Rødt Møre og Romsdal og Raudt Sogn og Fjordane om høyring a om hav v indprosjekt et « Sørlige Nordsjø II »
Rødt Møre og Romsdal og Raudt Sogn og Fjordane er høyringsinstans , og gir med dette eit felles svar på høyringa.
I innleiinga til høyringa skriv regjeringa (sitat):
«I 2020 ble Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II åpnet for vindkraft til havs. Olje- og energidepartementet har etter dette arbeidet videre med rammeverket for vindkraft til havs, og la høsten 2022 frem et forslag til endring av havenergilova. Endringsforslaget gir departementet hjemmel til å lyse ut områder og invitere til konkurranse om tildeling av områder som er åpnet etter havenergilova.»
I hørings brevet ber departementet på tilbakemelding på (sitat):
« Departementet ber om tilbakemeldinger på forslag til prekvalifiseringskriterier, støttemodell og auksjonsmodell. Høringssvar skal sendes inn gjennom nettløsningen på regjeringen.no. Alle er velkomne til å gi innspill i høringen.
Forslagene er på høring frem til 6. januar 2023. »
Rødt si faglege vurdering av havvind prosjekt et «Sørlig Nordsjø II» :
Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romsdal vil tilrå at havvind prosjekt « Sørleg Nordsjø II» ikkje blir gjennomført eller i best fall blir utsett. Konsekvensane for økosystemet i havet, fisk og fiskerinæringa ved ei slik utbygging er ikkje godt nok utreda. Vidar e manglar ein kunnskap om fare for havari, forureining ved havari og ikkje minst forureining ved drift. Tenkjer her på utslepp av kjemikaliar og mikroplast i havet.
Rødt meiner at konsekvensane for miljøet i havet, fiskeri og fiskresursane ikkje er godt nok utreda til å sette i gang utbygging. Havet har eit enormt potensiale for mat til eit veksande folketal. Rødt meinar det er å spele hasard med havet som matfat å sette i gang ei slik storstilt utbygging utan tilstrekkeleg utgreiing .
« Nordsjø Sør II » feltet ligg i eit viktig gyteområde for viktige fiskeartar og ei utbygging kan sette dette maritime økosystemet ut av spel. M.a. er dette gyteområde for tobis . Tobis er ein viktig fiskeart for mat til vårgytande sild, torsk, kval og delfinar. I tillegg vil det medføre at trekkfuglar og sjøfuglar vert ramma.
Rødt fryktar også at havvind kan komme i konflikt med fiskerinæringa som er ei viktig næring for å sikre oss mat.
Lokale fisk e skipparar har påpeika to viktig e forhold som påverka næringa : At arealbeslag pr . turbin er ca . 1,9 km2 noko s om betyr at ein ikkje kan setje reiskap over anker og kjetting, noko som avgrensar fiskarar sine moglegheiter. No går det ikkje fram kor mange turbinar som blir planlagt , men at område vil dekke 605 km2. Nå er dette feltet planlagt med både faste – og flytande installasjonar. Kva vil det ha å seie for fiskarar sin tilgang?
Det andre forholdet er tryggleik ved uvær. Om ein skulle d riv e inn i ei t slik t vind kraftanlegg i dårleg vêr, er både båt og mannskap i stor fare. Akkurat dette med avdrift med vind og straum er vanskeleg å forklare til folk som ikkje har jobba på havet. Men det er kvardagen til ein fiskeskipp a r å berekne avdrift med vind og straum. Etter å ha fiska rundt oljeinstallasjonar i nesten 50 år veit fiskarane alt om den utfordringa .
Plast og mikroplast i havet er ei miljøbombe i dag. Det har vore reportasjar om plastinntak både i fisk og sjøfugl. Og forsking har vist at også vi får i oss plast gjennom kretsløpet. Denne kunnskapen må takast med i vurderinga av de nne utbygginga.
T urbinveng ane inneheld 30% Bisfenol . NVE innrømmer at dei ikkje har kunnskap om utslepp og har kun produsenten sine tal. PFAS er i målinga på turbinvingane. Dette er ganske nyleg kome fram. Miljødirektoratet går ut med forbod på dette stoffet innan 2025. PFAS ( innheld fluor) finnes i en rekke produkt bl.a. skismør i ng og brannskum. Når skismurning med slikt stoff blir forbode , kan ein heller ikkje tillate at slike stoff blir spreidd i havet gjennom stor vindkraftprosjekt.
Nå er dette feltet planlagt med både faste – og flytande installasjonar. Kva vil det ha å seie for sjansen for havari og konsekvensane for forureining ved havari ?
Det manglar naudsynt kunnskap om fare for havari, forureining ved havari og ikkje minst forureining ved drift.
