Dato: 15.08.2025 Svartype: Med merknad Kultur- og likestillingsdepartementet har følgende innspill: Ansvar for marin arkeologi KUD mener utvalgets forslag om å overføre hele ansvarsfeltet til universitetsmuseene er mangelfullt utredet og mangelfullt begrunnet. KUD mener det vil være mer formålstjenlig å styrke samarbeidet mellom de museene som i dag besitter marinarkeologisk kompetanse og utstyr. I Sør-Norge er ansvaret for marinarkeologi underlagt Museum Vest (Bergens Sjøfartsmuseum), Museum Stavanger (Stavanger maritime museum) og Norsk Folkemuseum (Norsk Maritimt Museum). Det å frata denne oppgaven fra disse ansvarsmuseene vil påvirke fagmiljøene her svært negativt. De tre museene har gjennom en årrekke bygget opp marinarkeologisk kompetanse som utgjør en viktig komponent i disse museenes samlede virksomhet innen både forskning og formidling. Det er også investert i en betydelig mengde utstyr. De tre museene samarbeider gjennom Interregionalt Marinarkeologisk Samarbeid (IRMAS), et fellesskap regjeringen har styrket økonomisk i flere omganger, som anbefalt i Meld. St. 23 (2020 – 2021) Musea i samfunnet . Utvalgets eksempel fra Middelalderparken i Oslo på at dagens organisering er uoversiktlig og uhensiktsmessig, dementeres i samme moment når utvalget påpeker at samarbeidet rundt dette prosjektet nettopp fungerer svært godt. KUD mener man i stedet kan gjøre mer for å gjøre det lettere å få oversikt og å navigere mellom ansvarsinstansene innen dette fagfeltet. Regelverket om kulturgjenstander Vi viser til eget brev 13. juni 2025 fra KUD til KLD om dette. Immateriell kulturarv Utvalget foreslår en egen lovbestemmelse for å sikre tradisjonshåndverk knyttet til kulturmiljø. Ansvaret for UNESCOs 2003-konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ligger hos KUD, mens KLD har et sektoransvar for sine fagområder. Riksantikvarens arbeid med fartøys- og bygningsvern mv. bidrar til vern og videreføring av den immaterielle kulturarven. Tradisjonshåndverk er imidlertid kun ett av flere domeneområder for den immaterielle kulturarven. Domeneområdene defineres i konvensjonen og er, foruten tradisjonshåndverk , også utøvende kunst (f. eks. folkemusikk, folkedans mv.), sosiale skikker og ritualer , muntlige tradisjoner og kunnskap og praksis om naturen og universet . Det vil etter KUDs vurdering være uheldig at ett, utvalgt domeneområde løftes ut og gis et særskilt juridisk vern. Dette vil sette en vanskelig presedens mtp. likebehandling. Gitt den immaterielle kulturarvens nettopp immaterielle natur, ville det være vanskelig å se for seg at et tilsvarende vern skulle blitt gitt til f. eks. kunnskap og praksis om naturen og universet . Ivaretagelse av den immaterielle kulturarven er en integrert del av norsk kultur- og kulturmiljøpolitikk, og de fleste aktører, institusjoner mv. på KUDs og KLDs budsjett bidrar på ulike måter til dens utøving, vern og videreføring. Skillet mellom det immaterielle og det materielle; mellom den handlingsbårne kunnskapen og selve uttrykket, som også kan være fysisk, vil i mange tilfeller være flytende – og det er et generelt mål at man ser det materielle og det immaterielle i sammenheng. Språk KUD har merket seg at utvalgets rapport er skrevet på nynorsk, og at de dermed har lagt et solid grunnlag for å legge fram en ny kulturmiljølov på nynorsk. Vi oppfordrer KLD til å følge opp utvalgets arbeid og legge fram lovforslaget på nynorsk. Etter språkloven § 4 er bokmål og nynorsk likestilte språk i det offentlige, men det er likevel en utfordring å sikre nynorsk en tilfredsstillende representasjon i alle dokumenttyper i forvaltningen, og særlig i lovverket. Å bruke nynorsk i lov- og regelverk bidrar blant annet til utvikling av et spesialisert nynorsk fag- og forvaltningsspråk, en forutsetning for å bevare nynorsk som komplett og samfunnsbærende språk. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
