Dato: 03.01.2023 Høringssvar fra Bjerkreim kommune Dato: 03.01.23 Bjerkreim kommune sin vurdering Bjerkreim kommune leverer sin uttalelse på tre punkter. Disse er Skatteelement – eiendomsskatt Symmetrisk utjevning – 10 % av inntekter fra bl.a. vindkraftanlegg Inntektsutjevning – endringer til å omfatte også eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraft, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. Utvalget ble bedt om å vurdere dagens skattelementer i systemet og om eventuelle suppleringer av forskjellig skatt skulle til. Systemets elementer omfatter per i dag er skatt på alminnelig inntekt, formuesskatt og naturressursskatt. Andre elementer som per i dag holdes utenom systemet er inntekter fra vannkraft, havbruk, og eiendomsskatt fra diverse typer produksjonsanlegg. Her mener utvalget at det er en forskjell i inntekt som bør vurderes tatt inn som et ordinært skatteelement på lik linje som de som allerede omfattes av systemet Eiendomsskatt er en frivillig skatt, uansett element og objekt, og det viktigste uttrykket for den lokale beskatningsretten. Det er opp til kommunestyret om eiendomsskatt ønskes innført. Den lokale beskatningsretten er en grunnpilar i lokaldemokratiet og er ikke bare en del av norsk lov, men også nedfelt i Europarådscharteret om lokalt selvstyre fra 1985. Inntektssystemutvalgets forslag er en form for statliggjøring av eiendomsskatten ved at deler av den tas inn i det statlige overføringssystemet for kommunesektoren. Utvalget foreslår at «eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraftverk, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum også bør utjevnes mellom kommunene». Det innebærer de viktigste eiendomsskatter for distriktskommunene, mens eiendomsskatt for boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer i sentrale strøk holdes utenfor. – Det er en sondring det er vanskelig å forstå begrunnelsen for, og innebærer en urimelig forskjellsbehandling. Av begrunnelsen kan det se ut som de utvalgte eiendomsskatteinntekter skyldes at slike inntekter «er svært skjevt fordelt mellom kommuner, og dermed bidrar til ulikheter i tjenestenivå.» Det er klart at det er ikke alle kommuner som kan ha inntekter fra nevnte skatteelementer da mange av disse er fra naturgitte ressurser. Utvalget fremsetter begrunnelsen uten samtidig å redegjøre for motforestillinger av viktige eiendomsskatteinntekter fra kommunesektoren, og da fremstår forslaget mer å være motivert av et ensidig ønske om å utjevne inntekter enn en reell avveining av viktige motstående hensyn. Ikke alle kommuner har innført eiendomsskatt. De av kommunene som ikke har innført eiendomsskatt er kommuner som i hovedsak ligger i sentrale strøk, og dermed nær større byer. Utvalgets forslag vil innebære at kommuner med eiendomsskatt på kraftanlegg skal dele sine eiendomsskatteinntekter med kommuner som har skjermet sitt næringsliv fra den belastningen eiendomsskatt er. Dette er urimelig og urettferdig overfor de kommuner som har tatt belastningen med innføring av eiendomsskatt. Kommuners eiendomsskatteinntekter har vært uttrykte betingelser for kommunenes tilslutning til inngrep i deres natur i form av større energi- og vindkraftanlegg. I konsesjonssøknader oppgis rutinemessig beregninger av antatte eiendomsskatteinntekter i konsesjonsperioden til vertskommunen dersom det blir gitt konsesjon. Slike opplysninger har for mange kommuner vært avgjørende for å samtykke til nye naturinngrep, og konsesjonsmyndighetene har vist til disse inntektene i sine interesseavveininger. Det vil bli ansett som høyst urimelig dersom slike eiendomsskatteinntekter skal omfordeles til gunst for kommuner uten inngrep i sine naturverdier. Tidligere utvalg har vurdert eiendomsskatt som et skatteelement som skulle inn i utjevningen, men har bl.a. kommet frem til at dette er en lokalskatt som fremmer lokalt initiativ for utvikling. Det er ikke gjort noen analyser av om alle kommuner med inntekter fra slike eiendomsskatteinntekter har høyere inntekter enn andre kommuner generelt sett. Forslaget om å inkludere inntekter fra eiendomsskatt bare på enkelte eiendomsskatteobjekter synes derfor utelukkende å være basert på en ren antakelse om at alle kommuner med inntekter fra næringsvirksomhet i form av energianlegg har høyere inntekter målt per innbygger enn andre kommuner. Det er det ikke grunnlag for. Utvalget medgir at det per ikke er mulig å skille ut kun denne eiendomskategorien i datagrunnlaget, og eiendomsskatt på kraftanlegg mv. inngår sammen med eiendomsskatt på annen næringseiendom i et samlet datagrunnlag. Bjerkreim kommune er sterkt imot Inntektssystemutvalgets forslag om å omfordele en nærmere angitt del (10 %) av kommunenes eiendomsskatteinntekter fra noen særskilte eiendomsskatteobjekter, dvs kraftanlegg, vindkraft, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum (energianleggene). Eiendomsskatt har vært et viktig argument som selskapene har vist til for å få vertskommunens tilslutning. For vindkraftanlegg har enkelte vertskommuner, i frykt for at eiendomsskatten skulle bli avviklet, betinget seg private avtaler om en kompensasjon fra utbygger. Utvalgets forslag vil innebære at det bare er kommuner uten avtaler som vil få omfordelt sine inntekter. De økonomiske konsekvensene utvalgets forslag til mulige endringer vil føre til for Bjerkreim kommune kan oppleve et inntektstap som kommunen ikke så for seg ved konsesjonsbehandlinger av vindparkutbygging. Kommunen har tross alt tatt på seg en oppgave for storsamfunnet med håp om inntekter som kommer innbyggerne til gode i form av det lille ekstra. Det er kanskje de ekstra inntektene til tjenesteproduksjon som kan utvikle kommunen samt holde på innbyggerne og kanskje få til en befolkningsvekst. Utvalgets forslag om å inndra naturressursinntekter i inntektsutjevningen er også i strid med regjeringserklæringen. Det heter i Hurdalsplattformen i kapitlet Kommunal- og distriktspolitikk: Tjenester nære folk: «Regjeringen vil sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen, herunder gjennom endret skattlegging av vindkraft». En omfattende endring av skatteelement som inngår i inntektsutjevningen vil for Bjerkreim kommune sin del føre til et stort inntektstap og kommunen vil få mindre igjen etter utvalgets forslag. Kommunestyret behandlet denne i sitt møte 13. desember (ligger vedlagt) Vedlegg Høringsuttalelse på NOU 202210 Inntektssystemet for kommunene (L)(558574).pdf Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen
