Olje- og energidepartementet Dato: 6. januar 2023
Høring av kvalitative kriterier og støtteordning for Utsira Nord – innspill fra RES og Zephyr
RES og Zephyr (RZ) er i utgangspunktet positive til arbeidet OED har gjort med kriteriene. Spesielt gjelder dette fokus på bærekraft, innovasjon og erfaring, med et unntak for spørsmålet om eierskap, som vi vil adressere i det følgende. RZ mener kriteriene, med noen unntak, vil bidra til at prosessen med en kvalitativ konkurranse og etterfølgende kvantitative konkurranse om støtte, vil føre til at det blir valgt kompetente konsortia til å bygge ut Utsira Nord.
Unntakene gjelder primært kriteriene knyttet til økonomiske ressurser og eierskap. Disse mener vi skaper en ujevn konkurranse til fordel for store kapitalsterke bedrifter (for eksempel internasjonale olje- og gasselskaper), på bekostning av mindre, høyt kompetente fornybarselskaper. Slike selskaper har demonstrert en evne til å bringe store energiprosjekter fra idé til virkelighet, ofte i samarbeid med store institusjonelle eller finansielle investorer, ved en rekke anledninger, i Norge og andre land, og vil ikke ha noen problemer med å skaffe nødvendig kapital til å ferdigstille et prosjekt på Utsira Nord. Imidlertid vil de ha problemer med å møte departementets kriterier knyttet til finansiell styrke og eierskap, som igjen vil redusere deres mulighet til å lykkes i den kvalitative konkurransen.
Vi mener denne skjevheten i favør av store selskaper er i strid med departementets uttrykte mål om innovasjon, fokus på miljø og å utvikle en stor norsk offshore vindindustri, som i samarbeid med små og mellomstore bedrifter kan utgjøre grunnstammen i en stor norsk leverandørindustri. For mye vekt på bedrifters finansielle soliditet i motsetning til mer kritiske elementer som konsesjonsprosess, design, utbygging og drift, ikke minst av store vindkraftprosjekter, tror vi kan medføre en uheldig selekteringsprosess.
Videre i dette dokumentet vil vi kommentere de enkelte kriteriene, og noen steder foreslå endringer vi tror kan bidra til a gjøre de endelige kriteriene mer treffsikre sett i perspektiv av det vi tror departementet og regjeringen ønsker å oppnå ved utbyggingen av Utsira Nord.
2. KOMMENTARER TIL HØRINGSNOTATET.
a) Generelle kommentarer.
a. Siden evalueringskriteriene ikke er vektet og siden kriterium 2 og 3 begge omhandler LCOE i prosjektet, vil prosjektøkonomien bli uforholdsmessig høyt vektet. Vi anbefaler at kriteriene vektes slik at gjennomføringsevne blir tilnærmet like viktig som prosjektøkonomi.
b. Timing av undersøkelser av havbunnen bør klargjøres så snart som mulig. Dette har sammenheng med kvaliteten på tilbudet, både når det gjelder økonomi og tidsramme.
c. Publisering av endelige kvalitative kriterier. Vi forventer at kriteriene vil bli revidert som følge av høringen. Vi vil anse det som gunstig for effektiviteten av den fremtidige prosessen frem til konkurransen dersom de endelige kriteriene blir publisert så snart de er ferdige, og håper dette kommer i god tid før invitasjonen til konkurransen.
b) Spesifikke kommentarer.
2: Kostnadsnivå 2030 2A: Kostnadsnivå 2030.
Metoden for beregning av LCOE burde være predefinert slik at den vil være lik for alle søkere, eller i det minste bør det være krav til at alle konsortier beskriver metode og forutsetninger for beregningene. På denne måten vil man sikre åpenhet og konsistens for alle prosjekter.
Kostnader for dekommisjonering vil være svært usikre og bør derfor ikke inngå i beregningsgrunnlaget for LCEO.
Rammene for nettilknytning må være tydelig definerte og like for alle parter.
3: Kriterier under bidrag til innovasjon og teknologiutvikling
3A: Potensial for kostnadsreduksjoner.
Dette kriteriet er problematisk, ettersom det potensielt kan belønne en foreslått utbyggingsløsning for Utsira Nord med dyrere og mindre kostnadseffektiv teknologi enn det som ellers kan være tilgjengelig på utbyggingstidspunktet (2035). Det er derfor viktig at anslått LCOE og konkurranseevne på utbyggingstidspunktet veier tyngre enn den prosentvise kostnadsreduksjonen frem mot gitte år. Dette er vel i tråd med målsetninger i punkt 3B: Spredningspotensial. 4: Gjennomføringsevne.
4A: Finansiell styrke.
I utgangspunktet er det tankevekkende at finansiell styrke kommer som punkt én under gjennomføringsevne. Som nevnt i innledningen mener vi at dette fokuset på finansiell styrke gir store selskaper, spesielt olje- og gasselskaper, en fordel fremfor mindre fornybarelskaper med erfaring fra utvikling, bygging og drift av store vindkraftprosjekter. Vi anser dette som uheldig, både fordi slike selskaper oppnår fordeler fremfor tilsynelatende mer kvalifiserte konkurrenter, og fordi slik dette er oppnådd gjennom ikke-relevant og ikke-bærekraftig virksomhet, stikk i strid med målet om innovasjon og grønn vekst som en utbygging av Utsira Nord representerer.
Finansiering over egen balanse er ikke nødvendigvis en relevante forutsetninger for å lykkes med utvikling og utbygging av et stort vindkraftprosjekt. Vårt forslag er derfor å fjerne krav til kredittvurdering og i tillegg åpner for at konsortium som har demonstrert evne til å finne ekstern kapital til store fornybarprosjekter også kan bli anerkjent. Investeringsfond har demonstrert en nærmest umettelig appetitt på fornybar energiprosjekter, og har hentet mange hundre milliarder euro bare i Europa de siste årene. Imidlertid hindrer deres styringsstruktur å sette av store kapitalsummer tidlig i prosjekter, ettersom prosjektfinansieringen følger en annen struktur, der kapital innhentes som følge av initiativ fra prosjektutvikler. Denne praksis er imidlertid på ingen måte mindre verdifull enn finansiering over egen balanse, og bør vurderes likt av kriteriene. Som en konsekvens av dette, burde referansen til så stor egenandel som mulig bli fjernet fra kriteriene, ettersom dette ikke er en betingelse for en vellykket gjennomføring av prosjektet.
Vi mener kriteriene for utbygging av Utsira Nord skal føre til en utvikling av en bærekraftig offshore vindkraftnæring i Norge, og mener endringene beskrevet under vil kunne bidra til dette.
Forslag til revidert tekst 4A:
• Søker må ha tilstrekkelig finansiell styrke til å gjennomføre forstudier og prosjektering, samt bygge og drifte havvindparken med tilhørende nettanlegg. Med finansiell styrke menes i denne sammenhengen tilgang til nødvendig kapital for å gjennomføre prosjektet, enten fra egenkapital og/eller prosjektfinansiering fra en finansiell investor.
For konsortier vil samarbeidsavtalens regulering av finansielt ansvar inngå i vurderingen av konsortiets samlede finansielle styrke, og skal dokumenteres.
Søker vil bli vurdert opp mot andre konkurrerende tilbud.
4B – Finansiell plan.
Slik kriteriene er formulert i høringsutkastet, forholder de seg utelukkende til finansiering basert på egenkapital. Vi savner at kriteriet for finansieringsplanen åpner for prosjektfinansiering av prosjektet fra en finansiell investor som vil garantere nødvendig egenkapital. På den måten vil man kunne finne den rimeligste kapitalen på investeringstidspunktet, noe som vil redusere LCOE og gjennom det støttebehovet.
Forslag revidert tekst 4B:
• Søker må ha en finansieringsplan for prosjektet. Det åpnes for ulike finansieringsmodeller hvor egenkapitalen ikke nødvendigvis må tas over egen balanse. Finansieringsmodellen skal dokumenteres.
Robuste planer, hvor blant annet finansiering av tilsvarende prosjekter er beskrevet og dokumentert, vil bli vektlagt positivt. Søker vil bli vurdert opp mot andre konkurrerende tilbud.
Vi finner teksten i dette punktet uklar. Vi oppfatter at intensjonen er at erfaring innenfor de nevnte nøkkelområdene ikke nødvendigvis må komme fra samme prosjekt, men flere, og at ett av dem, eller samlet, utgjør 300 MW eller mer, og har foreslått en revidert tekst under.
