Generelt
Bølgjekraftselskapet CorPower Ocean NUF/AB ønskjer å koma med innspel til høyringsnotatet om utlysing av prosjekt for Utsira nord, datert 6. desember 2022. Vi vil gjerne gjera regjeringa oppmerksam på at eit innslag av annan teknologi for hausting av fornybar energi slik som sol- eller bølgjeenergi til havs vil kunne gje ei forbetring av totalsystemet og samstundes spela ei viktig rolle i å oppnå målsettingane i utlysinga, spesielt når det gjeld å møte dei kvalitative kriteria.
Studiar av energisystem med stor grad av fornybar energi syner at det oftast er fordelaktig både for forsyningssikkerheita og energikostnaden å kombinere ulike energikjelder. Den største utfordringa i overgangen mot 100 % fornybar energi i verdas energisystem er å balansere etterspørsel og tilbud gjennom døgnet, og gjennom årstidene . Det er såleis eit viktig poeng å prøve å komplettere utviklinga av havvind med teknologi for hausting frå andre energikjelder som sol- og bølgjekraft . Med vêravhengige energikjelder vil slik kombinasjon bidra til å gjera elsystema meir stabile, og verdien på elkrafta høgare.
Dette vil i tillegg bidra til å avlaste forsyningskjedene, som er forventa å bli ein flaskehals for havvind-industrien i dei komande åra. Med dei tre prosjekta skissert for Utsira nord har Norge ei unik mulegheit til å innlemme og framme utviklinga av komplementær teknologi som gjev positive ringverknader både lokalt og globalt, i tillegg til å maksimere utnyttinga av areal og infrastruktur for ilandføring og nettilkopling.
Nedanfor kommenterer vi difor på nokre av spørsmåla kring dei kvalitative kriteria, som vi meiner bør utformast slik at ein i prosjekta for flytande vindturbinar ved Utsira tydelegare oppfordrar til å vurdere systemforbetringar gjennom innslag av andre teknologiar for hausting og lagring av fornybar energi . Detta er for å:
1. skapa best muleg føresetnadar for utvikling av norsk industri og norske verdikjeder knytt til slik kompletterande teknologi
2. gjera energisystemet så berekraftig og kostnadseffektivt som muleg gjennom å minimere både materialbruken og havarealet ein legg beslag på.
(Tal- og bokstavkoden referer til spørsmålslista på slutten av høyringsnotatet.)
7. Generelt oppfattar vi dei 5 hovudkategoriane for kvalitative kriterier som fornuftige. Men motivasjonen bak satsinga på havvind er i hovudsak knytt til global oppvarming og grøn omstilling. For at at Norge skal kunne ta ei sentral rolle i den grøne omstillinga meiner vi att punkta «Bærekraft», «Bidrag til innovasjon og teknologiutvikling» og «Positive lokale ringvirkninger» bør prioriterast så lengje «Gjennomføringsevne» er dokumentert.
7a. Om formuleringen og innholdet i de kvalitative kriteriene er tilstrekkelig tydelige for aktørene
7b. Om det er tilstrekkelig tydelig hvordan departementet vil evaluere søkere under hvert kriterium
o Kva meinast med innovasjon og kva ein ønskjer at denne skal bidra til, jamfør punkt 3A/3B? Korleis blir innovasjonshøgde evaluert; korleis blir til dømes bruk av nytt material i forankringssystemet som slår ut på byggjekostnad vurdert i høve til komplementær elproduksjon som slår ut på energisikkerheit, energipris og utnytting av infrastruktur?
o Kva legg ein i arealeffektivitet , jamfør punkt 5D? Er det berre eit mål på elektrisk effekt per areal eller vil andre faktorar telje? Vil til dømes fotavtrykk for forankringa til kvar enkelt turbin (strekkstag versus slakkforanking) ha noko å seie? Og vil kombinasjon med komplementær fornybar elproduksjon eller havbruk bli rekna med, eller gjeld berre produksjon frå vindturbinane?
o Komplementær teknologi: Innlemminga av annan komplementær teknologi i prosjektet, som anten kan bidra til meir stabil energiforsyning gjennom energilagring eller hausting av energi frå til dømes sol eller havbølgjer, eller som kan føre til betre utnytting av areal og installert infrastruktur gjennom havbruk eller annan aktivitet.
7i. Om det er realistisk med idriftsettelse før 2030, ref. 4G
7j. Hvilken metode aktørene bør benytte for å estimere klimafotavtrykk per kWh, ref. 5A
7k. Valg av systemgrense for klimafotavtrykkberegning, herunder hvilke komponenter systemgrensen bør inneholde, ref. 5A
Til slutt ein liten kommentar til den første setninga under 5.4 Forslag til kvalitative kriterier - Kostnadsnivå 2030. Sitat: “Flytende havvind er kostbar teknologi”. Denne fråsegna er upresis og til dels feilaktig – det kjem an på kva for kostnadar ein inkluderer. På samfunnsnivå og på lang sikt kan alternativkostnadane bli svært høge, slik at havvind kan vera ei av dei mest kostnadseffektive løysingane vi har.