Av høyringsnotatet går det fram at botnforholda og konsekvensar for kraftkabelen til Norge ikkje er utreda . Det skal overlatast til dei som blir tildelt prosjektet. Det har komme fram at det kan være fare for at fiskeyngel dø y r der eksister a nde str aum kabler går i dag , fordi lydbølger og vibrasjon a r fr å kabalane kan påverke både fiskeyngel og anna liv i havet.
Å sette i gang eit slik prosjekt utan a t desse forhold er undersøkte meiner vi er i strid med føre var prinsippet. Alle sider ved prosjekt må vere konsekvensutreda før ein startar planlegga.
Havvind og straumprisar
Regjeringa brukar auka behov for kraft, det å sikre lågare prisar ved å tilføre meir kraft i marknaden og det å bidra til å redusere energikrisa i Europa som grunnlaget for å sette i gang havvind.
Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romsdal meiner at dei miljømessige sidene , fiskeriinteressene må trumfe kraftbehovet når det gjeld havvind for å sikre et berekraftig økosystem . Samtidig er Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romsdal usamd i at utbygginga av dette havvindprosjektet vil gje lågare straumprisar.
Så lenge dagens marknadsstyrte system for prisfastsetting av straum , kombiner t med ukontrollert eksport og magasinfylling , vil ikkje utbygging av havvind føre til redusert prisar - tvert i mot .
Det er forskjell på ulike former for kraftproduksjon. Havvind er ei ustabil energikilde , så vi ser mange problem med påstanden om at det er havvind som skal redde framtida sin kraftproduksjon.
Ut får dei forhold vi har nemnt så tilrår Raudt Sogn og Fjorande og Rødt Møre og Romsdal at havvindprosjekt «Sørleg Nordsjø II» ikkje blir realisert , og at om det blir realisert mot Rødt s at det blir utsett til alle miljømessige konsekvensar er skikkeleg utgreidd.
P rekvalifiseringskriterier, støttemodell og auksjonsmodell.
I høringsbrevet ber departementet om tilbakemelding på (sitat):
«Departementet ber om tilbakemeldinger på forslag til prekvalifiseringskriterier, støttemodell og auksjonsmodell. Høringssvar skal sendes inn gjennom nettløsningen på regjeringen.no. Alle er velkomne til å gi innspill i høringen.
Dersom regjeringa vel å gå vidare med å legge til rette for prosjektet slik det er føreslege i høyringa , vil Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romdal legg vekt på følgjande moment:
Rødt Møre og Romsdal
Raudt So gn og Fjordane
Rødt Møre og Romsdal og Raudt Sogn og Fjordane er høyringsinstans , og gir med dette eit felles svar på høyringa.
I innleiinga til høyringa skriv regjeringa (sitat):
«I 2020 ble Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II åpnet for vindkraft til havs. Olje- og energidepartementet har etter dette arbeidet videre med rammeverket for vindkraft til havs, og la høsten 2022 frem et forslag til endring av havenergilova. Endringsforslaget gir departementet hjemmel til å lyse ut områder og invitere til konkurranse om tildeling av områder som er åpnet etter havenergilova.»
I hørings brevet ber departementet på tilbakemelding på (sitat):
« Departementet ber om tilbakemeldinger på forslag til prekvalifiseringskriterier, støttemodell og auksjonsmodell. Høringssvar skal sendes inn gjennom nettløsningen på regjeringen.no. Alle er velkomne til å gi innspill i høringen.
Forslagene er på høring frem til 6. januar 2023. »
Rødt si faglege vurdering av havvind prosjekt et «Sørlig Nordsjø II» :
Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romsdal vil tilrå at havvind prosjekt « Sørleg Nordsjø II» ikkje blir gjennomført eller i best fall blir utsett. Konsekvensane for økosystemet i havet, fisk og fiskerinæringa ved ei slik utbygging er ikkje godt nok utreda. Vidar e manglar ein kunnskap om fare for havari, forureining ved havari og ikkje minst forureining ved drift. Tenkjer her på utslepp av kjemikaliar og mikroplast i havet.
Rødt meiner at konsekvensane for miljøet i havet, fiskeri og fiskresursane ikkje er godt nok utreda til å sette i gang utbygging. Havet har eit enormt potensiale for mat til eit veksande folketal. Rødt meinar det er å spele hasard med havet som matfat å sette i gang ei slik storstilt utbygging utan tilstrekkeleg utgreiing .
« Nordsjø Sør II » feltet ligg i eit viktig gyteområde for viktige fiskeartar og ei utbygging kan sette dette maritime økosystemet ut av spel. M.a. er dette gyteområde for tobis . Tobis er ein viktig fiskeart for mat til vårgytande sild, torsk, kval og delfinar. I tillegg vil det medføre at trekkfuglar og sjøfuglar vert ramma.
Rødt fryktar også at havvind kan komme i konflikt med fiskerinæringa som er ei viktig næring for å sikre oss mat.
