Helse- og omsorgsdepartementet
Norske Sykehusfarmasøyters Forening (NSF) har om lag 400 medlemmer. Vi er en uavhengig interesseforening for sykehusfarmasøyter som arbeider i sykehusapotek, helseforetak eller er offentlig ansatte og har som oppgave å arbeide for sykehusfarmasiens utvikling. Våre medlemmer arbeider bl.a. med legemiddeltilvirkning, distribusjon og salg av legemidler, farmasøytisk rådgivning i ulike deler av helsetjenesten og med undervisning av helsepersonell i legemiddelhåndtering mm. NSF er medlem av European Association of Hospital Pharmacists (EAHP).
NSF ønsker å komme med følgende kommentarer til høringsnotatet:
Det er mye positivt i notatet som sikrer en mer helhetlig beredskap enn tidligere. Etablering av Nasjonalt legemiddelberedskapsråd er en sentral forbedring på dette området, men det er viktig at spesialisthelsetjenesten beholder sin selvbestemmelse av egen kritisk legemiddelberedskap. Spesialisthelsetjenesten har også gode systemer for prioritering av egne pasientgrupper ved mangelsituasjoner, og vil nok i mindre grad ha behov for eksterne råd i denne sammenheng.
1. Høringen ivaretar ikke den kommunale helsetjenesten (sykehjem etc.) i tilstrekkelig grad siden det er presisert at det gjelder legemidler utlevert fra apotek. Mange sykehjem får direkteleveranser fra grossistene. Det synes lite tilfredsstillende at man overlater til kommunene selv å sørge for denne legemiddelberedskapen, jmf. kapittel 6.1, andre avsnitt. I høringens kapittel 6.1 sjette avsnitt vises det nettopp til at « Videre tilsier primærhelsetjenestens fragmenterte struktur behov for en sentral enhet som ivaretar sektorens behov, jf. punkt 6.3.1» I høringens kapittel 6.3.4 vises det til viktigheten av å se forvaltning av legemiddelberedskapen i primær- og spesialisthelsetjenesten i sammenheng, men høringen belyser ikke hvordan primærhelsetjenesten som sektor skal ivaretas helhetlig gitt utelatelsen av legemiddelberedskapen for de kommunale institusjonene.
2. I høringens kapittel 7 femte avsnitt vises det til at det særlig er Helsedirektoratet og Legemiddelverket som har ansvaret for legemiddelberedskapen i primærhelsetjenesten. Hvorfor Statsforvalterne er utelatt vites ikke, men de er utvilsomt en viktig aktør i kommunenes beredskap, herunder også legemiddelberedskap.
3. Gitt det pågående arbeidet i Helsedirektoratet med å planlegge overføringen av parenterale antibiotika utlevert etter resept til helseforetaksfinansiering stiller NSF seg undrende til at såpass mange parenterale formuleringer av antibiotika er inkludert i legemiddellisten. Tenker HOD at bruken i sykehjem skal inkluderes i §5-beredskapen? Dette er det ikke tatt hensyn til i f.eks. finansieringsmodellen som er presentert.
4. I høringsnotatet omtales SLVs rolle i overvåkningen av forsyningssituasjonen for legemidler i Norge som betydelig. Hvordan planlegges finansieringen av SLVs funksjoner slik at dette kan ivaretas i tråd med høringsnotatet? Som eksempel kan det nevnes at Mangellaget hos SLV har gjennomgått betydelige stillingskutt og nå er nede på nærmere en tredjedel av de stillingene laget hadde for et par år siden. I siste halvdel av november 2022 sendte Mangellaget ut et autosvar til alle som sendte e-post til postmottaket deres med informasjon om at de har redusert saksbehandlingskapasitet og at lengre responstid må påregnes. Dette skjer samtidig med at 2022 ligger an til å bli et toppår når det gjelder antallet registrerte legemiddelmangler.
5. Siden Novo Nordisk AS har varslet om en betydelig og langvarig mangel av glukagon anbefales det å øke lagringstiden av denne substansen til 6 måneder.
6. Barneformuleringer er noe mangelfullt ivaretatt i legemiddellisten. F.eks. ønskes amoksicillin mikstur inkludert i listen.
7. Fenoksymetylpenicillin dråper er borte fra markedet og kan fjernes fra legemiddellisten.
8. Erytromycin kapsler er borte fra markedet og kan fjernes fra legemiddellisten.
9. Det forutsettes at når det for karbamazepin og okskarbazepin står «alle styrker» også er inkludert mikstur.
10. Basert på antallet mangelsituasjoner det siste året anbefales det at utholdenhetstiden for klozapin utvides fra 3 til 6 måneder da en stabil tilgang til dette legemiddelet er viktig.
11. Er det gjort noen vurdering av hvorvidt legemidler brukt ved forgiftninger skal inkluderes i §5-beredskapen? Som eksempel kan nevnes at det var en langvarig mangel av kullmikstur sommeren 2022.
