Høring - NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale
Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med 65 000 medlemmer. En million nordmenn har hørselsutfordringer som påvirker hverdagen ulikt. HLF arbeider for økt livskvalitet, likestilling og full deltakelse i alle livets sammenhenger for personer med hørselsutfordringer. Noen har behov for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap i å mestre hverdagen. Stadig flere rammes av hørselsutfordringer og det er viktig å motvirke sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv.
HLF vil takke for muligheten til å komme med innspill til NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale – Ytringsfrihetskommisjonens utredning. Ytringsfrihetskommisjonen har levert en omfattende og grundig utredning. Kommisjonen trekker frem situasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne som alvorlig når det gjelder den offentlige debatten. HLF stiller seg bak anbefalingene til kommisjonen for hvordan sikre mennesker med nedsatt funksjonsevnes ytringsfrihet og forventer at regjeringen følger opp anbefalingene slik at mennesker med nedsatt hørsel og andre funksjonsnedsettelser kan ytre seg og delta i det politiske og offentlige liv på lik linje med andre.
I utredningen viser Ytringsfrihetskommisjonen til Norges institusjon for menneskerettigheters rapport om funksjonshemmedes ytringsfrihet.[1] Utfordringene og anbefalingene i rapporten bør ses i sammenheng med Ytringsfrihetskommisjonens utredning. Rapporten peker på flere utfordringer for personer med nedsatt hørsel: Hørselshemmede kan oppleve et informasjonstap på grunn av manglende universell utforming og tilrettelegging, digitaliseringen de siste årene gjør det vanskelig for personer som er avhengig av munnavlesning å få med seg informasjon under digitale møter, manglende teksting på TV gjør at personer med hørselsutfordringer ikke får med seg det som blir sagt og manglende teleslynge på debatter og kulturarrangementer gjør at hørselshemmede ikke kan delta. Rapportens anbefalinger for å redusere barrierene mot deltakelse i det politiske og offentlige liv må følges opp for å bøte på de nevnte utfordringene.
HLF vil takke for muligheten til å komme med innspill til NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale – Ytringsfrihetskommisjonens utredning. Ytringsfrihetskommisjonen har levert en omfattende og grundig utredning. Kommisjonen trekker frem situasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne som alvorlig når det gjelder den offentlige debatten. HLF stiller seg bak anbefalingene til kommisjonen for hvordan sikre mennesker med nedsatt funksjonsevnes ytringsfrihet og forventer at regjeringen følger opp anbefalingene slik at mennesker med nedsatt hørsel og andre funksjonsnedsettelser kan ytre seg og delta i det politiske og offentlige liv på lik linje med andre.
I utredningen viser Ytringsfrihetskommisjonen til Norges institusjon for menneskerettigheters rapport om funksjonshemmedes ytringsfrihet.[1] Utfordringene og anbefalingene i rapporten bør ses i sammenheng med Ytringsfrihetskommisjonens utredning. Rapporten peker på flere utfordringer for personer med nedsatt hørsel: Hørselshemmede kan oppleve et informasjonstap på grunn av manglende universell utforming og tilrettelegging, digitaliseringen de siste årene gjør det vanskelig for personer som er avhengig av munnavlesning å få med seg informasjon under digitale møter, manglende teksting på TV gjør at personer med hørselsutfordringer ikke får med seg det som blir sagt og manglende teleslynge på debatter og kulturarrangementer gjør at hørselshemmede ikke kan delta. Rapportens anbefalinger for å redusere barrierene mot deltakelse i det politiske og offentlige liv må følges opp for å bøte på de nevnte utfordringene.
Bakgrunn
Da Ytringsfrihetskommisjonen 25. september 2020 avholdte et digitalt møte om ytringsfrihet og nedsatt funksjonsevne fikk ikke Kulturdepartementet på plass teksting eller skrivetolking. Det resulterte i at det ikke var mulig å delta for noen med nedsatt hørsel, og HLF måtte sende en normalhørende i møtet i stedet.[2]
Dette illustrer dessverre godt situasjonen for personer med nedsatt hørsel når det kommer til deltakelse og tilgang til informasjon. Å være hørselshemmet innebærer å ha en usynlig funksjonsnedsettelse, og det er ofte vanskelig for andre å forstå hørselstap og hørselsutfordringer og de tidvis alvorlige konsekvensene av manglende tilrettelegging og universell utforming, som for hørselshemmede er særlig tekst, visuell kommunikasjon og god hørbarhet i tillegg til hørselsteknisk utstyr.
Dette illustrer dessverre godt situasjonen for personer med nedsatt hørsel når det kommer til deltakelse og tilgang til informasjon. Å være hørselshemmet innebærer å ha en usynlig funksjonsnedsettelse, og det er ofte vanskelig for andre å forstå hørselstap og hørselsutfordringer og de tidvis alvorlige konsekvensene av manglende tilrettelegging og universell utforming, som for hørselshemmede er særlig tekst, visuell kommunikasjon og god hørbarhet i tillegg til hørselsteknisk utstyr.