Videre ønsker vi å påpeke at eierskap til et prosjekt ikke nødvendigvis medfører erfaring innenfor de nevnte nøkkelaktivitetene. De fleste vindkraftprosjekter skifter hånd en eller flere ganger etter investeringsbeslutning, og eierskap har sjelden eller aldri direkte sammenheng med kompetanse innen utvikling, bygging og/eller drift av et anlegg. Eierskap burde derfor fjernes som et nødvendig kriterium for erfaring.
Forslag revidert tekst 4E:
• Søker må ha tilstrekkelig erfaring og kompetanse til å gjennomføre prosjektet.
• Søker må minst ha erfaring fra et eller flere referanseprosjekter, som enten samlet eller alene utgjør 300 MW eller mer. Referanseprosjekt(ene) må dokumentere erfaring med følgende nøkkelområder: Prosjektplanlegging, konsesjonsprosess, design, anskaffelse, oppføring og drift, hvor nøkkelområdene kan være dekket av et eller flere prosjekter.
Referanseprosjekt(ene) skal inkludere aktiviteter innen ovennevnte områder i storskala vindkraftprosjekter. Prosjektet må være fullstendig idriftsatt, dvs. der den siste installerte turbinen har levert den første kWh til nettet.
• Annen relevant erfaring herunder flytende havvind, annen kraftproduksjon, offshore installasjoner, offshore operasjonell drift, marine operasjoner, fabrikasjon av elementer til offshore bruk, nettanlegg og substasjon (AC- teknologi).
5: Kriterier for bærekraft.
Vi støtter de foreslåtte kriteriene for bærekraft. Vi ser imidlertid gjerne at disse kriteriene ble utvidet til å inkludere fokus på og omtale av andre former for miljøskadelig følger av prosjektet. Dette kan for eksempel være skader på det biologiske mangfoldet, utslipp til hav og luft av andre skadelige stoffer som mikroplast fra malingsbeskyttelse av det flytende fundamentet, og tiltak mot dette. 6: Positive lokale ringvirkninger.
Vi merker oss at regjeringen går fra å omtale «lokal andel» til «lokale ringvirkninger». Dette er et fokus vi støtter. For å sikre dette ønsker vi at kriteriene for lokale ringvirkninger ikke er begrenset til byggeperioden for Utsira Nord, men i et perspektiv flere tiår fremover. Det betyr langsiktige jobber og utvikling av kompetanse som kan anvendes og konkurrere med fremtidige norske prosjekter, samt andre prosjekter i Nordsjøbassenget.
Et eksempel på slik kompetanse er utvikling og utbygging av byggeplasser som er spesialdesignet til sammensettingen av flytende fundamenter ved hjelp av samlebånds- teknologi. Dette er kjent hos flere aktører i utlandet, men mindre vanlig i Norge, der «one off» har vært mer vanlig i petroleumsindustrien. Anvendelse og kompetanseoppbygging av slik teknologi hos norske leverandører i forbindelse med Utsira Nord vil kunne legge grunnlaget for mange langsiktige jobber og økt konkurranseevne innen den kommende offshore vindkraftnæringen.
Foreslått revidert tekst 6C:
• Europa og Norge har store ambisjoner for vindkraft til havs. For å kunne gjennomføre disse ambisjonene, vil det være behov for å utvikle leverandørindustrien. Det er derfor ønskelig å utvikle en leverandørindustri som kan bidra til det grønne skiftet.
Søker skal beskrive hvordan prosjektet utvikler leverandørindustrien, slik at leverandørindustrien kan bidra til det grønne skiftet, også i et langsiktig perspektiv, frem mot 2040.
C: Spørsmål ønsket besvart
1. Hvilke forhold knyttet til tildelingsmodell som må være avklart til utlysningstidspunktet?
a) Et viktig element er større grad av klarhet på hvordan støtteregimet vil bli gitt, som for eksempel hvilke krav som vil bli stilt til den som ikke får støtte i modell 1 (tre bedrifter) for at støtte kan gis etter videre modning av prosjektet.
b) Dersom utelukkende økonomiske hensyn vil ligge til grunn for den kvantitative konkurransen, kan det medføre at viktige elementer (innovasjon, miljø, lokale hensyn) kan bli redusert eller fjernet, som konsekvens av et mål om å redusere kostnadene. Dette mener vi er negativt og noe kriteriene bør reflektere.
c) For modell 2 (seks bedrifter) er det viktig at andelen utviklingskostnader blir klargjort, slik at bedrifter kan vurdere den økonomiske risikoen ved å fortsette utviklingsløpet uten å være sikker på å vinne et område.