12. Innkjøp og lagring av virkestoff er omtalt i høringens kapittel 7 tredje avsnitt, men det står ikke noe om hvordan dette skal finansieres. For eksempel omfatter preparater produsert av Serviceproduksjon og sykehusapotekene legemidler som også brukes i primærhelsetjenesten, men det er ikke primærhelsetjenesten som kjøper inn virkestoffene som sådan da de kun kjøper inn legemidler som er produsert av en tilvirker (inkludert apotek når det er snakk om magistrelle tilberedninger).
13. Når det gjelder aktiv forvaltning, er det mange forhold som ikke er omtalt i notatet som er avhengig av gode og detaljerte retningslinjer for å sikre god beredskap. Det er f.eks. viktig at en tar hensyn til midlertidig tillatt salg av utenlandske pakninger ved lengre forsyningssvikt på kritiske legemidler med norsk MT. Dette gjelder både for å beregne korrekt beredskapsvolum av pakning med norsk MT, og for vurdering av om deler av beredskapsvolumet skal inneholde midlertidig tillatt solgte utenlandske pakninger i tilfeller der pakning med norsk MT ikke kan skaffes på lang tid.
14. Det er også viktig at vurderinger rundt dekning av ukurans ikke påfører leverandørene økt risiko som igjen kan føre til lavere motivasjon for å levere beredskapsvolum til Norge. NSF ber derfor om at også tilhørende retningslinjer blir sendt ut på høring.
15. En stor utfordring ligger i felles kritiske legemidler mellom helsetjenestene, og prioritering av beredskapsvolum mellom primær- og spesialisthelsetjenesten må derfor omtales i retningslinjer. Flere av legemidlene i legemiddel-listen inngår også i spesialisthelsetjenesten sine beredskapslagre, så det er viktig med tydelige retningslinjer for hvordan grossistenes leveringsplikt skal tolkes i situasjoner der f.eks. aktører i primærhelsetjenesten hamstrer forsyningskritiske legemidler som inngår i spesialisthelsetjenesten sine beredskapsvolumer. Dette understreker betydningen av at retningslinjene også bør sendes på høring.
Lene Sæther Sandblost og Eli Tverborgvik, høringsansvarlig
Renate Elenjord, leder
Norske Sykehusfarmasøyters Forening
www.sykehusfarmasi.org
sykehusfarmasi@gmail.com .
Norske Sykehusfarmasøyters Forening (NSF) har om lag 400 medlemmer. Vi er en uavhengig interesseforening for sykehusfarmasøyter som arbeider i sykehusapotek, helseforetak eller er offentlig ansatte og har som oppgave å arbeide for sykehusfarmasiens utvikling. Våre medlemmer arbeider bl.a. med legemiddeltilvirkning, distribusjon og salg av legemidler, farmasøytisk rådgivning i ulike deler av helsetjenesten og med undervisning av helsepersonell i legemiddelhåndtering mm. NSF er medlem av European Association of Hospital Pharmacists (EAHP).
NSF ønsker å komme med følgende kommentarer til høringsnotatet:
Det er mye positivt i notatet som sikrer en mer helhetlig beredskap enn tidligere. Etablering av Nasjonalt legemiddelberedskapsråd er en sentral forbedring på dette området, men det er viktig at spesialisthelsetjenesten beholder sin selvbestemmelse av egen kritisk legemiddelberedskap. Spesialisthelsetjenesten har også gode systemer for prioritering av egne pasientgrupper ved mangelsituasjoner, og vil nok i mindre grad ha behov for eksterne råd i denne sammenheng.
1. Høringen ivaretar ikke den kommunale helsetjenesten (sykehjem etc.) i tilstrekkelig grad siden det er presisert at det gjelder legemidler utlevert fra apotek. Mange sykehjem får direkteleveranser fra grossistene. Det synes lite tilfredsstillende at man overlater til kommunene selv å sørge for denne legemiddelberedskapen, jmf. kapittel 6.1, andre avsnitt. I høringens kapittel 6.1 sjette avsnitt vises det nettopp til at « Videre tilsier primærhelsetjenestens fragmenterte struktur behov for en sentral enhet som ivaretar sektorens behov, jf. punkt 6.3.1» I høringens kapittel 6.3.4 vises det til viktigheten av å se forvaltning av legemiddelberedskapen i primær- og spesialisthelsetjenesten i sammenheng, men høringen belyser ikke hvordan primærhelsetjenesten som sektor skal ivaretas helhetlig gitt utelatelsen av legemiddelberedskapen for de kommunale institusjonene.
2. I høringens kapittel 7 femte avsnitt vises det til at det særlig er Helsedirektoratet og Legemiddelverket som har ansvaret for legemiddelberedskapen i primærhelsetjenesten. Hvorfor Statsforvalterne er utelatt vites ikke, men de er utvilsomt en viktig aktør i kommunenes beredskap, herunder også legemiddelberedskap.
