Helsedirektoratet takker for muligheten til å uttale seg om NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale.
Direktoratet har særlig merket seg kapittel 11 Offentlighetsprinsippet og retten til informasjon som påpeker betydningen av innsyn og offentlighet for et velfungerende demokrati. Blant annet har direktoratet gjennom covid-19-pandemien erfart betydningen av åpenhet for å sikre tillit og motvirke mistro og konspirasjonsteorier. Som ansvarlig for fortolkning og forvaltning av regelverk om bruk av tvang i for å yte helsehjelp, vektlegger direktoratet også betydningen av å sikre transparens og åpenhet om bruk av statens tvangsmakt så lenge det er forenlig med personvernet.
Offentlighetsloven og regler om unntak fra taushetsplikt er sentrale virkemidler for å sikre allmennheten innsyn i den offentlige forvaltningen. Velfungerende regelverk på området er derfor viktig. Direktoratet slutter seg til utvalgets betraktninger om at dette regelverket har mange skjønnsmessige bestemmelser som kan gjøre det krevende å etterleve. Generelt vil vi derfor støtte anbefalinger som kan styrke etterlevelsen av loven, og vil særlig påpeke utvalgets anbefalinger om opplæringstiltak og om tydeliggjøring og forenkling av regelverket, herunder forslaget om gjennomgang av eksisterende lovbestemmelser om taushetsplikt. Vi slutter oss til utvalgets betraktninger om at reglene er innfløkte og skaper usikkerhet om hvordan de skal praktiseres. Innen helsetjeneste og helseforvaltning kompliseres det ytterligere av at taushetsplikt og unntaksregler på dette området er supplert av særregler. Det kan medvirke til at ansatte i helsetjeneste og forvaltning blir mer tilbakeholdne med å utlevere informasjon enn det er grunn til, av frykt for å bryte taushetsplikt og dermed svekke tilliten mellom tjeneste/forvaltning og pasient/bruker.
Utredning av en ny og uavhengig klageinstans for avslag på innsyn er også et interessant forslag som en etter direktoratets syn kan se nærmere på. Foruten å sikre en mer effektiv klagerett, kan en slik ordning bidra til mer enhetlig og tilgjengelig tolkningspraksis og dermed styrke etterlevelsen av offentlighetsloven.
Direktoratet har særlig merket seg kapittel 11 Offentlighetsprinsippet og retten til informasjon som påpeker betydningen av innsyn og offentlighet for et velfungerende demokrati. Blant annet har direktoratet gjennom covid-19-pandemien erfart betydningen av åpenhet for å sikre tillit og motvirke mistro og konspirasjonsteorier. Som ansvarlig for fortolkning og forvaltning av regelverk om bruk av tvang i for å yte helsehjelp, vektlegger direktoratet også betydningen av å sikre transparens og åpenhet om bruk av statens tvangsmakt så lenge det er forenlig med personvernet.
Offentlighetsloven og regler om unntak fra taushetsplikt er sentrale virkemidler for å sikre allmennheten innsyn i den offentlige forvaltningen. Velfungerende regelverk på området er derfor viktig. Direktoratet slutter seg til utvalgets betraktninger om at dette regelverket har mange skjønnsmessige bestemmelser som kan gjøre det krevende å etterleve. Generelt vil vi derfor støtte anbefalinger som kan styrke etterlevelsen av loven, og vil særlig påpeke utvalgets anbefalinger om opplæringstiltak og om tydeliggjøring og forenkling av regelverket, herunder forslaget om gjennomgang av eksisterende lovbestemmelser om taushetsplikt. Vi slutter oss til utvalgets betraktninger om at reglene er innfløkte og skaper usikkerhet om hvordan de skal praktiseres. Innen helsetjeneste og helseforvaltning kompliseres det ytterligere av at taushetsplikt og unntaksregler på dette området er supplert av særregler. Det kan medvirke til at ansatte i helsetjeneste og forvaltning blir mer tilbakeholdne med å utlevere informasjon enn det er grunn til, av frykt for å bryte taushetsplikt og dermed svekke tilliten mellom tjeneste/forvaltning og pasient/bruker.
Utredning av en ny og uavhengig klageinstans for avslag på innsyn er også et interessant forslag som en etter direktoratets syn kan se nærmere på. Foruten å sikre en mer effektiv klagerett, kan en slik ordning bidra til mer enhetlig og tilgjengelig tolkningspraksis og dermed styrke etterlevelsen av offentlighetsloven.