NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale
Ytringsfrihetskommisjonens utredning
Høringsuttalelse fra Forfatterforbundet
Forfatterforbundet er en fagforening for skjønnlitterære forfattere som utgir bøker i Norge. Foreningen ble stiftet 28. januar 2018, har rundt 500 medlemmer og har som formål å ivareta forfatteres inntekts- og arbeidsvilkår. I tillegg er vi opptatt av å styrke og verne om ytringsfriheten, og har dette nedfelt i våre vedtekter.
Innledningsvis stiller Ytringsfrihetskommisjonen (i det senere benevnt kommisjonen) følgende spørsmål:
Hvordan kan vi bygge et godt sivilforsvar for toleranse og mangfold? Hva kan gjøres for å sikre en bred tilknytning til det offentlige ordskiftet slik at vi skaper en enda mer mangfoldig deltakelse?
Utredningen besvarer spørsmålet i en omfattende og grundig utredning på over 300 sider. Stor vekt legges på hvordan ytringsfriheten praktiseres i dag, kontra for noen tiår siden, før sosiale medier og kommentarfelt ble arenaer for det brede lag av folket.
Som skribentorganisasjon har vi med interesse lest utredningens kapittel 14 Ytringsfrihet i kunsten. Vi mener kapitlet tar opp relevante eksempler og problemstillinger knyttet til ytringsfrihetens vilkår og utfordringer på kunstfeltet, og at konklusjoner og anbefalinger framstår som grundige. Vi har ingen særlige bemerkninger til kapitlet, men vil understreke at vi deler synet om at kunst må ha et særskilt ytringsvern fordi det er på kunstarenaen et samfunn virkelig kan få utfordret og debattert sin identitet, sine holdninger og sitt selvbilde. Dette kan kun skje hvis toleransen og aksepten er vid.
Forfatterforbundet kan i hovedsak slutte seg til de betraktninger som kommisjonen gjør seg om den utviklingen vi har vært vitne til, og positive og negative sider ved de former – og det omfang praktiseringen av ytringsfriheten har fått. De enkelte forslag til endringer i lovverk m.v. som foreslås av kommisjonen synes velbegrunnet.
Forfatterforbundet legger vekt på at ivaretakelse av norsk som språk og Norge som et lite språkområde, også vil gi økt motstandskraft mot desinformasjon og polarisering. Få utenlandske aktører behersker norsk, og i denne sammenhengen representerer norsk, nynorsk og samisk som språk et ekstra sikkerhetslag mot desinformasjon og feilinformasjon. Jo bedre språkferdigheter blant innbyggerne, jo større robusthet mot desinformasjon.
Det er bra at rapporten tar opp spredningen av konspirasjonsteorier, og valgpåvirkning, gjennom særlig Facebook-grupper, og vi deler rapportens syn på at plattformselskapene / sosiale medier bør ansette flere moderatorer. I den forbindelse er det bekymringsfullt at Twitter går i motsatt retning med Elon Musk som eier.
Forfatterforbundet mener rapporten i større grad bør problematisere eierinteresser bak sosiale medier. Dette er særlig aktuelt for TikTok, hvor det er sannsynlig at kinesiske myndigheter kan påvirke selskapets retning og utvikling, samtidig som de har tilgang til brukerdata. TikTok er svært brukervennlig og har et enormt gjennomslag i den unge befolkningen. Enkelhet i bruk og følelsen av verdi og nytte hos den oppvoksende generasjon kan senere veksles inn i påvirkning gjennom styring av algoritmer. Man kan for eksempel se for seg at typen innhold hos norske TikTok-brukere påvirkes før et valg gjennom eierens tilgang til algoritmer. Vi støtter kommisjonens krav om regulering av plattformselskaper også utenfor EU.
