Følgende uttalelse er gitt i sak 136-22 til Kommunestyret 14.12.2022:
Færder kommune støtter hovedlinjene i inntektssystemutvalgets rapport, og mener forslagene til endringer i inntektssystemet i hovedsak er gode. Kommunen støtter utvalgets vurderinger av skatteelementene i inntektssystemet. Halvering av den kommunale formueskatten, og at kommunens inntekter fra inntektsskatt øker tilsvarende gir en mer rettferdig og stabil fordeling av skatteinntektene. Dette er en viktig og grunnleggende forutsetning for å kunne tilby likeverdige tjenester i alle landets kommuner. Utvalgets forslag om at inntekter fra vannkraft, havbruk, og eiendomsskatt på kraft- og petroleumsanlegg skal omfattes av en moderat utjevningsordning er god, men utjevningen kunne gjerne vært større enn det utvalget har foreslått. Forslaget innebærer at inntekter fra næringer som ikke alle kommuner har mulighet til å legge til rette for omfordeles, samtidig som insentivene for vertskommunene beholdes. Færder kommune støtter også utvalgets forslag om at skattesatsene for skatt på inntekt og formue bør være faste. Sekundært bør inntektssystemet sørge for at kommuner som reduserer satsene ikke får kompensasjon for dette.
Full utjevning av ufrivillige kostnadsforskjeller mellom kommunene er et viktig prinsipp som bidrar til at kommunene kan tilby likeverdige tjenester. Høyere forklaringskraft i modellen er viktig for å sørge for at utgiftsutjevningen fungerer etter hensikten. Færder kommune mener at forslagene er et viktig skritt i riktig retning. Kommunen vil allikevel trekke fram delkostnadsnøkkelen for barnevern. Utvalget påpeker selv at delkostnadsnøkkelen har lav forklaringskraft. Færder kommune mener at nøkkelen ikke fanger opp kommunenes utfordringer på området i tilstrekkelig grad, og ber om at det arbeides videre med å utvikle delkostnadsnøkkelen. Forslaget som innebærer en reduksjon av kriteriet knyttet til psykisk utviklingshemmede vurderes som riktig i forhold til kommunenes utgiftsbehov. Men Færder kommune ønsker å uttrykke en bekymring for at en større del av kommunens inntekter vil være avhengig av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Dette gir mer uforutsigbare inntekter fordi de avregnes etterskuddsvis, og har blitt redusert over tid gjennom redusert kompensasjonsgrad eller økt innslagspunkt.
Færder kommune mener på prinsipielt grunnlag at mest mulig av midlene i inntektssystemet bør fordeles gjennom ordinære kriterier som gjelder alle kommuner. Derfor støttes hovedlinjene i utvalgets forslag om endringer som gir bedre utgiftsutjevning og dermed reduserer behovet for regionalpolitiske tilskudd. Allikevel vil det være enkeltkommuner som har utfordringer som ikke fanges opp i tilstrekkelig grad gjennom utgiftsutjevningen, og som derfor bør kompenseres.
Færder kommune foreslår at inntektssystemet bør utvikles slik at kommunene belønnes i forhold til deres innsats relatert til bekjempelse av natur- og klimakrisen. Inntektssystemet sørger for at kommunene kan gi velferdstjenester til innbyggerne, men naturen er også en velferdstjeneste. Det meste av produksjon i verden er avhengig av tjenester fra naturen. Matjord, ferskvann, pollinering. Disse tjenestene er nå grunnleggende truet på grunn av vår arealbruk, på grunn av overbeskatning og forurensning og på grunn av endringer i klimaet. De økonomiske konsekvensene av at økosystemet er ute av balanse er allerede enorme. Norge vil ikke nå klimamålene uten at kommunen er med. Om inntektssystemet tar hensyn til dette og gir naturen og miljøet en verdi, vil det gi kommunene et incitament til å vurdere naturrisiko før beslutning om investeringer som vil kunne gi naturtap.