Lokale fisk e skipparar har påpeika to viktig e forhold som påverka næringa : At arealbeslag pr . turbin er ca . 1,9 km2 noko s om betyr at ein ikkje kan setje reiskap over anker og kjetting, noko som avgrensar fiskarar sine moglegheiter. No går det ikkje fram kor mange turbinar som blir planlagt , men at område vil dekke 605 km2. Nå er dette feltet planlagt med både faste – og flytande installasjonar. Kva vil det ha å seie for fiskarar sin tilgang?
Det andre forholdet er tryggleik ved uvær. Om ein skulle d riv e inn i ei t slik t vind kraftanlegg i dårleg vêr, er både båt og mannskap i stor fare. Akkurat dette med avdrift med vind og straum er vanskeleg å forklare til folk som ikkje har jobba på havet. Men det er kvardagen til ein fiskeskipp a r å berekne avdrift med vind og straum. Etter å ha fiska rundt oljeinstallasjonar i nesten 50 år veit fiskarane alt om den utfordringa .
Plast og mikroplast i havet er ei miljøbombe i dag. Det har vore reportasjar om plastinntak både i fisk og sjøfugl. Og forsking har vist at også vi får i oss plast gjennom kretsløpet. Denne kunnskapen må takast med i vurderinga av de nne utbygginga.
T urbinveng ane inneheld 30% Bisfenol . NVE innrømmer at dei ikkje har kunnskap om utslepp og har kun produsenten sine tal. PFAS er i målinga på turbinvingane. Dette er ganske nyleg kome fram. Miljødirektoratet går ut med forbod på dette stoffet innan 2025. PFAS ( innheld fluor) finnes i en rekke produkt bl.a. skismør i ng og brannskum. Når skismurning med slikt stoff blir forbode , kan ein heller ikkje tillate at slike stoff blir spreidd i havet gjennom stor vindkraftprosjekt.
Nå er dette feltet planlagt med både faste – og flytande installasjonar. Kva vil det ha å seie for sjansen for havari og konsekvensane for forureining ved havari ?
Det manglar naudsynt kunnskap om fare for havari, forureining ved havari og ikkje minst forureining ved drift.
Av høyringsnotatet går det fram at botnforholda og konsekvensar for kraftkabelen til Norge ikkje er utreda . Det skal overlatast til dei som blir tildelt prosjektet. Det har komme fram at det kan være fare for at fiskeyngel dø y r der eksister a nde str aum kabler går i dag , fordi lydbølger og vibrasjon a r fr å kabalane kan påverke både fiskeyngel og anna liv i havet.
Å sette i gang eit slik prosjekt utan a t desse forhold er undersøkte meiner vi er i strid med føre var prinsippet. Alle sider ved prosjekt må vere konsekvensutreda før ein startar planlegga.
Havvind og straumprisar
Regjeringa brukar auka behov for kraft, det å sikre lågare prisar ved å tilføre meir kraft i marknaden og det å bidra til å redusere energikrisa i Europa som grunnlaget for å sette i gang havvind.
Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romsdal meiner at dei miljømessige sidene , fiskeriinteressene må trumfe kraftbehovet når det gjeld havvind for å sikre et berekraftig økosystem . Samtidig er Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romsdal usamd i at utbygginga av dette havvindprosjektet vil gje lågare straumprisar.
Så lenge dagens marknadsstyrte system for prisfastsetting av straum , kombiner t med ukontrollert eksport og magasinfylling , vil ikkje utbygging av havvind føre til redusert prisar - tvert i mot .
Det er forskjell på ulike former for kraftproduksjon. Havvind er ei ustabil energikilde , så vi ser mange problem med påstanden om at det er havvind som skal redde framtida sin kraftproduksjon.
Ut får dei forhold vi har nemnt så tilrår Raudt Sogn og Fjorande og Rødt Møre og Romsdal at havvindprosjekt «Sørleg Nordsjø II» ikkje blir realisert , og at om det blir realisert mot Rødt s at det blir utsett til alle miljømessige konsekvensar er skikkeleg utgreidd.
P rekvalifiseringskriterier, støttemodell og auksjonsmodell.
I høringsbrevet ber departementet om tilbakemelding på (sitat):
«Departementet ber om tilbakemeldinger på forslag til prekvalifiseringskriterier, støttemodell og auksjonsmodell. Høringssvar skal sendes inn gjennom nettløsningen på regjeringen.no. Alle er velkomne til å gi innspill i høringen.
Dersom regjeringa vel å gå vidare med å legge til rette for prosjektet slik det er føreslege i høyringa , vil Raudt Sogn og Fjordane og Rødt Møre og Romdal legg vekt på følgjande moment:
Rødt Møre og Romsdal
Raudt So gn og Fjordane