3. Gitt det pågående arbeidet i Helsedirektoratet med å planlegge overføringen av parenterale antibiotika utlevert etter resept til helseforetaksfinansiering stiller NSF seg undrende til at såpass mange parenterale formuleringer av antibiotika er inkludert i legemiddellisten. Tenker HOD at bruken i sykehjem skal inkluderes i §5-beredskapen? Dette er det ikke tatt hensyn til i f.eks. finansieringsmodellen som er presentert.
4. I høringsnotatet omtales SLVs rolle i overvåkningen av forsyningssituasjonen for legemidler i Norge som betydelig. Hvordan planlegges finansieringen av SLVs funksjoner slik at dette kan ivaretas i tråd med høringsnotatet? Som eksempel kan det nevnes at Mangellaget hos SLV har gjennomgått betydelige stillingskutt og nå er nede på nærmere en tredjedel av de stillingene laget hadde for et par år siden. I siste halvdel av november 2022 sendte Mangellaget ut et autosvar til alle som sendte e-post til postmottaket deres med informasjon om at de har redusert saksbehandlingskapasitet og at lengre responstid må påregnes. Dette skjer samtidig med at 2022 ligger an til å bli et toppår når det gjelder antallet registrerte legemiddelmangler.
5. Siden Novo Nordisk AS har varslet om en betydelig og langvarig mangel av glukagon anbefales det å øke lagringstiden av denne substansen til 6 måneder.
6. Barneformuleringer er noe mangelfullt ivaretatt i legemiddellisten. F.eks. ønskes amoksicillin mikstur inkludert i listen.
7. Fenoksymetylpenicillin dråper er borte fra markedet og kan fjernes fra legemiddellisten.
8. Erytromycin kapsler er borte fra markedet og kan fjernes fra legemiddellisten.
9. Det forutsettes at når det for karbamazepin og okskarbazepin står «alle styrker» også er inkludert mikstur.
10. Basert på antallet mangelsituasjoner det siste året anbefales det at utholdenhetstiden for klozapin utvides fra 3 til 6 måneder da en stabil tilgang til dette legemiddelet er viktig.
11. Er det gjort noen vurdering av hvorvidt legemidler brukt ved forgiftninger skal inkluderes i §5-beredskapen? Som eksempel kan nevnes at det var en langvarig mangel av kullmikstur sommeren 2022.
12. Innkjøp og lagring av virkestoff er omtalt i høringens kapittel 7 tredje avsnitt, men det står ikke noe om hvordan dette skal finansieres. For eksempel omfatter preparater produsert av Serviceproduksjon og sykehusapotekene legemidler som også brukes i primærhelsetjenesten, men det er ikke primærhelsetjenesten som kjøper inn virkestoffene som sådan da de kun kjøper inn legemidler som er produsert av en tilvirker (inkludert apotek når det er snakk om magistrelle tilberedninger).
13. Når det gjelder aktiv forvaltning, er det mange forhold som ikke er omtalt i notatet som er avhengig av gode og detaljerte retningslinjer for å sikre god beredskap. Det er f.eks. viktig at en tar hensyn til midlertidig tillatt salg av utenlandske pakninger ved lengre forsyningssvikt på kritiske legemidler med norsk MT. Dette gjelder både for å beregne korrekt beredskapsvolum av pakning med norsk MT, og for vurdering av om deler av beredskapsvolumet skal inneholde midlertidig tillatt solgte utenlandske pakninger i tilfeller der pakning med norsk MT ikke kan skaffes på lang tid.
14. Det er også viktig at vurderinger rundt dekning av ukurans ikke påfører leverandørene økt risiko som igjen kan føre til lavere motivasjon for å levere beredskapsvolum til Norge. NSF ber derfor om at også tilhørende retningslinjer blir sendt ut på høring.
15. En stor utfordring ligger i felles kritiske legemidler mellom helsetjenestene, og prioritering av beredskapsvolum mellom primær- og spesialisthelsetjenesten må derfor omtales i retningslinjer. Flere av legemidlene i legemiddel-listen inngår også i spesialisthelsetjenesten sine beredskapslagre, så det er viktig med tydelige retningslinjer for hvordan grossistenes leveringsplikt skal tolkes i situasjoner der f.eks. aktører i primærhelsetjenesten hamstrer forsyningskritiske legemidler som inngår i spesialisthelsetjenesten sine beredskapsvolumer. Dette understreker betydningen av at retningslinjene også bør sendes på høring.
Lene Sæther Sandblost og Eli Tverborgvik, høringsansvarlig
Renate Elenjord, leder
Norske Sykehusfarmasøyters Forening
www.sykehusfarmasi.org
sykehusfarmasi@gmail.com .