Et viktig formål med inntektssystemet er å bidra til at kommunene kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne gjennom å kompensere ufrivillige kostnadsforskjeller og ulike nivå på skatteinntektene. I dag utjevnes utgiftene 100 prosent, mens inntektene kun utjevnes til ca. 94 prosent av landsgjennomsnittet.
Kommuner som har innbyggere med lav inntekt og lav sysselsettingsgrad forutsettes å levere likeverdige tjenester som kommuner med høye inntekter og høy sysselsettingsgrad, selv med inntekter som er rundt 6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.
Begrunnelsen for å ikke utjevne skatteinntektene til 100 prosent, er at utvalget mener lokal forankring av skatteinntektene er viktig. Det er altså mer viktig at rike innbyggere har en rik kommune, enn at kommuner med svakere økonomi blir i bedre stand til å håndtere levekårsutfordringer og bistå sine innbyggere.
Alstahaug kommune mener inntektsutjevningen i inntektssystemet bør endres, slik at skattesvake kommuner løftes ytterligere opp, ut over dagens ordning til ca. 94 prosent.
Utvalget foreslår at deler av havbruksfondet skal tas inn i inntektssystemet.
Havbruksfondet ble innført i 2016 for å stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnæringa. I 2020 ble innretningen endret, slik at kommunene mistet en andel av inntektene fra fondet. Nå foreslår inntektssystemutvalget å kutte havbrukskommunenes andel ytterligere.
Alstahaug kommune mener at i større grad enn i dag, skal verdier som skapes, beholdes av kommunene og ikke sendes til Finansdepartementet for omfordeling. Utnyttelse av lokale naturressurser skal styrke det lokale selvstyret og den lokale råderetten og gi grunnlag for verdiskaping i kommunen.
Utvalget foreslår flere endringer og nye kriterier i utgiftsutjevningen. Innenfor pleie og omsorgssektoren foreslår utvalget en nedvekting av kriteriet for psykisk utviklingshemmede (PU), som foreslås nedjustert fra 14 prosent til 4,9 prosent. I hovedsak slår endringen positivt ut for de største kommunene og får størst negativ effekt for kommunene i Nordland og Innlandet.
Endringen gir isolert sett store fordelingsvirkninger for enkeltkommuner. For kommuner som har relativt mange personer med psykisk utviklingshemming, som Alstahaug, har dette kriteriet stor betydning for beløpet kommunen mottar gjennom utgiftsutjevningen, og endringen vil dermed slå svært negativt ut. Kommuner som har relativt få personer med psykisk utviklingshemming, kommer bedre ut av utvalgets forslag.
Alstahaug kommune har 41 personer over 16 år med psykisk utviklingshemming. Dette er 51,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, sett i forhold til antall innbyggere. I 2023 mottar Alstahaug 11,5 mill. kr gjennom utgiftsutjevningen knyttet til PU kriteriet. En nedjustering av kriteriet, kan medføre en redusert utjevning på rundt 7,5 mill. kr for Alstahaug kommune.
Utvalget viser samtidig til at endringen også må sees i sammenheng med at toppfinansieringsordningen knyttet til ressurskrevende tjenester endres og at tilskuddet kan øke, men det er uklart om økt øremerket tilskudd vil kompensere fullt ut for redusert rammeoverføring via inntektssystemet.
Alstahaug kommune er kritisk til forslaget om endret vekting av kriteriet og viser til at endringen slår positivt ut for de største kommunene, og får størst negativ effekt for mindre kommuner, særlig kommuner i Nordland og Innlandet.
Alstahaug kommune mener at Inntektssystemutvalget må se nærmere på koblingen mellom nedvekting av PU-kriteriet og toppfinansieringsordningen med hensyn til ressurskrevende brukere. Det er viktig at den enkelte kommune ikke får for stor økonomisk belastning, og at man vurderer begrensninger jfr. kommunens kostnader pr. innbygger.
