Human-Etisk Forbund

Human-Etisk Forbund er i all hovedsak enig i kommisjonens virkelighetsbeskrivelse og mål: Vi er enige i at ytringsfriheten står sterkt i Norge, og at det i første omgang er ytringsklimaet og – kulturen det må jobbes med. Samtidig oppfatter vi utredningen både som en invitasjon og en appell til sivilsamfunnsaktører: Staten kan legge gode rammer – men vi må alle ta ansvar: Både gjennom egne ytringer, å ta til motmæle, å kvalitetssikre det vi selv distribuerer i egne kanaler og på andre flater, til å skille tydelig mellom journalistikk og annet innhold og gjennom å bidra til trening og skolering av egne medlemmer, tillitsvalgte og ansatte og ved å inkludere flere i samtalen.

Human-Etisk Forbund er opptatt av at ytringsfrihet både er et mål i seg selv og et middel, og strengt tatt forutsetningen for de fleste andre friheter og rettigheter. Vi mener likevel at den forrige kommisjonens begrunnelse for ytringsfriheten står seg godt: sannhetssøken, fri meningsdannelse og demokrati . Det kan være fristende, men også utfordrende å gjøre en selvstendig rettighet som ytringsfrihet til middel for å operasjonalisere andre mål og verdier. Det bør diskuteres grundig om det er veien å gå.

Samtidig ser vi at sannhetssøken, fri meningsdannelse og demokrati trues av andre utfordringer i dag enn da den forrige ytringsfrihetskommisjonen etablerte begrunnelsen for en modernisert grunnlovsparagraf om ytringsfrihet. I et mer komplekst og mangfoldig samfunn gir det mening å utvide begrunnelsen slik kommisjonen foreslår ved å inkludere toleranse og det å leve med mangfold.

Toleranse og mangfold må da forstås som å tåle ytringer man kan være dypt uenige i, men samtidig anerkjenne ytrerens rett og akseptere «spillereglene» om at ytringer må møtes med motytringer, ikke trusler, hets eller krav om forbud. Og det selv om man kunne ønske å avvise ytringer som ikke bidrar til sannhetssøken, fri meningsdannelse og demokrati. Men nettopp å møte dem med motytringer framfor å forby eller utestenge dem, bør være normen.

Human-Etisk Forbund er glad for at kommisjonen benytter begrepene mangfold og mangfoldighet framfor for eksempel flerkultur, fordi dette favner bredere og dypere, inkluderer ulike meninger også innad i et miljø eller en gruppe og ikke er statisk. Vi er enige med kommisjonen om at man ved å inkludere toleranse og mangfold gir uttrykk for en tilslutning til idealet om et «uenighetsfellesskap».

Vi slutter oss til Flemming Rose og kommisjonens oppfatning her: «Toleranse forutsetter at man gir uttrykk for sin kritikk, motvilje og til og med hat mot ideer og ytringer man misliker.» «Å gi uttrykk for uenighet, er et uttrykk for toleranse. Å forsøke å hindre dem man er uenige med i å komme til orde, er derimot intolerant.»

Selvfølgelig er det grenser, de er nedfelt i lovgivning – og skal ivareta medborgeres frihet og sikkerheten til samfunnet og dets institusjoner.

Human-Etisk Forbund støtter kommisjonens hovedkonklusjon om at det ikke er behov for flere forbud og nye lover, men å anvende de reguleringene som finnes på en formålstjenlig måte. Derimot er det behov for noe opprydding og tydeliggjøring i eksisterende lover for å presisere ytringsfrihetens status og dens avgrensninger mot andre hensyn. Vi støtter de fleste konkrete lovendringene kommisjonen foreslår.

Her kommenterer vi de generelle forslagene, og så kommenterer vi de mer spesifikke under de relevante kapitlene:

Human-Etisk Forbund støtter forslaget om å inkorporere CRPD i norsk lov for å ha klarere forpliktelser til universell utforming av samfunnet også som middel til å inkludere flere i en åpen, opplyst offentlig samtale. Det er positivt at regjeringen nå er i gang med å utrede hvordan dette best kan gjøres. Vår anbefaling er å inkorporere CRPD i Menneskerettsloven.

Kommisjonen anbefaler også at det bør gjøres noen utredninger av mulige lovendringer:

Human-Etisk Forbund mener det er fornuftig å utrede om man bør ta toleranse og mangfold inn som tilleggsbegrunnelse for ytringsfriheten i Grunnlovens § 100, og om ordlyden i paragrafen kan forenkles slik at den blir enklere å forstå som rettighetsbestemmelse. Vi ser intensjonen med å evaluere om formålet med å inkludere en begrunnelse for ytringsfriheten i paragrafen er blitt nådd., men samtidig ser vi det som en krevende oppgave å måle resultatoppnåelse her.

