Vi viser til departementets høringsbrev datert 6. desember 2022 hvor det bes om tilbakemeldinger på forslag til kvalitative kriterier og støtteordning for havvindutbygging på Utsira Nord.
Hydro setter pris på at regjeringen har dialog med aktørene og andre berørte parter om tildelingsmodellen i forkant av utlysning.
Hydro mener at regjeringen må legge til rette for at hele volumet som er åpnet på Utsira Nord (1500 MW) blir tildelt og realisert så fort som mulig. Flytende havvind er fremdeles en relativt dyr teknologi og vesentlig dyrere enn bunnfast havvindteknologi. Det er derfor lite sannsynlig at noen kompetente aktører er i stand til, eller villig til, å bygge ut et areal uten mulighet for støtte.
Departementets forslag medfører at bare ett, kanskje to, av tre mulige prosjekter får støtte, og vi risikerer at ikke hele det åpnede området kan realiseres med 2030 som tidshorisont. Departementet bør derfor endre støttemodellen slik at alle tre områder kan få støtte. Full utbygging nå legger best til rette for skalafordeler og kostnadsreduksjoner for flytende havvind, og vil også styrke mulighetene for utvikling av norsk leverandørindustri.
Hydro er en stor kjøper av vindkraft på land i Norge. Lange vindkraftkontrakter står i dag for 25 prosent av kraften Hydro bruker i vår aluminiumsproduksjon. I 2030 går flere av Hydros kraftkontrakter ut. For å skape trygghet for utviklingen av metallverkene våre og utvikle ny grønn industri vil sikring av ny langsiktig kraft for vesentlige nye kraftvolumer fra 2030 bli nødvendig.
Vi ønsker å uttrykke en viss bekymring for at all støtte til havvind gis i form av differansekontrakter. Differansekontrakt er i realiteten en kraftkontrakt med myndighetene og aktørene vil ikke ha insentiv til å inngå kraftkontrakt med industrien for dette volumet. Vi oppfordrer departementet til å vurdere og hensynta industriens behov for langsiktige direkte avtaler (PPA) når støttemodeller utformes.
Det bør i denne sammenheng blant annet vurderes om investeringstilskudd kan være hensiktsmessig for prosjekter på Utsira Nord siden teknologiutvikling er et hovedmål for de flytende havvindprosjektene. Investeringsstøtte er generelt den vanligste støtteformen til teknologiutviklingsprosjekter for flere bransjer. Vi viser blant annet til de fondsbaserte ordningene i EU, Norge og andre land.
Vi har ingen kommentarer til forslag til kvalitative kriterier for Utsira Nord.
Vi viser ellers til at Statnett anbefaler ny koblingsstasjon på Karmøy som tilknytningspunkt for havvind fra Utsira Nord til transmisjonsnettet. Hydro er grunneier av aktuelle landområder og Hydros metallverk vil også være tilknyttet den nye koblingsstasjonen. Hydro er positiv til videre vurdering av Karmøy som aktuelt tilknytningspunkt for havvind fra Utsira Nord. Vi antar ellers at det er utvikler som får ansvar for og kostnadsansvar for nettløsning til havs. Dette oppfyller regjeringens målsetting om at nettkunder på land herunder industrien ikke skal belastes investeringene i nett for havvind.
Vi vil til slutt nevne at vi synes det er positivt at departementet har bedt NVE om å vurdere om det er grunnlag for å øke arealutnyttelsen i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Vi vil oppfordre departementet til å prioritere arbeidet med å vurdere en slik utvidelse og gjennomføre utvidelse så raskt som mulig dersom de faglige vurderingene tilsier at det kan gjøres.
Hydro setter pris på at regjeringen har dialog med aktørene og andre berørte parter om tildelingsmodellen i forkant av utlysning.
Hydro mener at regjeringen må legge til rette for at hele volumet som er åpnet på Utsira Nord (1500 MW) blir tildelt og realisert så fort som mulig. Flytende havvind er fremdeles en relativt dyr teknologi og vesentlig dyrere enn bunnfast havvindteknologi. Det er derfor lite sannsynlig at noen kompetente aktører er i stand til, eller villig til, å bygge ut et areal uten mulighet for støtte.
Departementets forslag medfører at bare ett, kanskje to, av tre mulige prosjekter får støtte, og vi risikerer at ikke hele det åpnede området kan realiseres med 2030 som tidshorisont. Departementet bør derfor endre støttemodellen slik at alle tre områder kan få støtte. Full utbygging nå legger best til rette for skalafordeler og kostnadsreduksjoner for flytende havvind, og vil også styrke mulighetene for utvikling av norsk leverandørindustri.
Hydro er en stor kjøper av vindkraft på land i Norge. Lange vindkraftkontrakter står i dag for 25 prosent av kraften Hydro bruker i vår aluminiumsproduksjon. I 2030 går flere av Hydros kraftkontrakter ut. For å skape trygghet for utviklingen av metallverkene våre og utvikle ny grønn industri vil sikring av ny langsiktig kraft for vesentlige nye kraftvolumer fra 2030 bli nødvendig.
Vi ønsker å uttrykke en viss bekymring for at all støtte til havvind gis i form av differansekontrakter. Differansekontrakt er i realiteten en kraftkontrakt med myndighetene og aktørene vil ikke ha insentiv til å inngå kraftkontrakt med industrien for dette volumet. Vi oppfordrer departementet til å vurdere og hensynta industriens behov for langsiktige direkte avtaler (PPA) når støttemodeller utformes.
Det bør i denne sammenheng blant annet vurderes om investeringstilskudd kan være hensiktsmessig for prosjekter på Utsira Nord siden teknologiutvikling er et hovedmål for de flytende havvindprosjektene. Investeringsstøtte er generelt den vanligste støtteformen til teknologiutviklingsprosjekter for flere bransjer. Vi viser blant annet til de fondsbaserte ordningene i EU, Norge og andre land.
Vi har ingen kommentarer til forslag til kvalitative kriterier for Utsira Nord.
Vi viser ellers til at Statnett anbefaler ny koblingsstasjon på Karmøy som tilknytningspunkt for havvind fra Utsira Nord til transmisjonsnettet. Hydro er grunneier av aktuelle landområder og Hydros metallverk vil også være tilknyttet den nye koblingsstasjonen. Hydro er positiv til videre vurdering av Karmøy som aktuelt tilknytningspunkt for havvind fra Utsira Nord. Vi antar ellers at det er utvikler som får ansvar for og kostnadsansvar for nettløsning til havs. Dette oppfyller regjeringens målsetting om at nettkunder på land herunder industrien ikke skal belastes investeringene i nett for havvind.
Vi vil til slutt nevne at vi synes det er positivt at departementet har bedt NVE om å vurdere om det er grunnlag for å øke arealutnyttelsen i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Vi vil oppfordre departementet til å prioritere arbeidet med å vurdere en slik utvidelse og gjennomføre utvidelse så raskt som mulig dersom de faglige vurderingene tilsier at det kan gjøres.