Forfatterforbundet mener det er et interessant forslag å vurdere opprettelse av et ytringsfrihetsråd, som en slags offentlig vaktbikkje for ytringsfriheten i Norge. Betingelsen må være at rådet settes slik sammen at alle grupper i samfunnet opplever reell deltakelse og representasjon. Særlig kulturfeltet er preget av foreldede maktstrukturer, knyttet til enkeltorganisasjoners historiske posisjon. Dette forhindrer reell representasjon for marginaliserte eller nye grupper og aktører ut over de etablerte aktørene som representerer den historiske ryggraden i praktisering av ytringsfriheten, redaktørstyrte medier, etablerte forfattere og andre kunstnere.
Forfatterforbundet mener rapporten er mangelfull når den ikke klarere definerer organisasjonsretten som en viktig del av ytringsfriheten. Riktignok slår rapporten fast i 6.7.3 at Utviklingen av organisasjonslivet og politisk og retorisk deltakelse har gått hånd i hånd i Norge, og referer i 10.4.1 I en storkammerdom fra 2004 understreker EMD organisasjonsfrihetens betydning for demokratiet, og anerkjenner samtidig at den er spesielt viktig for personer som tilhører minoriteter, inkludert nasjonale og etniske minoriteter. Men den tar etter Forfatterforbundets skjønn for lett på problemstillinger knyttet til om enkeltorganisasjoner holdes utenfor de utvalg og fora hvor beslutninger som omfatter organisasjonene og deres medlemmer tas. I realiteten har ikke disse medlemmene noen rett til å ytre seg. Det har de heller ikke om de opplever å bli hindret i å organisere seg, og ikke får være medlem av en organisasjon som kan målbære enkeltmenneskets interesser der beslutninger tas. EU definerer denne sammenhengen klart.
Vår viktigste innvending mot kommisjonens utredning går på at den, bevisst eller ubevisst, tar ganske lett på den økonomiske siden ved utøvelse av ytringsfrihet. I kapittel 16 om økonomiske og administrative konsekvenser heter det:
Kommisjonen peker på sektorer i samfunnet som trenger offentlig støtte i lys av infrastrukturkravet i Grunnloven § 100, men har ikke tatt stilling til størrelsen eller innretningen på støtteordningene. Kommisjonen har lagt til grunn at anbefalingene i hovedsak kan gjennomføres innenfor rammene av dagens samlede ressursbruk.
Uten å ta direkte stilling til denne konklusjon fra kommisjonen, vil Forfatterforbundet understreke betydningen av en forutsigbar og sikker økonomi for de som i det daglige – og gjennom sitt yrkesvalg, praktiserer ytringsfrihet slik den er beskrevet og tenkt vernet gjennom Grunnloven. Frie medier og kunstnere, deriblant forfattere, opplever økt press på sin økonomi, noe som er godt dokumentert gjennom kommisjonens beskrivelse av hvordan sosiale medier og plattformselskapene med sin kommersielle agenda påvirker utøvelse av ytringsfriheten.
I lys av de endringer som har skjedd de siste tiårene, blir det stadig mer viktig å sikre at frie medier og kunstnere som ikke alene arbeider ut fra et kommersielt siktemål, gis mulighet til å utøve ytringsfriheten, uten å risikere å bli overdøvd eller tiet ned av de kommersielle aktørene, og støy som genereres gjennom alle mulige digitale kanaler.
På denne bakgrunn mener vi at kommisjonen burde viet noe mer oppmerksomhet til hvordan vi som samfunn skal sikre nødvendig økonomisk fundament og demokratiske digitale kanaler for en åpen og opplyst offentlig samtale. En rekke institusjoner og tiltak er etablert for å sikre vederlag til opphaverne, eksempelvis Kulturrådets innkjøpsordning for litteratur, Bibliotekvederlagsordningen og KOPINOR. Tilsvarende har frie redaktørstyrte medier sine pressestøtteordninger. Samlet sett er disse ordningene med og danner grunnlag for en viktig del av utøvelsen av ytringsfriheten i praksis. Disse økonomiske støtteordningene er stadig under press, og vårt syn er at kommisjonen i for liten grad har vektlagt betydningen av et økonomisk levelig fundament for våre yrkesgruppers utøvelse av ytringsfriheten.