2. Hvilke effekter og vesentlige forskjeller det vil være fra prosjektenes side ved de to skisserte alternative tildelingsmodellene, blant annet når det gjelder prosjektmodning ved konkurranse om støtte og tidsbruk frem til investeringsbeslutning?
a) Den største forskjellen mellom de to modellene er usikkerheten. For modell 1 er det relativt klart hva som skal til for a vinne et område, og hva som skjer om det ikke lykkes i første omgang. For modell 2 fortsetter denne usikkerhet selv om man blir en av 6 «vinnere», samt at det er usikkert hvor mye av utviklingskostnadene som blir kreditert.
3. Hvilke deler av prosjektmodningen som er viktig å ha gjennomført for å kunne redusere risikopåslag i kostnadsestimatene og dermed statens støtte?
a) Grunnundersøkelsene som regjeringen planlegger å gjennomføre må være avsluttet, og resultatene må være kommunisert.
b) Nettløsning og trasé, samt grensesnitt mellom ulike aktører (Statnett, prosjektutvikler og et eventuelt samarbeid mellom ulike prosjektutviklere).
c) Bindende tilbud fra leverandørene av alle hovedkomponenter: Fundament, turbin, nett, eventuell transformator samt installasjon og oppstart.
4. Eventuelt forslag til justeringer i de alternative tildelingsmodellene.
a) Model 1: For at alle tre konsortier skal kunne få støtte, og resultere i utbygging av Utsira Nord, må prosessen for den som ikke får støtte etter den kvantitative konkurransen beskrives bedre. Vårt forslag er at dette konsortiet i løpet av året etter kvantitativ konkurranse må kunne nå en LCOE i nærheten av de to konsortiene som lyktes i å få støtte. Dette vil sikre at alle de tre prosjektene får en kostnadseffektiv utbygging.
5. Tilbakemelding på alternativ forslag til tildelingsmodell, hvor seks aktører inviteres til å ytterligere modne frem prosjektene i forkant av arealtildeling.
a) Vi ser flere usikkerheter og problemer knyttet til denne modellen. Som nevnt over, er det uklart hvor mye av utviklingskostnadene som vil bli refundert til de tre aktørene som ikke lykkes i den kvantitative konkurransen.
b) Vi tror at alternativet kan føre til bedre beslutningsgrunnlag for departementet, men mener det vil kunne føre til forsinkelser og en mindre samfunnsøkonomisk utbygging.
6. Hvor lang tid trenger aktørene for å ferdigstille søknad etter utlysning?
a) Fire måneder (under forutsetning av kriterier for søknaden ikke avviker mye fra det som er publisert i høringsnotatet).
7. De ulike kriteriene, herunder;
a. Om formuleringen og innholdet i de kvalitative kriteriene er tilstrekkelig tydelige for aktørene
i. Under forutsetning av en revisjon som tar hensyn til en majoritet av våre kommentarer, ja.
b. Om det er tilstrekkelig tydelig hvordan departementet vil evaluere søkere under hvert kriterium
i. Ja, imidlertid med forventning om at det vil være en betydelig grad av skjønn på enkelte av kriteriene. Vi forventer i så fall av dette skjønnet er transparent og beskrevet.
c. Om etterspurt dokumentasjon per kriterium gir dekkende informasjon for å vurdere søkerne
i. Ja. Vi forventer imidlertid at departementet vil følge opp søknadene med oppklarende møter med søkerne.
d. Om den administrative byrden for aktørene ved noen av de foreslåtte kriteriene er uforholdsmessig stor
i. Nei, så lenge kriteriene ikke blir formulert på en måte som favoriserer en type konsortium eller bedrift.
e. Om noen av minimumskravene er for strenge eller for lave, særlig minimumskravene knyttet til erfaring og finansiell styrke
i. Det vises til våre kommentarer under finansiell styrke og erfaring, over.
f. Hvilke forutsetninger som bør ligge inne i kostnadsanslagene ref. 2A og 3A
i. Det vises til våre kommentarer over, ref. LCOE beregninger.
g. Hvilket presisjonsnivå kostnadsanslagene bør ha ref. 2A og 3A?
h. Hvilken metode som bør benyttes for usikkerhetsanalyse av kostnadsanslagene ref. 2A og 3A
i. Om det er realistisk med idriftsettelse før 2030, ref. 4G
Høring av kvalitative kriterier og støtteordning for Utsira Nord – innspill fra RES og Zephyr
RES og Zephyr (RZ) er i utgangspunktet positive til arbeidet OED har gjort med kriteriene. Spesielt gjelder dette fokus på bærekraft, innovasjon og erfaring, med et unntak for spørsmålet om eierskap, som vi vil adressere i det følgende. RZ mener kriteriene, med noen unntak, vil bidra til at prosessen med en kvalitativ konkurranse og etterfølgende kvantitative konkurranse om støtte, vil føre til at det blir valgt kompetente konsortia til å bygge ut Utsira Nord.
