Hammerfest kommunestyre har i møte 08.12.2022 i sak 123/22 vedtatt følgende høringsuttalelse:
Hammerfest kommune har mottatt NOU 2022:10 Inntektssystemet for kommunene til høring. Kommunen ønsker å komme med innspill til utvalgets forslag, og ber departementet ta innspillene med seg i det videre arbeidet med utformingen av inntektssystemet for kommunene.
Hammerfest kommune er en viktig vertskommune for olje- og gassnæringen i nord. Kommunen er stor i utstrekning, men med et innbyggertall pr. 2. kvartal 2022 på kun 11247. Innbyggertallet har de siste årene vært synkende, og tilflytningen til kommunen er negativ.[1]
For Hammerfest kommune vil inntektssystemutvalgets forslag ha svært negative økonomiske konsekvenser. Ifølge utvalgets egne beregninger vil Hammerfest kommune være blant de kommunene i landet med størst inntektsnedgang, med en netto reduksjon på kr -21 418 000.[2] Kommunens evne til å forsvare større investeringer som er gjort for å fremme bolyst og stimulere til økt tilflytting blir svekket av utvalgets forslag.
Det fremgår av NOU 2022:10 s. 11 at en del av mandatet var at inntektssystemutvalget skulle
«drøfte avveiningen mellom på den ene siden hensynet til lokal forankring av kommunens inntekter, og på den andre siden behovet for utjevning av skatteinntekter mellom kommunene. I den sammenheng bør også hensynet til å stimulere til næringsaktivitet lokalt vurderes».[3]
Hammerfest kommune mener inntektssystemutvalgets forslag legger for lite vekt på distriktspolitiske hensyn, og hensynet til lokal forankring. Kommunen vil fortsatt være fremoverlent som tilrettelegger for næringsaktivitet, også den som krever store arealer, men da må inntektssystemet for kommunene gjøre dette mulig.
At distriktspolitiske hensyn, herunder befolkningsvekst i distriktene, og stimulering av lokal næringsaktivitet bør prioriteres av nasjonale myndigheter fremgår tydelig av andre, nye offentlige utredninger. Av NOU 2020:12 - Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn (Distriktsnæringsutvalget) fremgår på s. 182 at
“Inntektssystemet må gi distriktskommunene tilstrekkelige intensiver for å legge til rette for verdiskapning. Samtidig bør kommunene sikres mest mulig forutsigbare inntekter for å utføre sine velferdstjenester. Naturressursinntekter bør frikobles helt eller delvis fra utjevningsmekanismene i inntektssystemet”.
I NOU 2020:15 - Det handler om Norge utredes konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene. Det fremgår av utredningens kapittel 5 - inntektssystemet for kommunene, at demografien gir høyere utgifter og lavere skatteinntekter i distriktskommuner.
Det er et gjennomgående trekk at fordelingsvirkningene av inntektssystemutvalgets forslag går fra de minste kommunene og til sentrale strøk. Det vises til NOU 2022:10 s. 21
“Samlet sett kommer de minste kommunene og kommunene som i dag har de høyeste inntektene negativt ut av utvalgets forslag, mens mellomstore og større kommuner kommer positivt ut”. Og videre på s. 53: “Hvis vi ser på kommunene gruppert etter sentralitet kommer de mest og nest mest sentrale kommunene positivt ut, mens de minst sentrale kommunene i sum kommer negativt ut”.
Hammerfest kommune er kritisk til at inntekter flyttes fra små fraflyttingskommuner med synkende folketall, og til sentrale bykommuner med befolkningsøkning.
Kommunesektoren spiller en svært viktig rolle for å nå nasjonale klimamål. Inntektssystemet må innrettes slik at det gir kommuner og lokalsamfunn tilstrekkelige insentiver til å arbeide for det grønne skiftet.
Inntektssystemutvalgets forslag om at deler av kommunenes skatteinntekter fra bla. eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraft, kraftnett mv., og havbruksfond skal inngå i inntektsutjevningen innebærer et prinsipielt brudd med fast og langvarig praksis. Det har vært en grunnleggende forutsetning at kommuner som avgir areal og naturområder til plasskrevende industri, og til fordel for “storsamfunnet” skal motta en særlig, og varig kompensasjon for ulempen. Hammerfest kommune minner om at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen har uttrykt at de vil
“sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapningen".[4]
Eiendomsskatt er en frivillig skatt. Hammerfest kommune er kritisk til at kommuner som har valgt på pålegge lokalt næringsliv eiendomsskatt, skal få inndratt deler av denne inntekten til fordel for kommuner som ikke har valgt å innføre eiendomsskatt for den aktuelle typen næringseiendom. Inntektssystemutvalget argumenterer med at dersom kommunene fortsatt skal ha muligheten til å sette ulike skattesatser for inntekts- og formueskatten, må det sørges for at kommuner som setter satsen ned ikke får kompensasjon for dette gjennom inntektsutjevningen. Dette mener utvalget ville være urimelig. Det samme synet bør etter Hammerfest kommunes syn gjelde for eiendomsskatten – de kommuner som velger å ikke skrive ut eiendomsskatt på den nevnte typen næringseiendom, bør heller ikke få kompensasjon for dette gjennom inntektsutjevningen.
Oppsummert mener Hammerfest kommune at departementet i det videre arbeidet med utformingen av nytt inntektssystem må legge større vekt på distriktspolitiske hensyn og lokal forankring enn det utvalget har gjort i sitt forslag.
