I denne høringsuttalelsen ønsker jeg å fokusere på valg av modell for å måle landbrukets inntektsmulighet og analyse av den i ettertid.
Samdriftsmodellen
I samdrifter med begrenset overskudd opplevde jeg som rådgiver at det kunne bli uenighet mellom deltakerne når det gjaldt prioritering av hvordan arbeid og kapital skulle verdsettes. En felles forståelse ble ofte oppnådd gjennom følgende modell:
på forventet resultat
Arbeidsforbruk x timesats
Hvis årets resultat viste kr 800 000, betød det 80 % måloppnåelse. Utbetalingen til deltakerne ble beregnet ut fra en tilsvarende redusert timesats, kr 240 og avkastning, 3,2 %.
Etter min mening må målet være å bruke samme modell både til å sette mål for bønders inntektsmulighet og analysere den i ettertid. Den samme modellen kan brukes både for de enkelte produksjoner, men også samlet for landbruket.
Kort drøfting av elementene:
på forventet resultat
Arbeidsforbruk x timesats
Hvis årets resultat viste kr 800 000, betød det 80 % måloppnåelse. Utbetalingen til deltakerne ble beregnet ut fra en tilsvarende redusert timesats, kr 240 og avkastning, 3,2 %.
Etter min mening må målet være å bruke samme modell både til å sette mål for bønders inntektsmulighet og analysere den i ettertid. Den samme modellen kan brukes både for de enkelte produksjoner, men også samlet for landbruket.
Kort drøfting av elementene:
Arbeidsforbruk
Timetall for årsverk bør settes tilsvarende de lønnsmottakere som bøndene skal sammenlignes med.
Utfordring: Finne riktig tidsforbruk i den enkelte produksjon. Gir mulighet for politisk styring av struktur i landbruket med tanke på størrelse og effektivitetskrav.
Utfordring: Finne riktig tidsforbruk i den enkelte produksjon. Gir mulighet for politisk styring av struktur i landbruket med tanke på størrelse og effektivitetskrav.
Timesats
Satsen må være lik for alle bønder uansett produksjon.
Utfordring: Stortingsvedtaket peker på snitt av alle lønnsmottakere, men skal det brukes snitt eller median?
Utfordring: Stortingsvedtaket peker på snitt av alle lønnsmottakere, men skal det brukes snitt eller median?
Kapital
Vise aktuell kapitalbinding i den enkelte produksjon.
Utfordring: Finne riktig innsats av kapital i den enkelte produksjon. Gir mulighet for politisk styring av struktur i landbruket med tanke på størrelse og effektivitetskrav. Historisk kostpris uten regulering vil føre til at bønder ikke kjenner seg igjen i tallene. Dette vil særlig gjelde de som står foran en investering.
Utfordring: Finne riktig innsats av kapital i den enkelte produksjon. Gir mulighet for politisk styring av struktur i landbruket med tanke på størrelse og effektivitetskrav. Historisk kostpris uten regulering vil føre til at bønder ikke kjenner seg igjen i tallene. Dette vil særlig gjelde de som står foran en investering.
Avkastning
Fokus på avkastning av totalkapitalen er viktigere enn avkastning av egenkapitalen.
Utfordring: Finne riktig rentenivå med tanke på risikoen i næringen. Samtidig må det avgjøres om det skal legges til grunn realrente eller nominell rente. En som leier ut eiendom får både avkastning underveis og verdistigning.
Utfordring: Finne riktig rentenivå med tanke på risikoen i næringen. Samtidig må det avgjøres om det skal legges til grunn realrente eller nominell rente. En som leier ut eiendom får både avkastning underveis og verdistigning.
Oppsummert
Omtalte modell vil være enkel å forstå både for bønder og politikere.
Modellen kan brukes til å sette mål for bønders inntektsmulighet og analysere måloppfyllelse i ettertid.
Den samme modellen kan brukes både for de enkelte produksjoner, men også samlet for landbruket.
Metoden krever at det lages noen modeller som viser arbeidsforbruk og kapitalbinding i de aktuelle produksjonene. Det kan være arbeidskrevende, men vil være nyttig for at målene om effektivitet og størrelse på landbruksforetakene blir konkrete og etterprøvbare.
Innenfor rammen som gis i modellen, blir det opp til den enkelte bonde om hen vil prioritere arbeidsbesparende investeringer eller ikke. Man unngår dermed drøfting av «velferdsmaksimering» av investeringer, slik utvalget peker på.
Hybridmodellen baserer seg på å hente inn skattedata. Det er viktig å peke på at hvis den modellen skal brukes vil mer treffsikre grunnlagsdata bli enklere å hente inn via «Landbrukets Dataflyt», som allerede i dag omfatter nær halvparten av alle landbruksforetak. Jeg savner en drøfting av denne muligheten i utvalgets rapport.
Sekundært: Hvis utredningen av min foreslåtte modell legges til side, vil jeg be departementet utrede muligheten for å tilpasse NVE-modellen slik at den kan brukes for landbruket.
Ole Christen Hallesby
Modellen kan brukes til å sette mål for bønders inntektsmulighet og analysere måloppfyllelse i ettertid.
Den samme modellen kan brukes både for de enkelte produksjoner, men også samlet for landbruket.
Metoden krever at det lages noen modeller som viser arbeidsforbruk og kapitalbinding i de aktuelle produksjonene. Det kan være arbeidskrevende, men vil være nyttig for at målene om effektivitet og størrelse på landbruksforetakene blir konkrete og etterprøvbare.
Innenfor rammen som gis i modellen, blir det opp til den enkelte bonde om hen vil prioritere arbeidsbesparende investeringer eller ikke. Man unngår dermed drøfting av «velferdsmaksimering» av investeringer, slik utvalget peker på.
Hybridmodellen baserer seg på å hente inn skattedata. Det er viktig å peke på at hvis den modellen skal brukes vil mer treffsikre grunnlagsdata bli enklere å hente inn via «Landbrukets Dataflyt», som allerede i dag omfatter nær halvparten av alle landbruksforetak. Jeg savner en drøfting av denne muligheten i utvalgets rapport.
Sekundært: Hvis utredningen av min foreslåtte modell legges til side, vil jeg be departementet utrede muligheten for å tilpasse NVE-modellen slik at den kan brukes for landbruket.
Ole Christen Hallesby