Unntakene gjelder primært kriteriene knyttet til økonomiske ressurser og eierskap. Disse mener vi skaper en ujevn konkurranse til fordel for store kapitalsterke bedrifter (for eksempel internasjonale olje- og gasselskaper), på bekostning av mindre, høyt kompetente fornybarselskaper. Slike selskaper har demonstrert en evne til å bringe store energiprosjekter fra idé til virkelighet, ofte i samarbeid med store institusjonelle eller finansielle investorer, ved en rekke anledninger, i Norge og andre land, og vil ikke ha noen problemer med å skaffe nødvendig kapital til å ferdigstille et prosjekt på Utsira Nord. Imidlertid vil de ha problemer med å møte departementets kriterier knyttet til finansiell styrke og eierskap, som igjen vil redusere deres mulighet til å lykkes i den kvalitative konkurransen.
Vi mener denne skjevheten i favør av store selskaper er i strid med departementets uttrykte mål om innovasjon, fokus på miljø og å utvikle en stor norsk offshore vindindustri, som i samarbeid med små og mellomstore bedrifter kan utgjøre grunnstammen i en stor norsk leverandørindustri. For mye vekt på bedrifters finansielle soliditet i motsetning til mer kritiske elementer som konsesjonsprosess, design, utbygging og drift, ikke minst av store vindkraftprosjekter, tror vi kan medføre en uheldig selekteringsprosess.
Videre i dette dokumentet vil vi kommentere de enkelte kriteriene, og noen steder foreslå endringer vi tror kan bidra til a gjøre de endelige kriteriene mer treffsikre sett i perspektiv av det vi tror departementet og regjeringen ønsker å oppnå ved utbyggingen av Utsira Nord.
2. KOMMENTARER TIL HØRINGSNOTATET.
a) Generelle kommentarer.
a. Siden evalueringskriteriene ikke er vektet og siden kriterium 2 og 3 begge omhandler LCOE i prosjektet, vil prosjektøkonomien bli uforholdsmessig høyt vektet. Vi anbefaler at kriteriene vektes slik at gjennomføringsevne blir tilnærmet like viktig som prosjektøkonomi.
b. Timing av undersøkelser av havbunnen bør klargjøres så snart som mulig. Dette har sammenheng med kvaliteten på tilbudet, både når det gjelder økonomi og tidsramme.
c. Publisering av endelige kvalitative kriterier. Vi forventer at kriteriene vil bli revidert som følge av høringen. Vi vil anse det som gunstig for effektiviteten av den fremtidige prosessen frem til konkurransen dersom de endelige kriteriene blir publisert så snart de er ferdige, og håper dette kommer i god tid før invitasjonen til konkurransen.
b) Spesifikke kommentarer.
2: Kostnadsnivå 2030 2A: Kostnadsnivå 2030.
Metoden for beregning av LCOE burde være predefinert slik at den vil være lik for alle søkere, eller i det minste bør det være krav til at alle konsortier beskriver metode og forutsetninger for beregningene. På denne måten vil man sikre åpenhet og konsistens for alle prosjekter.
Kostnader for dekommisjonering vil være svært usikre og bør derfor ikke inngå i beregningsgrunnlaget for LCEO.
Rammene for nettilknytning må være tydelig definerte og like for alle parter.
3: Kriterier under bidrag til innovasjon og teknologiutvikling
3A: Potensial for kostnadsreduksjoner.
Dette kriteriet er problematisk, ettersom det potensielt kan belønne en foreslått utbyggingsløsning for Utsira Nord med dyrere og mindre kostnadseffektiv teknologi enn det som ellers kan være tilgjengelig på utbyggingstidspunktet (2035). Det er derfor viktig at anslått LCOE og konkurranseevne på utbyggingstidspunktet veier tyngre enn den prosentvise kostnadsreduksjonen frem mot gitte år. Dette er vel i tråd med målsetninger i punkt 3B: Spredningspotensial. 4: Gjennomføringsevne.