Vi støtter en gjennomgang av de lovgitte taushetspliktbestemmelser som eksisterer, og en vurdering opp mot internasjonal rettsutvikling. Dette vil også være et viktig grunnlagsarbeid for å kunne lovfeste unntak fra blant annet forvaltningsloven i tråd med allmennhetens informasjonskrav.

Human-Etisk Forbund støtter forslaget om å utvide utredningsinstruksen med krav om å vurdere hvordan forslag til tiltak påvirker ytringsfriheten. Tilsvarende er det viktig å legge til rette for en bredere deltakelse ved å hindre at noen grupper utsettes for hets og sjikane når de bruker sin ytringsfrihet. Man bør imidlertid hele tiden foreta avveiningen mellom hvilke utfordringer som håndteres best ved å styrke allmenne ordninger og reguleringer og hvilke som trenger særlige tiltak for å beskytte utsatte grupper.

Human-Etisk Forbund oppfatter kommisjonens forslag som fornuftige for å styrke rettsstatens mulighet til å sikre ytringsfriheten og rettsstatsprinsippene. Samtidig er det viktig å sørge for innsyn i domstolenes arbeid, og det mener vi at andre av kommisjonens forslag kan bidra til.

Human-Etisk Forbund er enig med kommisjonen at det er viktig å forske på ytringsfrihetens kår både i den offentlige debatt og i ulike samfunnssektorer, om straffebud treffer og for å få kunnskap om utviklingen av ytringsklimaet. Sikker kunnskap er viktig, ikke minst på et felt det er sterke meninger om: Stemmer det at debatten polariseres? Stemmer det at noen utestenges fra den offentlige debatten? For å nevne noe det er viktig å dokumentere utvikling av over tid.

En bred, åpen og opplyst offentlig samtale forutsetter en felles og tilgjengelig offentlighet. Det krever deltakelse som samfunnsaktører – et levende sivilsamfunn – og at store og små organisasjoner er åpne og transparente og ikke «lukker seg om seg selv.»

Human-Etisk Forbund følger gjerne kommisjonens oppfordring om å tilrettelegge for trening i debatt, opptreden på sosiale plattformer og generell bruk av ytringsfrihet for våre medlemmer. Jo mer trening ulike organisasjoner tilrettelegger for i diskusjon og hvordan håndtere uenighet, jo mer sivilisert er vi rustet til å håndtere uenighet i det norske sivilsamfunnet, og jo bedre kår gir vi ytringsfriheten i ulike sammenhenger.

Vi skal være oppmerksomme på ulike sårbare grupper, og også at det kan skifte over tid hvem som er mest utsatt for utestenging og hets. Det er høyst relevant å vektlegge mennesker med funksjonsnedsettelse og behov for universell utforming for å kunne inkludere alle i menneskerettigheten ytringsfrihet. Det er ganske sikkert også særlige utfordringer for de samiske delene av befolkningen, og de nasjonale minoritetene. Samtidig kan da andre grupper oppleve at deres særlige utfordringer overses. Det være seg unge generelt, eller unge med minoritetsbakgrunn. Debatten rundt transpersoners kår og rettigheter er eksempel på et område der debatten er blitt særlig hard i senere tid. Det beste sivilforsvar og den beste beredskap vil være en generell styrking av mulighetene til å benytte seg av sin ytringsfrihet og å få hjelp til å håndtere et røft ytringsklima og tøffe ordskifter. I tillegg må vi ha oppmerksomhet rundt særlig utsatte grupper og legge best mulig til rette for et reelt mangfolds- og uenighetsfellesskap der forskjellighet og meningsforskjeller tolereres og får bryne seg på hverandre.

Human-Etisk Forbund støtter en sterkere vektlegging av kritisk tenkning, digital kildekritikk og motstandskraft mot desinformasjon, både i læreplaner, i skolens daglige virke og gjennom tilbud til den voksne befolkningen. I tillegg er det helt avgjørende å styrke kompetansen i lærerutdanningen. Vi er selv opptatt av å bidra i den opplæringen vi gir gjennom humanistiske konfirmasjonskurs.

En egen «skolesekk for ytringsfrihet» kan være veien å gå for å styrke arbeidet med faktasjekking i skolen, men dette arbeidet må også integreres i skolens øvrige virksomhet for å lykkes.

Det er opplagt viktig med kunnskap om ulike grupper som nasjonale minoriteter, men vel så viktig å øve opp generell aksept for forskjellighet og uenighet. Der det er mulig, vil vi oppfordre til å bruke de ulike demokrati- og menneskerettssentrene som naturlige samarbeidspartnere i arbeidet.

Human-Etisk Forbund støtter kommisjonens forslag og foreslår at også arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner bør involveres. Hele frivillig sektor bør utfordres på å bygge kunnskap og bidra til å utvikle gode rutiner og verktøy for å bistå medlemmer i krevende ordskifter og tøffe debatter.

Human-Etisk Forbund støtter forslaget om å etablere et uavhengig ytringsfrihetsråd med formål å samle og vurdere kunnskap, rådgi myndigheter blant annet om plattformselskapenes virksomhet og for øvrig bidra til opplyst debatt.

Det er også en god ide å etablere en lett tilgjengelig digital hjelpeportal der man kan finne ut av hva lovverket regulerer på ytringsfrihetsområdet, og der man kan bli vist vei til hjelpeapparatet om man trenger det.

Human-Etisk Forbund ser klart et behov for at man i tillegg til å styrke og utvikle eget lovverk, deltar i både regionalt og internasjonalt samarbeid når det gjelder regulering av, tilsyn med og innsyn i plattformselskapenes virksomhet. Vi støtter derfor kommisjonens forslag om å prioritere arbeidet med å innlemme EUs forordning om digitale tjenester, DSA i EØS-avtalen og norsk lov.

Human-Etisk Forbund er enig med kommisjonen i at feil- og desinformasjon utgjør en alvorlig trussel mot verdiene ytringsfriheten skal verne om: Demokrati, sannhetssøken og fri meningsdannelse. Dersom det ikke er mulig for folk å skille mellom sant og falskt, mellom fakta og fiksjon, er det utfordrende å opprettholde en åpen og opplyst samtale, en forutsetning for demokratisk deltakelse og for det åpne, deliberative demokratiet.

Vi deler kommisjonens oppfatning av at måten å møte utfordringene på, dels må være å styrke og bedre den demokratiske infrastrukturen, og dels at alle gode krefter bidrar på ulike vis med å styrke folks kritiske sans, kildekritikk og motvekt mot populistisk, polariserende kommunikasjon.

Det er simpelthen snakk om å øke den sivile beredskapen. Som en engasjert del av sivilsamfunnet, ønsker Human-Etisk Forbund å videreføre sitt engasjement mot desinformasjon og konspirasjonstenkning, og bidra til å gi kunnskap om og redskaper til å motvirke disse fenomenene.

Human-Etisk Forbund er enig med kommisjonen i at § 185 i Straffeloven har en viktig funksjon og bør bestå. Det er fornuftig å endre ordlyden for å tydeliggjøre hva som faktisk er straffbart, og klargjøre om både individer og grupper er beskyttet av straffebestemmelsen. Vi ser alternativ 2 som mest presis, men samtidig språklig vanskeligst å forstå. Human-Etisk Forbund foreslår derfor at man tar utgangspunkt i kommisjonens alternativ 1, men bygger den noe ut med noen flere begreper som: «og fremmer eller oppfordrer til hat eller diskriminering». Videre støtter vi å vurdere andre former for både forebygging og sanksjoner enn straff, som Konfliktrådet i saker som angår § 185.

Forslag om å fjerne ordet «skjellsord» i straffelovens §§ 156 og 265 får også vår støtte.

Vi er også enige i at rasistiske organisasjoner i utgangspunktet ikke skal forbys, utfra premisset at et forbud bryter mot forbudet mot forhåndssensur i Grunnloven og at straffeloven gir et tilstrekkelig vern mot de skadevirkningene slike organisasjoner i neste omgang kan utøve. Igjen er veien å gå gjennom motytringer og årvåkenhet.

Vi støtter forslag som gjør det enklere å få innsyn etter offentlighetsloven. Transparens og mulighet til å etterprøve vedtak, beslutninger og dommer er helt avgjørende for tilliten mellom innbyggere og offentlig forvaltning og institusjoner som domstolene. Sivilsamfunnets rettsstatsmelding viser at det fattes svært mange vedtak og administrative sanksjoner i offentlig forvaltning, med stor betydning for enkeltmennesker, og ikke minst derfor er innsyn og åpenhet viktig. Det er viktig både for ytringsfriheten og rettssikkerheten å styrke rett til innsyn i straffesaksdokumenter. Flere saker i senere tid gjør dette sørgelig aktuelt. Det er på høy tid å sikre lyd- og eventuelt filmopptak av avhør mm for å sikre rettssikkerheten.

Human-Etisk Forbund har ingen sterke meninger om fotoforbudet i domstolene bør oppheves – men ser behovet for å styrke rettssikkerheten, og muligheten for innsyn i og adgang til å kritisere også domstolenes arbeid.

Human-Etisk Forbund slutter seg til kommisjonens programerklæring: «Uavhengige og kritiske medier er avgjørende for et demokratisk samfunn. Mediene skal granske makten, avdekke kritikkverdige forhold og være en vaktbikkje for samfunnet.»