Inntektssystemutvalget viser til utredninger som ikke vil bli fulgt opp, og overser samtidig Distriktsnæringsutvalgets og Demografiutvalgets anbefalinger. Inntektssystemutvalget henviser til Sanderudutvalgets innstilling NOU 2019:16, som ingen partier mener bør følges opp. Samtidig overser Inntektssystemutvalget at forslagene utvalget fremmer, er på kollisjonskurs med andre nylig avgitte utredninger fra regjeringsoppnevnte utvalg, jf. bl.a. Distriktsnæringsutvalget, NOU 2020:12 (Brandtzæg-utvalget) og Demografiutvalget, NOU 2020:15 (Norman-utvalget).
Øvrige forslag til endringer
Alstahaug kommune er positive til at regionalpolitiske tilskudd som distriktstilskudd Sør-Norge og Nord-Norge foreslås videreført.
Alstahaug kommune er bekymret for at flertallet av Nordlandskommunene, og spesielt små kommuner med stor verdiskapning, kommer dårligere ut i forslaget til nytt inntektssystem. Effekten av enkelttiltakene gjør at det vil være vanskeligere å legge til rette for gode tjenestetilbud i distriktskommuner som også ut fra verdiskapningen skulle ha gode forutsetninger for dette. Kommuner i Nordland som får negativ effekt i forslag til nytt inntektssystem, er i stor grad de samme kommunene som kommer dårligst ut i NHO’s kommunebarometer. Alstahaug kommune stiller derfor spørsmålstegn ved om mandatet til inntektssystemutvalget er oppfylt ift. at generalistkommuneprinsippet skal legges til grunn.
Det påpekes at dette er en utvikling som har foregått over mange år, hvor det har vært en omfordeling fra distriktene til befolkningstunge områder.
Alstahaug kommune er videre svært kritisk til at inntektssystemutvalgets mandat ikke klarere påpeker viktigheten av at det legges til rette for at det bor folk i hele landet. Det høstes store ressurser i distriktene og langs kysten som har stor betydning for inntektssiden. Det siste året har også aktualisert den sikkerhetspolitiske dimensjonen ved dette, både ift. matsikkerhet, kraftforsyning og forsvar.
Det bemerkes også at selv om Alstahaug kommune støtter inntektssystemutvalgets anbefaling - hvor kommunene Træna, Røst og Værøy får samme småkommunetillegg som for tiltakssonen -, burde denne ordningen omfattet flere av distriktskommunene som har geografiske utfordringer og som er ufrivillige små.
Kommuner som har innbyggere med lav inntekt og lav sysselsettingsgrad forutsettes å levere likeverdige tjenester som kommuner med høye inntekter og høy sysselsettingsgrad, selv med inntekter som er rundt 6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.
Begrunnelsen for å ikke utjevne skatteinntektene til 100 prosent, er at utvalget mener lokal forankring av skatteinntektene er viktig. Det er altså mer viktig at rike innbyggere har en rik kommune, enn at kommuner med svakere økonomi blir i bedre stand til å håndtere levekårsutfordringer og bistå sine innbyggere.
Alstahaug kommune mener inntektsutjevningen i inntektssystemet bør endres, slik at skattesvake kommuner løftes ytterligere opp, ut over dagens ordning til ca. 94 prosent.
Utvalget foreslår at deler av havbruksfondet skal tas inn i inntektssystemet.
Havbruksfondet ble innført i 2016 for å stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnæringa. I 2020 ble innretningen endret, slik at kommunene mistet en andel av inntektene fra fondet. Nå foreslår inntektssystemutvalget å kutte havbrukskommunenes andel ytterligere.
Alstahaug kommune mener at i større grad enn i dag, skal verdier som skapes, beholdes av kommunene og ikke sendes til Finansdepartementet for omfordeling. Utnyttelse av lokale naturressurser skal styrke det lokale selvstyret og den lokale råderetten og gi grunnlag for verdiskaping i kommunen.
Utvalget foreslår flere endringer og nye kriterier i utgiftsutjevningen. Innenfor pleie og omsorgssektoren foreslår utvalget en nedvekting av kriteriet for psykisk utviklingshemmede (PU), som foreslås nedjustert fra 14 prosent til 4,9 prosent. I hovedsak slår endringen positivt ut for de største kommunene og får størst negativ effekt for kommunene i Nordland og Innlandet.