4A: Finansiell styrke.
I utgangspunktet er det tankevekkende at finansiell styrke kommer som punkt én under gjennomføringsevne. Som nevnt i innledningen mener vi at dette fokuset på finansiell styrke gir store selskaper, spesielt olje- og gasselskaper, en fordel fremfor mindre fornybarelskaper med erfaring fra utvikling, bygging og drift av store vindkraftprosjekter. Vi anser dette som uheldig, både fordi slike selskaper oppnår fordeler fremfor tilsynelatende mer kvalifiserte konkurrenter, og fordi slik dette er oppnådd gjennom ikke-relevant og ikke-bærekraftig virksomhet, stikk i strid med målet om innovasjon og grønn vekst som en utbygging av Utsira Nord representerer.
Finansiering over egen balanse er ikke nødvendigvis en relevante forutsetninger for å lykkes med utvikling og utbygging av et stort vindkraftprosjekt. Vårt forslag er derfor å fjerne krav til kredittvurdering og i tillegg åpner for at konsortium som har demonstrert evne til å finne ekstern kapital til store fornybarprosjekter også kan bli anerkjent. Investeringsfond har demonstrert en nærmest umettelig appetitt på fornybar energiprosjekter, og har hentet mange hundre milliarder euro bare i Europa de siste årene. Imidlertid hindrer deres styringsstruktur å sette av store kapitalsummer tidlig i prosjekter, ettersom prosjektfinansieringen følger en annen struktur, der kapital innhentes som følge av initiativ fra prosjektutvikler. Denne praksis er imidlertid på ingen måte mindre verdifull enn finansiering over egen balanse, og bør vurderes likt av kriteriene. Som en konsekvens av dette, burde referansen til så stor egenandel som mulig bli fjernet fra kriteriene, ettersom dette ikke er en betingelse for en vellykket gjennomføring av prosjektet.
Vi mener kriteriene for utbygging av Utsira Nord skal føre til en utvikling av en bærekraftig offshore vindkraftnæring i Norge, og mener endringene beskrevet under vil kunne bidra til dette.
Forslag til revidert tekst 4A:
• Søker må ha tilstrekkelig finansiell styrke til å gjennomføre forstudier og prosjektering, samt bygge og drifte havvindparken med tilhørende nettanlegg. Med finansiell styrke menes i denne sammenhengen tilgang til nødvendig kapital for å gjennomføre prosjektet, enten fra egenkapital og/eller prosjektfinansiering fra en finansiell investor.
For konsortier vil samarbeidsavtalens regulering av finansielt ansvar inngå i vurderingen av konsortiets samlede finansielle styrke, og skal dokumenteres.
Søker vil bli vurdert opp mot andre konkurrerende tilbud.
4B – Finansiell plan.
Slik kriteriene er formulert i høringsutkastet, forholder de seg utelukkende til finansiering basert på egenkapital. Vi savner at kriteriet for finansieringsplanen åpner for prosjektfinansiering av prosjektet fra en finansiell investor som vil garantere nødvendig egenkapital. På den måten vil man kunne finne den rimeligste kapitalen på investeringstidspunktet, noe som vil redusere LCOE og gjennom det støttebehovet.
Forslag revidert tekst 4B:
• Søker må ha en finansieringsplan for prosjektet. Det åpnes for ulike finansieringsmodeller hvor egenkapitalen ikke nødvendigvis må tas over egen balanse. Finansieringsmodellen skal dokumenteres.
Robuste planer, hvor blant annet finansiering av tilsvarende prosjekter er beskrevet og dokumentert, vil bli vektlagt positivt. Søker vil bli vurdert opp mot andre konkurrerende tilbud.
Vi finner teksten i dette punktet uklar. Vi oppfatter at intensjonen er at erfaring innenfor de nevnte nøkkelområdene ikke nødvendigvis må komme fra samme prosjekt, men flere, og at ett av dem, eller samlet, utgjør 300 MW eller mer, og har foreslått en revidert tekst under.
Videre ønsker vi å påpeke at eierskap til et prosjekt ikke nødvendigvis medfører erfaring innenfor de nevnte nøkkelaktivitetene. De fleste vindkraftprosjekter skifter hånd en eller flere ganger etter investeringsbeslutning, og eierskap har sjelden eller aldri direkte sammenheng med kompetanse innen utvikling, bygging og/eller drift av et anlegg. Eierskap burde derfor fjernes som et nødvendig kriterium for erfaring.
Forslag revidert tekst 4E:
• Søker må ha tilstrekkelig erfaring og kompetanse til å gjennomføre prosjektet.
• Søker må minst ha erfaring fra et eller flere referanseprosjekter, som enten samlet eller alene utgjør 300 MW eller mer. Referanseprosjekt(ene) må dokumentere erfaring med følgende nøkkelområder: Prosjektplanlegging, konsesjonsprosess, design, anskaffelse, oppføring og drift, hvor nøkkelområdene kan være dekket av et eller flere prosjekter.
Referanseprosjekt(ene) skal inkludere aktiviteter innen ovennevnte områder i storskala vindkraftprosjekter. Prosjektet må være fullstendig idriftsatt, dvs. der den siste installerte turbinen har levert den første kWh til nettet.
• Annen relevant erfaring herunder flytende havvind, annen kraftproduksjon, offshore installasjoner, offshore operasjonell drift, marine operasjoner, fabrikasjon av elementer til offshore bruk, nettanlegg og substasjon (AC- teknologi).
5: Kriterier for bærekraft.
Vi støtter de foreslåtte kriteriene for bærekraft. Vi ser imidlertid gjerne at disse kriteriene ble utvidet til å inkludere fokus på og omtale av andre former for miljøskadelig følger av prosjektet. Dette kan for eksempel være skader på det biologiske mangfoldet, utslipp til hav og luft av andre skadelige stoffer som mikroplast fra malingsbeskyttelse av det flytende fundamentet, og tiltak mot dette. 6: Positive lokale ringvirkninger.
Vi merker oss at regjeringen går fra å omtale «lokal andel» til «lokale ringvirkninger». Dette er et fokus vi støtter. For å sikre dette ønsker vi at kriteriene for lokale ringvirkninger ikke er begrenset til byggeperioden for Utsira Nord, men i et perspektiv flere tiår fremover. Det betyr langsiktige jobber og utvikling av kompetanse som kan anvendes og konkurrere med fremtidige norske prosjekter, samt andre prosjekter i Nordsjøbassenget.
Et eksempel på slik kompetanse er utvikling og utbygging av byggeplasser som er spesialdesignet til sammensettingen av flytende fundamenter ved hjelp av samlebånds- teknologi. Dette er kjent hos flere aktører i utlandet, men mindre vanlig i Norge, der «one off» har vært mer vanlig i petroleumsindustrien. Anvendelse og kompetanseoppbygging av slik teknologi hos norske leverandører i forbindelse med Utsira Nord vil kunne legge grunnlaget for mange langsiktige jobber og økt konkurranseevne innen den kommende offshore vindkraftnæringen.
Foreslått revidert tekst 6C:
• Europa og Norge har store ambisjoner for vindkraft til havs. For å kunne gjennomføre disse ambisjonene, vil det være behov for å utvikle leverandørindustrien. Det er derfor ønskelig å utvikle en leverandørindustri som kan bidra til det grønne skiftet.
Søker skal beskrive hvordan prosjektet utvikler leverandørindustrien, slik at leverandørindustrien kan bidra til det grønne skiftet, også i et langsiktig perspektiv, frem mot 2040.
C: Spørsmål ønsket besvart
1. Hvilke forhold knyttet til tildelingsmodell som må være avklart til utlysningstidspunktet?
a) Et viktig element er større grad av klarhet på hvordan støtteregimet vil bli gitt, som for eksempel hvilke krav som vil bli stilt til den som ikke får støtte i modell 1 (tre bedrifter) for at støtte kan gis etter videre modning av prosjektet.
b) Dersom utelukkende økonomiske hensyn vil ligge til grunn for den kvantitative konkurransen, kan det medføre at viktige elementer (innovasjon, miljø, lokale hensyn) kan bli redusert eller fjernet, som konsekvens av et mål om å redusere kostnadene. Dette mener vi er negativt og noe kriteriene bør reflektere.
c) For modell 2 (seks bedrifter) er det viktig at andelen utviklingskostnader blir klargjort, slik at bedrifter kan vurdere den økonomiske risikoen ved å fortsette utviklingsløpet uten å være sikker på å vinne et område.