Vi kan elles nemne at det er gjennomført fleire uavhengige studiar for utvalde havområde som viser ein LCOE-reduksjon på 10-20 % ved innlemming av bølgjekraft, samanlikna med berre flytande vindkraft åleine. Utover dette aukar verdien av elkrafta ettersom produksjonen blir jamnare og meir føreseieleg, som vidare fører til mindre behov for installert effekt, balansekraft og kapasitet i kraftnettet.
Studiar av energisystem med stor grad av fornybar energi syner at det oftast er fordelaktig både for forsyningssikkerheita og energikostnaden å kombinere ulike energikjelder. Den største utfordringa i overgangen mot 100 % fornybar energi i verdas energisystem er å balansere etterspørsel og tilbud gjennom døgnet, og gjennom årstidene . Det er såleis eit viktig poeng å prøve å komplettere utviklinga av havvind med teknologi for hausting frå andre energikjelder som sol- og bølgjekraft . Med vêravhengige energikjelder vil slik kombinasjon bidra til å gjera elsystema meir stabile, og verdien på elkrafta høgare.
Dette vil i tillegg bidra til å avlaste forsyningskjedene, som er forventa å bli ein flaskehals for havvind-industrien i dei komande åra. Med dei tre prosjekta skissert for Utsira nord har Norge ei unik mulegheit til å innlemme og framme utviklinga av komplementær teknologi som gjev positive ringverknader både lokalt og globalt, i tillegg til å maksimere utnyttinga av areal og infrastruktur for ilandføring og nettilkopling.
Nedanfor kommenterer vi difor på nokre av spørsmåla kring dei kvalitative kriteria, som vi meiner bør utformast slik at ein i prosjekta for flytande vindturbinar ved Utsira tydelegare oppfordrar til å vurdere systemforbetringar gjennom innslag av andre teknologiar for hausting og lagring av fornybar energi . Detta er for å:
1. skapa best muleg føresetnadar for utvikling av norsk industri og norske verdikjeder knytt til slik kompletterande teknologi
2. gjera energisystemet så berekraftig og kostnadseffektivt som muleg gjennom å minimere både materialbruken og havarealet ein legg beslag på.
(Tal- og bokstavkoden referer til spørsmålslista på slutten av høyringsnotatet.)
7. Generelt oppfattar vi dei 5 hovudkategoriane for kvalitative kriterier som fornuftige. Men motivasjonen bak satsinga på havvind er i hovudsak knytt til global oppvarming og grøn omstilling. For at at Norge skal kunne ta ei sentral rolle i den grøne omstillinga meiner vi att punkta «Bærekraft», «Bidrag til innovasjon og teknologiutvikling» og «Positive lokale ringvirkninger» bør prioriterast så lengje «Gjennomføringsevne» er dokumentert.
7a. Om formuleringen og innholdet i de kvalitative kriteriene er tilstrekkelig tydelige for aktørene
7b. Om det er tilstrekkelig tydelig hvordan departementet vil evaluere søkere under hvert kriterium
o Kva meinast med innovasjon og kva ein ønskjer at denne skal bidra til, jamfør punkt 3A/3B? Korleis blir innovasjonshøgde evaluert; korleis blir til dømes bruk av nytt material i forankringssystemet som slår ut på byggjekostnad vurdert i høve til komplementær elproduksjon som slår ut på energisikkerheit, energipris og utnytting av infrastruktur?
o Kva legg ein i arealeffektivitet , jamfør punkt 5D? Er det berre eit mål på elektrisk effekt per areal eller vil andre faktorar telje? Vil til dømes fotavtrykk for forankringa til kvar enkelt turbin (strekkstag versus slakkforanking) ha noko å seie? Og vil kombinasjon med komplementær fornybar elproduksjon eller havbruk bli rekna med, eller gjeld berre produksjon frå vindturbinane?
o Komplementær teknologi: Innlemminga av annan komplementær teknologi i prosjektet, som anten kan bidra til meir stabil energiforsyning gjennom energilagring eller hausting av energi frå til dømes sol eller havbølgjer, eller som kan føre til betre utnytting av areal og installert infrastruktur gjennom havbruk eller annan aktivitet.
7i. Om det er realistisk med idriftsettelse før 2030, ref. 4G
7j. Hvilken metode aktørene bør benytte for å estimere klimafotavtrykk per kWh, ref. 5A
7k. Valg av systemgrense for klimafotavtrykkberegning, herunder hvilke komponenter systemgrensen bør inneholde, ref. 5A
Til slutt ein liten kommentar til den første setninga under 5.4 Forslag til kvalitative kriterier - Kostnadsnivå 2030. Sitat: “Flytende havvind er kostbar teknologi”. Denne fråsegna er upresis og til dels feilaktig – det kjem an på kva for kostnadar ein inkluderer. På samfunnsnivå og på lang sikt kan alternativkostnadane bli svært høge, slik at havvind kan vera ei av dei mest kostnadseffektive løysingane vi har.
Vi kan elles nemne at det er gjennomført fleire uavhengige studiar for utvalde havområde som viser ein LCOE-reduksjon på 10-20 % ved innlemming av bølgjekraft, samanlikna med berre flytande vindkraft åleine. Utover dette aukar verdien av elkrafta ettersom produksjonen blir jamnare og meir føreseieleg, som vidare fører til mindre behov for installert effekt, balansekraft og kapasitet i kraftnettet.