Hensynet til likeverdige tjenestetilbud blir søkt ivaretatt gjennom inntektsutjevningen og utgiftsutjevningen i inntektssystemet.
Ved å korrigere inntektene for utgiftsbehov er det mulig å måle forskjeller i kommunenes økonomiske handlefrihet. