Kommunal- og distriktsdepartementet Oversendt elektronisk
Svar på høring - NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunene
Fornybar Norge representerer fornybarnæringen i Norge. Vi arbeider for at Norge hurtigst mulig blir et nullutslippssamfunn med vekst og verdiskaping basert på fornybar energi, elektrifisering og annen utslippsfri energibruk.
Kommunesektoren spiller en avgjørende rolle for overgangen til fornybarsamfunnet. Norge styrer mot kraftunderskudd i 2026, og et stort behov for økt fornybarproduksjon og nettinvesteringer vil påvirke arealbruken i hele landet. Utbyggingen vil medføre fordeler, men også ulemper for kommuner og regioner.
Inntektssystemet tjener viktige samfunnsmessige formål, men påvirker også kommunesektorens inntekter fra fornybarinvesteringer. Derfor er systemet av stor betydning for den lokale aksepten Norge er avhengig av for å lykkes med omstillingen. I over hundre år har vi hatt ordninger som kompenserer vertskommunene for lokale ulemper i vannkraften, og slike ordninger begynner nå også å komme på plass for vindkraft.
Vi er i så måte bekymret over utvalgets forslag om at " at kommunenes inntekter fra konsesjonskraft og havbruksfondet, samt eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraft, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, bør utjevnes mellom kommunene, men at utjevningen av disse inntektene er mindre, enn for de skatteinntektene som inngår i inntektsutjevningen i dag. " (NOU 2022: 10, s. 31)
Et slikt forslag går i feil retning og vil redusere den lokale forankringen. Fornybar Norge mener i stedet følgende prinsipper bør ligge til grunn:
· Det er helt avgjørende at ordninger som er en kompensasjon for lokale ulemper og bruk av lokale naturressurser går uavkortet til lokalsamfunnene med de faktiske inngrepene. Dette omfatter etter vårt syn blant annet ordninger som eiendomsskatt, naturressursskatt og produksjonsavgift for vindkraft.
· Kommuner som har vann- eller vindkraft innenfor kommunegrensen og som har inntekter fra dette som kompensasjon for lokale ulemper, må ikke oppleve at disse inntektene trues. Forutsigbarhet og stabilitet for slike ordninger over tid er nødvendig for å sikre lokal støtte også til ny fornybarutbygging fremover.
Kommunene som eier kraftselskapene, har også viktige roller i energiforsyning og klimaomstilling. Disse kommunene og deres innbyggere har historisk sett investert store midler i å bygge ut kraftsystemet, både i vannkraften og i kraftnettet. Vi opplever et fortsatt sterkt engasjement fra kommuner som fortsatt ønsker å bidra til både kraftbalanse og utslippsreduksjoner gjennom fortsatte fornybarinvesteringer gjennom selskapene de eier.
Dette krever imidlertid at kommunene opplever stabile rammebetingelser der de ikke risikerer å bli fratatt verdier og økonomisk utbytte fra disse investeringene. Økt grunnrenteskatt for kommunenes vannkraftselskaper i statsbudsjettet for 2023 innebærer en massiv overførsel av verdier på over 60 milliarder kroner fra disse kommunene til statskassen. Dette medfører en kraftig reduksjon i kommunenes både evne og insentiver til å bidra med investeringer i det grønne skiftet.
Svar på høring - NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunene
Fornybar Norge representerer fornybarnæringen i Norge. Vi arbeider for at Norge hurtigst mulig blir et nullutslippssamfunn med vekst og verdiskaping basert på fornybar energi, elektrifisering og annen utslippsfri energibruk.
Kommunesektoren spiller en avgjørende rolle for overgangen til fornybarsamfunnet. Norge styrer mot kraftunderskudd i 2026, og et stort behov for økt fornybarproduksjon og nettinvesteringer vil påvirke arealbruken i hele landet. Utbyggingen vil medføre fordeler, men også ulemper for kommuner og regioner.
Inntektssystemet tjener viktige samfunnsmessige formål, men påvirker også kommunesektorens inntekter fra fornybarinvesteringer. Derfor er systemet av stor betydning for den lokale aksepten Norge er avhengig av for å lykkes med omstillingen. I over hundre år har vi hatt ordninger som kompenserer vertskommunene for lokale ulemper i vannkraften, og slike ordninger begynner nå også å komme på plass for vindkraft.
Vi er i så måte bekymret over utvalgets forslag om at " at kommunenes inntekter fra konsesjonskraft og havbruksfondet, samt eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraft, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, bør utjevnes mellom kommunene, men at utjevningen av disse inntektene er mindre, enn for de skatteinntektene som inngår i inntektsutjevningen i dag. " (NOU 2022: 10, s. 31)
Et slikt forslag går i feil retning og vil redusere den lokale forankringen. Fornybar Norge mener i stedet følgende prinsipper bør ligge til grunn:
· Det er helt avgjørende at ordninger som er en kompensasjon for lokale ulemper og bruk av lokale naturressurser går uavkortet til lokalsamfunnene med de faktiske inngrepene. Dette omfatter etter vårt syn blant annet ordninger som eiendomsskatt, naturressursskatt og produksjonsavgift for vindkraft.
· Kommuner som har vann- eller vindkraft innenfor kommunegrensen og som har inntekter fra dette som kompensasjon for lokale ulemper, må ikke oppleve at disse inntektene trues. Forutsigbarhet og stabilitet for slike ordninger over tid er nødvendig for å sikre lokal støtte også til ny fornybarutbygging fremover.
Kommunene som eier kraftselskapene, har også viktige roller i energiforsyning og klimaomstilling. Disse kommunene og deres innbyggere har historisk sett investert store midler i å bygge ut kraftsystemet, både i vannkraften og i kraftnettet. Vi opplever et fortsatt sterkt engasjement fra kommuner som fortsatt ønsker å bidra til både kraftbalanse og utslippsreduksjoner gjennom fortsatte fornybarinvesteringer gjennom selskapene de eier.
Dette krever imidlertid at kommunene opplever stabile rammebetingelser der de ikke risikerer å bli fratatt verdier og økonomisk utbytte fra disse investeringene. Økt grunnrenteskatt for kommunenes vannkraftselskaper i statsbudsjettet for 2023 innebærer en massiv overførsel av verdier på over 60 milliarder kroner fra disse kommunene til statskassen. Dette medfører en kraftig reduksjon i kommunenes både evne og insentiver til å bidra med investeringer i det grønne skiftet.
Med vennlig hilsen
Åslaug Haga
Åslaug Haga