Endringen gir isolert sett store fordelingsvirkninger for enkeltkommuner. For kommuner som har relativt mange personer med psykisk utviklingshemming, som Alstahaug, har dette kriteriet stor betydning for beløpet kommunen mottar gjennom utgiftsutjevningen, og endringen vil dermed slå svært negativt ut. Kommuner som har relativt få personer med psykisk utviklingshemming, kommer bedre ut av utvalgets forslag.
Alstahaug kommune har 41 personer over 16 år med psykisk utviklingshemming. Dette er 51,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, sett i forhold til antall innbyggere. I 2023 mottar Alstahaug 11,5 mill. kr gjennom utgiftsutjevningen knyttet til PU kriteriet. En nedjustering av kriteriet, kan medføre en redusert utjevning på rundt 7,5 mill. kr for Alstahaug kommune.
Utvalget viser samtidig til at endringen også må sees i sammenheng med at toppfinansieringsordningen knyttet til ressurskrevende tjenester endres og at tilskuddet kan øke, men det er uklart om økt øremerket tilskudd vil kompensere fullt ut for redusert rammeoverføring via inntektssystemet.
Alstahaug kommune er kritisk til forslaget om endret vekting av kriteriet og viser til at endringen slår positivt ut for de største kommunene, og får størst negativ effekt for mindre kommuner, særlig kommuner i Nordland og Innlandet.
Alstahaug kommune mener at Inntektssystemutvalget må se nærmere på koblingen mellom nedvekting av PU-kriteriet og toppfinansieringsordningen med hensyn til ressurskrevende brukere. Det er viktig at den enkelte kommune ikke får for stor økonomisk belastning, og at man vurderer begrensninger jfr. kommunens kostnader pr. innbygger.
Inntektssystemutvalget viser til utredninger som ikke vil bli fulgt opp, og overser samtidig Distriktsnæringsutvalgets og Demografiutvalgets anbefalinger. Inntektssystemutvalget henviser til Sanderudutvalgets innstilling NOU 2019:16, som ingen partier mener bør følges opp. Samtidig overser Inntektssystemutvalget at forslagene utvalget fremmer, er på kollisjonskurs med andre nylig avgitte utredninger fra regjeringsoppnevnte utvalg, jf. bl.a. Distriktsnæringsutvalget, NOU 2020:12 (Brandtzæg-utvalget) og Demografiutvalget, NOU 2020:15 (Norman-utvalget).
Øvrige forslag til endringer
Alstahaug kommune er positive til at regionalpolitiske tilskudd som distriktstilskudd Sør-Norge og Nord-Norge foreslås videreført.
Alstahaug kommune er bekymret for at flertallet av Nordlandskommunene, og spesielt små kommuner med stor verdiskapning, kommer dårligere ut i forslaget til nytt inntektssystem. Effekten av enkelttiltakene gjør at det vil være vanskeligere å legge til rette for gode tjenestetilbud i distriktskommuner som også ut fra verdiskapningen skulle ha gode forutsetninger for dette. Kommuner i Nordland som får negativ effekt i forslag til nytt inntektssystem, er i stor grad de samme kommunene som kommer dårligst ut i NHO’s kommunebarometer. Alstahaug kommune stiller derfor spørsmålstegn ved om mandatet til inntektssystemutvalget er oppfylt ift. at generalistkommuneprinsippet skal legges til grunn.
Det påpekes at dette er en utvikling som har foregått over mange år, hvor det har vært en omfordeling fra distriktene til befolkningstunge områder.
Alstahaug kommune er videre svært kritisk til at inntektssystemutvalgets mandat ikke klarere påpeker viktigheten av at det legges til rette for at det bor folk i hele landet. Det høstes store ressurser i distriktene og langs kysten som har stor betydning for inntektssiden. Det siste året har også aktualisert den sikkerhetspolitiske dimensjonen ved dette, både ift. matsikkerhet, kraftforsyning og forsvar.
Det bemerkes også at selv om Alstahaug kommune støtter inntektssystemutvalgets anbefaling - hvor kommunene Træna, Røst og Værøy får samme småkommunetillegg som for tiltakssonen -, burde denne ordningen omfattet flere av distriktskommunene som har geografiske utfordringer og som er ufrivillige små.