avstand-begrepet i Kulturlova. Det tydeliggjør bibliotekenes uavhengige redaktørrolle. Det fins eksempler på at folkevalgte i kommunene offentlig uttaler at de ikke støtter bibliotekenes redaksjonelle valg, og en tydeliggjøring av roller vil være positivt for ytringsfriheten.

Ytringsfrihetskommisjonen behandler ikke skolebibliotek særskilt. Fagforbundet savner en omtale av skolebibliotekene i rapporten. Skolebibliotekene er en svært viktig kilde til barn og unges tilgang til medier, og bør være en del av avtalene som utformes for å gi flere tilgang til aviser i bibliotek. Et velfungerende skolebibliotek vil bidra til mer bevissthet om kilder og kildekritikk. Bedre leseferdigheter kan dessuten gi større trygghet til egne ytringer. Dersom skolebiblioteket har bibliotekfaglige ressurser, blir barn gitt tilgang til medier på en måte de ikke får andre steder.

Vi merker oss at ytringsfrihetskommisjonens rapport trekker frem flere prosjekter og organisasjoner (Unge veivisere, Stopp hatprat) som viktige tiltak. Samtidig nevnes bare så vidt kommunenes egen infrastruktur for ungdomsmiljøene, nemlig fritidsklubben/ungdomskulturhuset som bør vektlegges mer. Det er nå flere fritidsklubber i Oslo som arbeider med ytringskultur i ungdomsmiljøene. Fritidsklubben er en produksjons- og treningsarena for ungdoms politiske og kunstneriske ytringer, med kyndige ansatte som veiledere.

Det finnes ingen lovverk som regulerer fritidsklubber direkte, mens fritidsklubb som sosial møteplass og kulturarena brukes av ungdom fra alle samfunnslag. Dette er en arena der ungdom skaper kunst og uttrykker seg på egne premisser. Som et ledd i samfunnets infrastruktur for ytringsfrihet, bør disse møteplassene tas på alvor på lik linje med bibliotek. Dette kan gjøres gjennom lovverk, og gjennom kompetanseheving for ansatte og samarbeid med andre tjenester på oppvekstområdet. Fagforbundet anbefaler en forsterket kulturlov hvor tilgang til gratis fritidsklubber som en kulturarena lovfestes.

Museene er viktige aktører både når det gjelder ivaretakelse av kulturarv, men også tradisjoner, demokrati, ytringsfrihet og dannelse. Ytringsfrihetskommisjonens rapport trekker ikke fram misbruk av kulturarv til politiske formå. For museene har misbruk av kulturarv vært et sentralt tema over tid, eksempelvis høyreekstremes misbruk av vikingtidens symboler. Historiske fagmiljøer har et ansvar for å formidle både vanskelige og ubehagelige sider ved vårt samfunn, men også museene møter motstand når de viser fram både samtidige og historiske fakta som er ubehagelige for publikum.

Museene må ha tilstrekkelig med ressurser for sitt samfunnsoppdrag, for å kunne beskytte den materielle og immaterielle kulturarven, slik de er satt til å gjøre. Vi etterlyser en bredere drøfting om dette aspektet rapporten.

Kommisjonen peker på at det er både formelle og strukturelle hindringer som gjør at arbeidstakere ikke ytrer seg om forhold knyttet til eget arbeid. Det rapporteres at ansattes opplevde ytringsfrihet begrenses mer enn de formelle hindringene som følger av taushetsplikt, sikkerhetshensyn, konkurransehensyn og lojalitetsplikt. Fagforbundet mener derfor at det er et behov for en tydeliggjøring av grenseoppgangen mellom arbeidstakernes ytringsfrihet og hensynene som er nevnt over. Det bør gjenspeiles i lovverk, etiske retningslinjer, opplæring, arbeidsmiljøarbeid og informasjonsmateriell. Fagforbundet støtter derfor kommisjonens anbefaling om at arbeidsgivere og ledere bør legge til rette for mer kunnskap, opplæring og trening i ytringsfrihet og forhold som påvirker denne, med særlig blikk på taushetsplikten og dens unntak, samt forholdet mellom ytringsfrihet og den ulovfestede lojalitetsplikten.

De strukturelle hindringene for ytringsfrihet i arbeidslivet som kommisjonen nevner er mangel på fast og hel stilling, redsel for å miste oppdrag, manglende språkkunnskaper og begrensede kunnskaper om rettighetene man har som arbeidstaker. Selv om det ligger litt utenfor mandatet til kommisjonens arbeid, vil Fagforbundet peke på viktigheten av at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i arbeidslivet. Regjeringen Støre har satt i gang et viktig arbeid for å skjerpe inn nettopp dette. Maktubalansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er særlig stor for de med usikre tilknytningsformer i arbeidslivet. Fagforeninger kan spille en aktiv rolle i å sikre trygghet i arbeidslivet, kompensere for maktubalansen, og dermed styrke ytringsklimaet. Fagforbundet vil derfor understreke betydningen et organisert arbeidsliv har for ytringsfriheten i arbeidslivet. Tiltak som styrker det organiserte arbeidslivet, vil også styrke ytringsfriheten. Fagforbundet er enige i kommisjonens anbefaling om at partene i arbeidslivet bør jobbe sammen for å øke kunnskapen om ytringsfrihetens verdi i arbeidslivet og oppmuntre til mer bruk av den.

Fagforbundet støtter at det tas inn et nytt punkt om at arbeidsgiver skal legge til rette for et godt ytringsklima i Arbeidsmiljølovens § 4-3. Det vil understøtte betydningen av ytringsklimaet i forbindelse med arbeid for det psykososiale arbeidsmiljøet og kan bidra til at det i større grad prioriteres og diskuteres i arbeidsmiljøarbeidet. Økt bevissthet om arbeidstakeres ytringsfrihet er en forutsetning for å skape et bedre ytringsklima på arbeidsplassen. Det er behov for opplæring og lett tilgjengelig informasjonsmateriell om ytringsfrihet i arbeidslivet som kan brukes av arbeidsgivere og vernetjenesten i dette arbeidet.