NORIN Research AS

Vi takker for muligheten til å gi innspill på OEDs høring 22/2380 . NORIN, som er en forskningsallianse bestående av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Institutt for energiteknikk (IFE), er opptatt av at omstilling av Norge gir nye konkurransekraftige næringer. Vårt formål er å drive forskning og utvikling innen energi, miljø, klima, samfunnssikkerhet og digitalisering som kommer næringslivet og samfunnet til gode.

NORIN er derfor svært positive til at bærekraft er tatt med som kvalitativt kriterium for tildeling ved Utsira Nord. Dette er viktig for å finne gode løsninger for kraft-, klima-, natur- og matkrisen. Det er også avgjørende for å sikre eksport av norsk havvindindustri ettersom det stilles krav om bærekraft i flere internasjonale markeder.

Vi mener de sentrale bærekraftspørsmålene er nevnt. Vi svarer her på utvalgte spørsmål knyttet til disse kriteriene.

7a-c. Om formuleringen og innholdet i de kvalitative kriteriene er tilstrekkelig tydelige for aktørene, om det er tilstrekkelig tydelig hvordan departementet vil evaluere søkere under hvert kriterium og etterspurt dokumentasjon per kriterium gir dekkende informasjon for å vurdere søkerne

Punkt 5B: Begrepene «sameksistens» og «miljø» brukes og forstås forskjellig. Det bør presiseres under dokumentasjonskrav at plan om sameksistens skal dekke påvirkning på berørte økosystemer og tiltak for å minimere og avbøte slike. Både virkninger som følger av arealinngrep og utslipp av miljøgifter som eksempelvis drivstoff fra fartøy og andre kjemikalier bør bli beskrevet.

Havvind påvirker miljøet også utenfor vindparken. Kabeltraseer til land og ilandføring av strøm har betydelig påvirkning, men vi forstår at dette ansvaret ligger til Statnett. Havvindselskapene vil imidlertid ha betydelig infrastruktur i kystsonen og bør minimere arealinngrep og skade på natur og miljø også her. I kystsonen finnes bl.a. tang- og tareskog, sjøgressenger og tidevannssumper og -enger som lagrer betydelige mengder karbon, er rike på biodiversitet og noen av dem er oppvekstområder for kommersielle fiskebestander. Det bør derfor også stilles krav om å dokumentere planer for å minimere og avbøte arealinngrep og miljøpåvirkning av aktiviteter i kystsonen.

7e. Om noen av minimumskravene er for strenge eller for lave, særlig minimumskravene knyttet til erfaring og finansiell styrke

Det kan med fordel legges inn et minimumskrav om dokumentert kompetanse innen natur og annen bærekraft.

7j. Om metode for å estimere klimafotavtrykk (ref. 5A, tabell 7)

Vi anbefaler at aktørene benytter metoden spesifisert i “Corporate Value Chain (scope 3) Accounting and Reporting Standard” ( https://ghgprotocol.org/sites/default/files/standards/Corporate-Value-Chain-Accounting-Reporing-Standard_041613_2.pdf ). Denne metoden er anerkjent internasjonalt for beregninger av klimafotavtrykk. Klimafotavtrykk bør være beregnet per estimert produsert kWt i stedet for per kW installert kapasitet. Dette fordi kriteriet bør favorisere vindturbiner som har lengre levetid og høyere effektivitet (produserer flere kWt per kW installert). I tillegg, bør estimatet av klimafotavtrykk baseres på egne data for egne verdikjeder og leverandører så langt det er mulig, men kan suppleres med data fra databaser for livssyklusanalyse. Slike er tilgjengelig hos kommersielle tjenester (e.g. Ecoinvent) i henhold til ISO 14044 standard om livssyklusanalyse.

7k. Om valg av systemgrense for klimafotavtrykkberegning, herunder hvilke komponenter systemgrensen bør inneholde, ref. 5A i tabell 7;

Estimatet av klimafotavtrykk bør være basert på hele livssyklusen for anlegget. Dette innebærer at det bør inkludere hele verdikjeden oppstrøms (fra utvinning av material og bygging av infrastruktur), utslipp tilknyttet drift (inkludert f.eks. utslipp tilknyttet skipstransport fra og til anlegget) og utslipp tilknyttet avvikling (dekommisjonering).

Ambisjoner for natur i norsk havvindsatsing

Ny global «naturavtale» med mål om å bevare og restaurere natur, legger også føringer for næringslivet. Flere havvindaktører har allerede mål om å være naturpositive og satser bl.a. på nature-inclusive design, som løftes fram av myndighetene i eksempelvis Nederland. Langtidsvirkningene av slike løsninger er pt imidlertid ikke dokumentert. Havvindselskap med naturpositive ambisjoner inkluderer bl.a. Equinor, Hafslund nasjonalt og Ørsted, Vattenfall og Iberdrola internasjonalt. I ny Eierskapsmelding, Meld. St. 6 (2022-2023) foreslås det det også å styrke naturpositive forretningsmodeller.

På sikt mener vi den norske havvindsatsingen bør ha ambisjoner om å være naturpositiv. For å nå ambisjonene i den nye «naturavtalen» samt å oppnå å være naturpositiv, må det bygges kunnskap rundt de nye næringene Norge har behov for. Per i dag er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt på dette området. Det må satses på forskning som fremmer nye løsninger, verdiskapning, naturpositivitet og annen bærekraft. Dette kan blant annet gjøres ved å justere kriterier i kommende utlysninger og anbud i tråd med behovet for kunnskapsutviklingen. Krav til avbøtende tiltak, og etter hvert også naturpositivitet, bør inntas i krav til konsekvensutredninger i havenergilovforskriften. Tilsvarende bør forskning på flerbruk styrkes, både teknologisk, naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig (regelverk og konsesjonssystemer, sosio-økonomi, etc. ). Kunnskapsutvikling på dette feltet gjennom forskning bør ivaretas gjennom offentlige anbud og utlysninger, i tillegg til aktiviteter gjennom virkemiddelapparatet. Dette ivaretas ikke godt nok i dag. Vi oppfordrer derfor OED og NFD til å gi nødvendige føringer og ressurser med tanke på denne type utlysninger og følge opp med utlysninger gjennom virkemiddelapparatet som for eksempel Forskningsrådet.