Internett har radikalt endret samtalen i det offentlige rom. Tanker og sannheter om nettets betydning og påvirkning vi mente å se på 1990-tallet har ikke blitt som vi trodde. Vi må være åpne for at også utviklingen i årene som kommer kan innebære at det som i dag oppfattes som vedtatte sannheter, i stor grad blir utfordret. Utviklingen av teknologi går raskt, og snus ofte i en retning vi ikke hadde forutsett.
Kunstig intelligens (KI) er et godt eksempel på dette. Vi har i dag ingen mulighet til å kunne forutse i detalj hva KI vil kunne komme til å bety for kunstneriske uttrykk og praktisering av ytringsfriheten i vid forstand. I dette bildet er det viktig å holde fast ved at det er vi som mennesker som må være med og styre denne utviklingen, og ikke overlate alt til maskinene. I disse prosessene har frie kunstneriske yrker som forfattere en viktig rolle, og må gis både økonomiske forutsetninger og handlingsrom i mediebildet til å utøve sin oppgave.
Som kommisjonen selv sier i punkt 7.9.3: Skal ytrings- og informasjonsfriheten fungere, er den avhengig av regulatorisk og institusjonell innramming, ikke bare av hva som er lov å ytre og ikke, men også av selve infrastrukturen.
Et godt eksempel på hva forfattere kan bidra med ses i kommisjonens egen utredning, der Arne Svingen, i vedlegg 1, har bidratt til et sammendrag for yngre lesere. Et sammendrag som vi for øvrig tror vil være nyttig ikke bare for de unge.
Forfatterforbundet støtter rapportens 12.7.3, der det foreslås å øke antall aviser og nyhetsmedietilgang i biblioteker. Særlig i lys av en digital nyhetshverdag, som krever brukerbetaling, er det viktig at særlig marginaliserte grupper i samfunnet, studenter, journalister og forfattere kan få denne tilgangen gjennom i bibliotekene.
Ytringsfrihetskommisjonens utredning
Høringsuttalelse fra Forfatterforbundet
Forfatterforbundet er en fagforening for skjønnlitterære forfattere som utgir bøker i Norge. Foreningen ble stiftet 28. januar 2018, har rundt 500 medlemmer og har som formål å ivareta forfatteres inntekts- og arbeidsvilkår. I tillegg er vi opptatt av å styrke og verne om ytringsfriheten, og har dette nedfelt i våre vedtekter.
Innledningsvis stiller Ytringsfrihetskommisjonen (i det senere benevnt kommisjonen) følgende spørsmål:
Hvordan kan vi bygge et godt sivilforsvar for toleranse og mangfold? Hva kan gjøres for å sikre en bred tilknytning til det offentlige ordskiftet slik at vi skaper en enda mer mangfoldig deltakelse?
Utredningen besvarer spørsmålet i en omfattende og grundig utredning på over 300 sider. Stor vekt legges på hvordan ytringsfriheten praktiseres i dag, kontra for noen tiår siden, før sosiale medier og kommentarfelt ble arenaer for det brede lag av folket.
Som skribentorganisasjon har vi med interesse lest utredningens kapittel 14 Ytringsfrihet i kunsten. Vi mener kapitlet tar opp relevante eksempler og problemstillinger knyttet til ytringsfrihetens vilkår og utfordringer på kunstfeltet, og at konklusjoner og anbefalinger framstår som grundige. Vi har ingen særlige bemerkninger til kapitlet, men vil understreke at vi deler synet om at kunst må ha et særskilt ytringsvern fordi det er på kunstarenaen et samfunn virkelig kan få utfordret og debattert sin identitet, sine holdninger og sitt selvbilde. Dette kan kun skje hvis toleransen og aksepten er vid.
Forfatterforbundet kan i hovedsak slutte seg til de betraktninger som kommisjonen gjør seg om den utviklingen vi har vært vitne til, og positive og negative sider ved de former – og det omfang praktiseringen av ytringsfriheten har fått. De enkelte forslag til endringer i lovverk m.v. som foreslås av kommisjonen synes velbegrunnet.