Færder kommune støtter hovedlinjene i inntektssystemutvalgets rapport, og mener forslagene til endringer i inntektssystemet i hovedsak er gode. Kommunen støtter utvalgets vurderinger av skatteelementene i inntektssystemet. Halvering av den kommunale formueskatten, og at kommunens inntekter fra inntektsskatt øker tilsvarende gir en mer rettferdig og stabil fordeling av skatteinntektene. Dette er en viktig og grunnleggende forutsetning for å kunne tilby likeverdige tjenester i alle landets kommuner. Utvalgets forslag om at inntekter fra vannkraft, havbruk, og eiendomsskatt på kraft- og petroleumsanlegg skal omfattes av en moderat utjevningsordning er god, men utjevningen kunne gjerne vært større enn det utvalget har foreslått. Forslaget innebærer at inntekter fra næringer som ikke alle kommuner har mulighet til å legge til rette for omfordeles, samtidig som insentivene for vertskommunene beholdes. Færder kommune støtter også utvalgets forslag om at skattesatsene for skatt på inntekt og formue bør være faste. Sekundært bør inntektssystemet sørge for at kommuner som reduserer satsene ikke får kompensasjon for dette.
Full utjevning av ufrivillige kostnadsforskjeller mellom kommunene er et viktig prinsipp som bidrar til at kommunene kan tilby likeverdige tjenester. Høyere forklaringskraft i modellen er viktig for å sørge for at utgiftsutjevningen fungerer etter hensikten. Færder kommune mener at forslagene er et viktig skritt i riktig retning. Kommunen vil allikevel trekke fram delkostnadsnøkkelen for barnevern. Utvalget påpeker selv at delkostnadsnøkkelen har lav forklaringskraft. Færder kommune mener at nøkkelen ikke fanger opp kommunenes utfordringer på området i tilstrekkelig grad, og ber om at det arbeides videre med å utvikle delkostnadsnøkkelen. Forslaget som innebærer en reduksjon av kriteriet knyttet til psykisk utviklingshemmede vurderes som riktig i forhold til kommunenes utgiftsbehov. Men Færder kommune ønsker å uttrykke en bekymring for at en større del av kommunens inntekter vil være avhengig av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Dette gir mer uforutsigbare inntekter fordi de avregnes etterskuddsvis, og har blitt redusert over tid gjennom redusert kompensasjonsgrad eller økt innslagspunkt.
Færder kommune mener på prinsipielt grunnlag at mest mulig av midlene i inntektssystemet bør fordeles gjennom ordinære kriterier som gjelder alle kommuner. Derfor støttes hovedlinjene i utvalgets forslag om endringer som gir bedre utgiftsutjevning og dermed reduserer behovet for regionalpolitiske tilskudd. Allikevel vil det være enkeltkommuner som har utfordringer som ikke fanges opp i tilstrekkelig grad gjennom utgiftsutjevningen, og som derfor bør kompenseres.
Færder kommune foreslår at inntektssystemet bør utvikles slik at kommunene belønnes i forhold til deres innsats relatert til bekjempelse av natur- og klimakrisen. Inntektssystemet sørger for at kommunene kan gi velferdstjenester til innbyggerne, men naturen er også en velferdstjeneste. Det meste av produksjon i verden er avhengig av tjenester fra naturen. Matjord, ferskvann, pollinering. Disse tjenestene er nå grunnleggende truet på grunn av vår arealbruk, på grunn av overbeskatning og forurensning og på grunn av endringer i klimaet. De økonomiske konsekvensene av at økosystemet er ute av balanse er allerede enorme. Norge vil ikke nå klimamålene uten at kommunen er med. Om inntektssystemet tar hensyn til dette og gir naturen og miljøet en verdi, vil det gi kommunene et incitament til å vurdere naturrisiko før beslutning om investeringer som vil kunne gi naturtap.