Det er vanskelig å snakke om en opplyst, åpen offentlig samtale hvis vi ikke deler eller har tilgang til samme offentlighet og virkelighet. Human-Etisk Forbund er enig med kommisjonen når den vektlegger fri, uavhengig journalistikk og medier som avgjørende infrastruktur i et demokrati som bygger på deliberasjon: den store og de mange små samtalene der man avveier hensyn og interesser – flertall, mindretall – majoritet – minoritet. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på skjevheter i tilgang til mediene, og hvordan makt og avmakt kommer til uttrykk gjennom deltakelse eller manglende deltakelse. Det er en utfordring med betalt påvirkning, gjennom lobbyisme. Både her og når det gjelder eierkonsentrasjon innen medieverden, er det viktig med åpenhet og transparens.

Human-Etisk Forbund støttet den forrige ytringsfrihetskommisjonen da dens flertall påpekte at forbudet mot politisk og livssynsreklame neppe står seg sett opp mot ytringsfriheten. I og med at slik reklame uansett florerer på digitale plattformer, er det vanskelig å se noe vektig argument mot forbud mot TV-reklame.

Vi tar ikke stilling til om det er fornuftig å ta inn infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100 i formålsbestemmelsen i kulturloven. Det kunne i så fall være aktuelt å gjøre i flere særlover. Derimot støtter vi å lovfeste prinsippet om armlengdes avstand mellom myndighet og kunstfelt for å sikre uavhengighet og reell ytringsfrihet. Fribyordningen bør absolutt styrkes for å vise solidaritet med kunstnere som forfølges for sine ytringer i hjemlandet.

Ytringsfrihet må også gjelde i arbeidslivet og kritikk og uenighet må ses som viktige bidrag både i interne diskusjoner og i den offentlige samtalen. Igjen kan vi slutte oss til det kommisjonen selv sier og viser til som viktige premisser: «Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet. Arbeidstakere er dermed beskyttet av den samme ytringsfriheten som gjelder utenfor arbeidslivet. Det gjelder ansatte og ledere, enten de jobber i offentlig eller privat sektor. Alle har rett til å uttale seg om faktiske forhold på sin egen arbeidsplass og delta i offentlig debatt i spørsmål som berører virksomheten. Dette gjelder langt på vei selv om virksomheten skulle bli skadelidende.»

«Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Høyesterett har gjennom flere saker fremhevet arbeidstakeres rett til å ytre seg om faglige og administrative spørsmål. Dette gjelder også ytringer som arbeidsgiveren oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige. Sivilombudet har uttalt at offentlig ansatte har et vidt spillerom – både i form og innhold – for å gi uttrykk for sin mening offentlig. Ombudet har også sagt at det skal mye til før grensene for den ansattes ytringsfrihet er overskredet.»

Human-Etisk Forbund deler bekymringen over tendensen til at ansatte generelt opplever begrensninger i sin ytringsfrihet. Kommisjonen foreslår tiltak som kan bøte på dette og bidra til et bedre ytringsklima på ulike arbeidsplasser. Human-Etisk Forbund støtter kommisjonens forslag om blant annet å innarbeide et nytt krav i arbeidsmiljølovens § 4.3 om at arbeidsgiver skal legge til rette for et godt ytringsklima. Dette vil være viktig for å sikre reell ytringsfrihet i arbeidslivet, og motvirke tendensene man ser til at ytringsfrihet underordnes misforstått lojalitetsplikt og omdømmetenkning.

Også her bør sivilsamfunnsaktører, særlig de som er engasjert i menneskerettighetsarbeid, ta sitt ansvar og bidra med det de kan både innad i egne rekker og som samfunnsaktører.

Oppsummerende kommentar

Human-Etisk Forbund ser NOU 2022 En åpen og opplyst samtale som et viktig bidrag til en nødvendig oppdatering av statusen for ytringsfriheten i Norge. Som vist i vårt høringssvar, er vi stort sett enige i kommisjonens virkelighetsbeskrivelse og støtter de fleste av forslagene i NOUen. Vi er opptatt av at ytringsfrihet er et mål i seg selv, samtidig som vi slutter oss til begrunnelsene både denne og forrige ytringsfrihetskommisjon gir. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og det er viktig å gjøre det vi kan for å sikre at dette også er tilfelle framover.

Staten kan legge gode rammer og sikre en god infrastruktur, men i tillegg må alle vi sivilsamfunnsaktører som holder ytringsfriheten høyt bidra og ta ansvar ikke minst for å sikre et best mulig ytringsklima. Derfor vil det være viktig å invitere sivil sektor med og involvere frivillige organisasjoner som menneskerettighetsaktører og tros- og livssynssamfunn i det videre arbeidet.

Vennlig hilsen, for Human-Etisk Forbund

Trond Enger, generalsekretær B ente Sandvig, spesialrådgiver