Forfatterforbundet legger vekt på at ivaretakelse av norsk som språk og Norge som et lite språkområde, også vil gi økt motstandskraft mot desinformasjon og polarisering. Få utenlandske aktører behersker norsk, og i denne sammenhengen representerer norsk, nynorsk og samisk som språk et ekstra sikkerhetslag mot desinformasjon og feilinformasjon. Jo bedre språkferdigheter blant innbyggerne, jo større robusthet mot desinformasjon.
Det er bra at rapporten tar opp spredningen av konspirasjonsteorier, og valgpåvirkning, gjennom særlig Facebook-grupper, og vi deler rapportens syn på at plattformselskapene / sosiale medier bør ansette flere moderatorer. I den forbindelse er det bekymringsfullt at Twitter går i motsatt retning med Elon Musk som eier.
Forfatterforbundet mener rapporten i større grad bør problematisere eierinteresser bak sosiale medier. Dette er særlig aktuelt for TikTok, hvor det er sannsynlig at kinesiske myndigheter kan påvirke selskapets retning og utvikling, samtidig som de har tilgang til brukerdata. TikTok er svært brukervennlig og har et enormt gjennomslag i den unge befolkningen. Enkelhet i bruk og følelsen av verdi og nytte hos den oppvoksende generasjon kan senere veksles inn i påvirkning gjennom styring av algoritmer. Man kan for eksempel se for seg at typen innhold hos norske TikTok-brukere påvirkes før et valg gjennom eierens tilgang til algoritmer. Vi støtter kommisjonens krav om regulering av plattformselskaper også utenfor EU.
Forfatterforbundet mener det er et interessant forslag å vurdere opprettelse av et ytringsfrihetsråd, som en slags offentlig vaktbikkje for ytringsfriheten i Norge. Betingelsen må være at rådet settes slik sammen at alle grupper i samfunnet opplever reell deltakelse og representasjon. Særlig kulturfeltet er preget av foreldede maktstrukturer, knyttet til enkeltorganisasjoners historiske posisjon. Dette forhindrer reell representasjon for marginaliserte eller nye grupper og aktører ut over de etablerte aktørene som representerer den historiske ryggraden i praktisering av ytringsfriheten, redaktørstyrte medier, etablerte forfattere og andre kunstnere.
Forfatterforbundet mener rapporten er mangelfull når den ikke klarere definerer organisasjonsretten som en viktig del av ytringsfriheten. Riktignok slår rapporten fast i 6.7.3 at Utviklingen av organisasjonslivet og politisk og retorisk deltakelse har gått hånd i hånd i Norge, og referer i 10.4.1 I en storkammerdom fra 2004 understreker EMD organisasjonsfrihetens betydning for demokratiet, og anerkjenner samtidig at den er spesielt viktig for personer som tilhører minoriteter, inkludert nasjonale og etniske minoriteter. Men den tar etter Forfatterforbundets skjønn for lett på problemstillinger knyttet til om enkeltorganisasjoner holdes utenfor de utvalg og fora hvor beslutninger som omfatter organisasjonene og deres medlemmer tas. I realiteten har ikke disse medlemmene noen rett til å ytre seg. Det har de heller ikke om de opplever å bli hindret i å organisere seg, og ikke får være medlem av en organisasjon som kan målbære enkeltmenneskets interesser der beslutninger tas. EU definerer denne sammenhengen klart.
Vår viktigste innvending mot kommisjonens utredning går på at den, bevisst eller ubevisst, tar ganske lett på den økonomiske siden ved utøvelse av ytringsfrihet. I kapittel 16 om økonomiske og administrative konsekvenser heter det:
Kommisjonen peker på sektorer i samfunnet som trenger offentlig støtte i lys av infrastrukturkravet i Grunnloven § 100, men har ikke tatt stilling til størrelsen eller innretningen på støtteordningene. Kommisjonen har lagt til grunn at anbefalingene i hovedsak kan gjennomføres innenfor rammene av dagens samlede ressursbruk.