2. Hvilke effekter og vesentlige forskjeller det vil være fra prosjektenes side ved de to skisserte alternative tildelingsmodellene, blant annet når det gjelder prosjektmodning ved konkurranse om støtte og tidsbruk frem til investeringsbeslutning?
a) Den største forskjellen mellom de to modellene er usikkerheten. For modell 1 er det relativt klart hva som skal til for a vinne et område, og hva som skjer om det ikke lykkes i første omgang. For modell 2 fortsetter denne usikkerhet selv om man blir en av 6 «vinnere», samt at det er usikkert hvor mye av utviklingskostnadene som blir kreditert.
3. Hvilke deler av prosjektmodningen som er viktig å ha gjennomført for å kunne redusere risikopåslag i kostnadsestimatene og dermed statens støtte?
a) Grunnundersøkelsene som regjeringen planlegger å gjennomføre må være avsluttet, og resultatene må være kommunisert.
b) Nettløsning og trasé, samt grensesnitt mellom ulike aktører (Statnett, prosjektutvikler og et eventuelt samarbeid mellom ulike prosjektutviklere).
c) Bindende tilbud fra leverandørene av alle hovedkomponenter: Fundament, turbin, nett, eventuell transformator samt installasjon og oppstart.
4. Eventuelt forslag til justeringer i de alternative tildelingsmodellene.
a) Model 1: For at alle tre konsortier skal kunne få støtte, og resultere i utbygging av Utsira Nord, må prosessen for den som ikke får støtte etter den kvantitative konkurransen beskrives bedre. Vårt forslag er at dette konsortiet i løpet av året etter kvantitativ konkurranse må kunne nå en LCOE i nærheten av de to konsortiene som lyktes i å få støtte. Dette vil sikre at alle de tre prosjektene får en kostnadseffektiv utbygging.
5. Tilbakemelding på alternativ forslag til tildelingsmodell, hvor seks aktører inviteres til å ytterligere modne frem prosjektene i forkant av arealtildeling.
a) Vi ser flere usikkerheter og problemer knyttet til denne modellen. Som nevnt over, er det uklart hvor mye av utviklingskostnadene som vil bli refundert til de tre aktørene som ikke lykkes i den kvantitative konkurransen.
b) Vi tror at alternativet kan føre til bedre beslutningsgrunnlag for departementet, men mener det vil kunne føre til forsinkelser og en mindre samfunnsøkonomisk utbygging.
6. Hvor lang tid trenger aktørene for å ferdigstille søknad etter utlysning?
a) Fire måneder (under forutsetning av kriterier for søknaden ikke avviker mye fra det som er publisert i høringsnotatet).
7. De ulike kriteriene, herunder;
a. Om formuleringen og innholdet i de kvalitative kriteriene er tilstrekkelig tydelige for aktørene
i. Under forutsetning av en revisjon som tar hensyn til en majoritet av våre kommentarer, ja.
b. Om det er tilstrekkelig tydelig hvordan departementet vil evaluere søkere under hvert kriterium
i. Ja, imidlertid med forventning om at det vil være en betydelig grad av skjønn på enkelte av kriteriene. Vi forventer i så fall av dette skjønnet er transparent og beskrevet.
c. Om etterspurt dokumentasjon per kriterium gir dekkende informasjon for å vurdere søkerne
i. Ja. Vi forventer imidlertid at departementet vil følge opp søknadene med oppklarende møter med søkerne.
d. Om den administrative byrden for aktørene ved noen av de foreslåtte kriteriene er uforholdsmessig stor
i. Nei, så lenge kriteriene ikke blir formulert på en måte som favoriserer en type konsortium eller bedrift.
e. Om noen av minimumskravene er for strenge eller for lave, særlig minimumskravene knyttet til erfaring og finansiell styrke
i. Det vises til våre kommentarer under finansiell styrke og erfaring, over.
f. Hvilke forutsetninger som bør ligge inne i kostnadsanslagene ref. 2A og 3A
i. Det vises til våre kommentarer over, ref. LCOE beregninger.
g. Hvilket presisjonsnivå kostnadsanslagene bør ha ref. 2A og 3A?
h. Hvilken metode som bør benyttes for usikkerhetsanalyse av kostnadsanslagene ref. 2A og 3A
i. Om det er realistisk med idriftsettelse før 2030, ref. 4G
Med vennlig hilsen
Zephyr AS
Zephyr AS