Universell utforming
I sin utredning skriver Ytringsfrihetskommisjonen at «Universell utforming handler primært om å tilrettelegge for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne være tilknyttet og delta i offentligheten på lik linje med andre. Her er ikke ytringsfrihetens infrastruktur god nok i Norge i dag.» og kommisjonen anbefaler at:
Likestilt tilgang til samfunnets fysiske og ikke-fysiske arenaer er nødvendig for en likestilt tilgang til å ytre seg. Et universelt uformet samfunn er helt nødvendig for at hørselshemmede skal kunne være likestilte samfunnsborgere. Det er umulig for hørselshemmede å delta i samfunnsdebatten på lik linje med andre når digitale møter, TV-debatter og informasjonsvideoer ikke er tekstet. Dette bidrar til å svekke tilgang til informasjon og begrenser mulighetene til å ytre seg og delta i dialogen. Dette er spesielt bekymringsfullt knyttet til valg, hvor hørselshemmede ikke har tilgang på den samme informasjonen som andre.
Teksting er et av de viktigste tiltakene for å sikre at hørselshemmede har tilgang til medier, kulturliv og informasjon for slik å ha mulighet til å delta fullt ut i samfunnet. Dagens unntak for direkteteksting av NRKs distriktssendinger gjør at personer med nedsatt hørsel ikke kan være en del av lokaldemokratiet på linje med andre. Under koronapandemien har personer med nedsatt hørsel ikke hatt tilgang til direktesendte pressekonferanser, da det kun var NRKs sendinger på lineær TV som var tekstet. I arbeidet med gjennomføringen av endringsdirektivet til AMT-direktivet har HLF bl.a. spilt inn følgende, som må sikres[3]:
HLF ber regjeringen følge opp handlingsplan for universell utforming 2021-2025 og får på plass et løft for språkteknologi på norsk. Digitale møter og arrangementer i sanntid er en utfordring for hørselshemmede. I handlingsplanen pekes det på at «språkteknologi er en forutsetning for at det kan lages universelt utformede tjenester, blant annet velferdstjenester. Alle tjenester må kunne fungere på nynorsk, bokmål og samiske språk, og digitale systemer må forstå norske dialekter.»[4]
Manglende lyd- og taleoverføringsutstyr som teleslynge i møter, på debatter og kulturarrangementer gjør at hørselshemmede ikke kan delta. Selv råd for personer med nedsatt funksjonsevne har eksempel på at det mangler teleslynge og at hørselshemmede blir diskriminert.[5] Det er på høy tid med et løft for den universelle utformingen.
Likestilt tilgang til samfunnets fysiske og ikke-fysiske arenaer er nødvendig for en likestilt tilgang til å ytre seg. Et universelt uformet samfunn er helt nødvendig for at hørselshemmede skal kunne være likestilte samfunnsborgere. Det er umulig for hørselshemmede å delta i samfunnsdebatten på lik linje med andre når digitale møter, TV-debatter og informasjonsvideoer ikke er tekstet. Dette bidrar til å svekke tilgang til informasjon og begrenser mulighetene til å ytre seg og delta i dialogen. Dette er spesielt bekymringsfullt knyttet til valg, hvor hørselshemmede ikke har tilgang på den samme informasjonen som andre.
Teksting er et av de viktigste tiltakene for å sikre at hørselshemmede har tilgang til medier, kulturliv og informasjon for slik å ha mulighet til å delta fullt ut i samfunnet. Dagens unntak for direkteteksting av NRKs distriktssendinger gjør at personer med nedsatt hørsel ikke kan være en del av lokaldemokratiet på linje med andre. Under koronapandemien har personer med nedsatt hørsel ikke hatt tilgang til direktesendte pressekonferanser, da det kun var NRKs sendinger på lineær TV som var tekstet. I arbeidet med gjennomføringen av endringsdirektivet til AMT-direktivet har HLF bl.a. spilt inn følgende, som må sikres[3]:
HLF ber regjeringen følge opp handlingsplan for universell utforming 2021-2025 og får på plass et løft for språkteknologi på norsk. Digitale møter og arrangementer i sanntid er en utfordring for hørselshemmede. I handlingsplanen pekes det på at «språkteknologi er en forutsetning for at det kan lages universelt utformede tjenester, blant annet velferdstjenester. Alle tjenester må kunne fungere på nynorsk, bokmål og samiske språk, og digitale systemer må forstå norske dialekter.»[4]
Manglende lyd- og taleoverføringsutstyr som teleslynge i møter, på debatter og kulturarrangementer gjør at hørselshemmede ikke kan delta. Selv råd for personer med nedsatt funksjonsevne har eksempel på at det mangler teleslynge og at hørselshemmede blir diskriminert.[5] Det er på høy tid med et løft for den universelle utformingen.