Uten å ta direkte stilling til denne konklusjon fra kommisjonen, vil Forfatterforbundet understreke betydningen av en forutsigbar og sikker økonomi for de som i det daglige – og gjennom sitt yrkesvalg, praktiserer ytringsfrihet slik den er beskrevet og tenkt vernet gjennom Grunnloven. Frie medier og kunstnere, deriblant forfattere, opplever økt press på sin økonomi, noe som er godt dokumentert gjennom kommisjonens beskrivelse av hvordan sosiale medier og plattformselskapene med sin kommersielle agenda påvirker utøvelse av ytringsfriheten.
I lys av de endringer som har skjedd de siste tiårene, blir det stadig mer viktig å sikre at frie medier og kunstnere som ikke alene arbeider ut fra et kommersielt siktemål, gis mulighet til å utøve ytringsfriheten, uten å risikere å bli overdøvd eller tiet ned av de kommersielle aktørene, og støy som genereres gjennom alle mulige digitale kanaler.
På denne bakgrunn mener vi at kommisjonen burde viet noe mer oppmerksomhet til hvordan vi som samfunn skal sikre nødvendig økonomisk fundament og demokratiske digitale kanaler for en åpen og opplyst offentlig samtale. En rekke institusjoner og tiltak er etablert for å sikre vederlag til opphaverne, eksempelvis Kulturrådets innkjøpsordning for litteratur, Bibliotekvederlagsordningen og KOPINOR. Tilsvarende har frie redaktørstyrte medier sine pressestøtteordninger. Samlet sett er disse ordningene med og danner grunnlag for en viktig del av utøvelsen av ytringsfriheten i praksis. Disse økonomiske støtteordningene er stadig under press, og vårt syn er at kommisjonen i for liten grad har vektlagt betydningen av et økonomisk levelig fundament for våre yrkesgruppers utøvelse av ytringsfriheten.
Internett har radikalt endret samtalen i det offentlige rom. Tanker og sannheter om nettets betydning og påvirkning vi mente å se på 1990-tallet har ikke blitt som vi trodde. Vi må være åpne for at også utviklingen i årene som kommer kan innebære at det som i dag oppfattes som vedtatte sannheter, i stor grad blir utfordret. Utviklingen av teknologi går raskt, og snus ofte i en retning vi ikke hadde forutsett.
Kunstig intelligens (KI) er et godt eksempel på dette. Vi har i dag ingen mulighet til å kunne forutse i detalj hva KI vil kunne komme til å bety for kunstneriske uttrykk og praktisering av ytringsfriheten i vid forstand. I dette bildet er det viktig å holde fast ved at det er vi som mennesker som må være med og styre denne utviklingen, og ikke overlate alt til maskinene. I disse prosessene har frie kunstneriske yrker som forfattere en viktig rolle, og må gis både økonomiske forutsetninger og handlingsrom i mediebildet til å utøve sin oppgave.
Som kommisjonen selv sier i punkt 7.9.3: Skal ytrings- og informasjonsfriheten fungere, er den avhengig av regulatorisk og institusjonell innramming, ikke bare av hva som er lov å ytre og ikke, men også av selve infrastrukturen.
Et godt eksempel på hva forfattere kan bidra med ses i kommisjonens egen utredning, der Arne Svingen, i vedlegg 1, har bidratt til et sammendrag for yngre lesere. Et sammendrag som vi for øvrig tror vil være nyttig ikke bare for de unge.
Forfatterforbundet støtter rapportens 12.7.3, der det foreslås å øke antall aviser og nyhetsmedietilgang i biblioteker. Særlig i lys av en digital nyhetshverdag, som krever brukerbetaling, er det viktig at særlig marginaliserte grupper i samfunnet, studenter, journalister og forfattere kan få denne tilgangen gjennom i bibliotekene.