____________________________________
[1] SSB - kommunefakta/Hammerfest
[2] Beregning gjort ut fra Inntektssystemutvalgets tall for Hammerfest kommune, NOU 2022:10, digitalt vedlegg 1, 2 og 3
[3] NOU 2022:10 s. 11
[4] Hurdalsplattformen s. 33 - kommunal og distriktspolitikk
Hammerfest kommune har mottatt NOU 2022:10 Inntektssystemet for kommunene til høring. Kommunen ønsker å komme med innspill til utvalgets forslag, og ber departementet ta innspillene med seg i det videre arbeidet med utformingen av inntektssystemet for kommunene.
Hammerfest kommune er en viktig vertskommune for olje- og gassnæringen i nord. Kommunen er stor i utstrekning, men med et innbyggertall pr. 2. kvartal 2022 på kun 11247. Innbyggertallet har de siste årene vært synkende, og tilflytningen til kommunen er negativ.[1]
For Hammerfest kommune vil inntektssystemutvalgets forslag ha svært negative økonomiske konsekvenser. Ifølge utvalgets egne beregninger vil Hammerfest kommune være blant de kommunene i landet med størst inntektsnedgang, med en netto reduksjon på kr -21 418 000.[2] Kommunens evne til å forsvare større investeringer som er gjort for å fremme bolyst og stimulere til økt tilflytting blir svekket av utvalgets forslag.
Det fremgår av NOU 2022:10 s. 11 at en del av mandatet var at inntektssystemutvalget skulle
«drøfte avveiningen mellom på den ene siden hensynet til lokal forankring av kommunens inntekter, og på den andre siden behovet for utjevning av skatteinntekter mellom kommunene. I den sammenheng bør også hensynet til å stimulere til næringsaktivitet lokalt vurderes».[3]
Hammerfest kommune mener inntektssystemutvalgets forslag legger for lite vekt på distriktspolitiske hensyn, og hensynet til lokal forankring. Kommunen vil fortsatt være fremoverlent som tilrettelegger for næringsaktivitet, også den som krever store arealer, men da må inntektssystemet for kommunene gjøre dette mulig.
At distriktspolitiske hensyn, herunder befolkningsvekst i distriktene, og stimulering av lokal næringsaktivitet bør prioriteres av nasjonale myndigheter fremgår tydelig av andre, nye offentlige utredninger. Av NOU 2020:12 - Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn (Distriktsnæringsutvalget) fremgår på s. 182 at
“Inntektssystemet må gi distriktskommunene tilstrekkelige intensiver for å legge til rette for verdiskapning. Samtidig bør kommunene sikres mest mulig forutsigbare inntekter for å utføre sine velferdstjenester. Naturressursinntekter bør frikobles helt eller delvis fra utjevningsmekanismene i inntektssystemet”.
I NOU 2020:15 - Det handler om Norge utredes konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene. Det fremgår av utredningens kapittel 5 - inntektssystemet for kommunene, at demografien gir høyere utgifter og lavere skatteinntekter i distriktskommuner.
Det er et gjennomgående trekk at fordelingsvirkningene av inntektssystemutvalgets forslag går fra de minste kommunene og til sentrale strøk. Det vises til NOU 2022:10 s. 21
“Samlet sett kommer de minste kommunene og kommunene som i dag har de høyeste inntektene negativt ut av utvalgets forslag, mens mellomstore og større kommuner kommer positivt ut”. Og videre på s. 53: “Hvis vi ser på kommunene gruppert etter sentralitet kommer de mest og nest mest sentrale kommunene positivt ut, mens de minst sentrale kommunene i sum kommer negativt ut”.
Hammerfest kommune er kritisk til at inntekter flyttes fra små fraflyttingskommuner med synkende folketall, og til sentrale bykommuner med befolkningsøkning.
Kommunesektoren spiller en svært viktig rolle for å nå nasjonale klimamål. Inntektssystemet må innrettes slik at det gir kommuner og lokalsamfunn tilstrekkelige insentiver til å arbeide for det grønne skiftet.
Inntektssystemutvalgets forslag om at deler av kommunenes skatteinntekter fra bla. eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraft, kraftnett mv., og havbruksfond skal inngå i inntektsutjevningen innebærer et prinsipielt brudd med fast og langvarig praksis. Det har vært en grunnleggende forutsetning at kommuner som avgir areal og naturområder til plasskrevende industri, og til fordel for “storsamfunnet” skal motta en særlig, og varig kompensasjon for ulempen. Hammerfest kommune minner om at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen har uttrykt at de vil
“sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapningen".[4]
Eiendomsskatt er en frivillig skatt. Hammerfest kommune er kritisk til at kommuner som har valgt på pålegge lokalt næringsliv eiendomsskatt, skal få inndratt deler av denne inntekten til fordel for kommuner som ikke har valgt å innføre eiendomsskatt for den aktuelle typen næringseiendom. Inntektssystemutvalget argumenterer med at dersom kommunene fortsatt skal ha muligheten til å sette ulike skattesatser for inntekts- og formueskatten, må det sørges for at kommuner som setter satsen ned ikke får kompensasjon for dette gjennom inntektsutjevningen. Dette mener utvalget ville være urimelig. Det samme synet bør etter Hammerfest kommunes syn gjelde for eiendomsskatten – de kommuner som velger å ikke skrive ut eiendomsskatt på den nevnte typen næringseiendom, bør heller ikke få kompensasjon for dette gjennom inntektsutjevningen.
Oppsummert mener Hammerfest kommune at departementet i det videre arbeidet med utformingen av nytt inntektssystem må legge større vekt på distriktspolitiske hensyn og lokal forankring enn det utvalget har gjort i sitt forslag.
____________________________________
[1] SSB - kommunefakta/Hammerfest
[2] Beregning gjort ut fra Inntektssystemutvalgets tall for Hammerfest kommune, NOU 2022:10, digitalt vedlegg 1, 2 og 3
[3] NOU 2022:10 s. 11
[4] Hurdalsplattformen s. 33 - kommunal og distriktspolitikk