Lovverk og håndhevelse av regelverket
I sin utredning anbefaler kommisjonen:
HLF er enig med kommisjonen i at lovverket som regulerer menneskerettigheter for funksjonshemmede, diskriminering og universell utforming er for svakt, fragmenter og uoversiktlig. En rapport om hørselshemmedes diskrimineringsvern etter norsk og internasjonal rett viser til at det er den som blir diskriminert som må betale prisen, ikke den som diskriminerer[6]:
Den som betaler prisen for brudd på menneskerettighetene, er i disse tilfellene den hørselshemmede selv. Som ikke får utdannelsen de har krav på, ikke kan stå i jobb, som blir syk av isolasjon og utenforskap, som ikke får delta i kultur eller samfunnslivet. CRPD må inn i menneskerettsloven og likestillings- og diskrimineringsloven må sikre at informasjon, kommunikasjon, varer og tjenester er universelt utformet. I tillegg til kringkastingsloven med tilhørende forskrift, må også webdirektivet endres slik at det ikke lenger er unntak for teksting.
I tillegg møter hørselshemmede og andre personer med nedsatt funksjonsevne som ikke får oppfylt sine rettigheter og ønsker å klage til Diskrimineringsnemda uholdbar lang saksbehandlingstid.
Alle mennesker skal reelt ha den samme ytringsfriheten, og staten har et ansvar for å legge til rette for dette. HLF ber regjeringen følge opp kommisjonens anbefalinger og intensivere arbeidet for et universelt utformet samfunn, inkludert sikre at Digitaliseringsdirektoratet har ressurser til å føre tilsyn med universell utforming av IKT-løsninger og kunne gi uttalelser til Diskrimineringsnemda. Vi vil også påpeke viktigheten av at sanksjoner og reaksjoner blir gitt når brudd gjøres og at Diskrimineringsnemda blir styrket, slik at de er i stand til å håndtere innkomne saker.
Vi håper departementet ser til kommisjonens anbefalinger og merknadene våre.
[1] https://www.nhri.no/2022/funksjonshemmedes-ytringsfrihet/
[2] Kommisjonen viser selv til denne hendelsen i fotnote 36 på s. 94 i utredningen.
[3] Se HLFs høringsinnspill til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-gjennomforing-av-endringsdirektivet-til-amt-direktivet-mv/id2927696/?uid=b0aa18a1-533c-4d4a-9cd6-09b3d50b8dc7
[4] Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge (2021–2025) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barekraft-og-like-muligheter-et-universelt-utformet-norge/id2867676/
[5] Klagesak 18/62 https://www.diskrimineringsnemnda.no/showcase/2018000062
[6] Advokatfirmaet Nordhus og Aarø (2021) https://www.hlf.no/hvagjorhlf/rapporter/diskrimineringsrapport2021/
HLF er enig med kommisjonen i at lovverket som regulerer menneskerettigheter for funksjonshemmede, diskriminering og universell utforming er for svakt, fragmenter og uoversiktlig. En rapport om hørselshemmedes diskrimineringsvern etter norsk og internasjonal rett viser til at det er den som blir diskriminert som må betale prisen, ikke den som diskriminerer[6]:
Den som betaler prisen for brudd på menneskerettighetene, er i disse tilfellene den hørselshemmede selv. Som ikke får utdannelsen de har krav på, ikke kan stå i jobb, som blir syk av isolasjon og utenforskap, som ikke får delta i kultur eller samfunnslivet. CRPD må inn i menneskerettsloven og likestillings- og diskrimineringsloven må sikre at informasjon, kommunikasjon, varer og tjenester er universelt utformet. I tillegg til kringkastingsloven med tilhørende forskrift, må også webdirektivet endres slik at det ikke lenger er unntak for teksting.
I tillegg møter hørselshemmede og andre personer med nedsatt funksjonsevne som ikke får oppfylt sine rettigheter og ønsker å klage til Diskrimineringsnemda uholdbar lang saksbehandlingstid.
Alle mennesker skal reelt ha den samme ytringsfriheten, og staten har et ansvar for å legge til rette for dette. HLF ber regjeringen følge opp kommisjonens anbefalinger og intensivere arbeidet for et universelt utformet samfunn, inkludert sikre at Digitaliseringsdirektoratet har ressurser til å føre tilsyn med universell utforming av IKT-løsninger og kunne gi uttalelser til Diskrimineringsnemda. Vi vil også påpeke viktigheten av at sanksjoner og reaksjoner blir gitt når brudd gjøres og at Diskrimineringsnemda blir styrket, slik at de er i stand til å håndtere innkomne saker.
Vi håper departementet ser til kommisjonens anbefalinger og merknadene våre.
[1] https://www.nhri.no/2022/funksjonshemmedes-ytringsfrihet/
[2] Kommisjonen viser selv til denne hendelsen i fotnote 36 på s. 94 i utredningen.
[3] Se HLFs høringsinnspill til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-gjennomforing-av-endringsdirektivet-til-amt-direktivet-mv/id2927696/?uid=b0aa18a1-533c-4d4a-9cd6-09b3d50b8dc7
[4] Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge (2021–2025) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barekraft-og-like-muligheter-et-universelt-utformet-norge/id2867676/
[5] Klagesak 18/62 https://www.diskrimineringsnemnda.no/showcase/2018000062
[6] Advokatfirmaet Nordhus og Aarø (2021) https://www.hlf.no/hvagjorhlf/rapporter/diskrimineringsrapport2021/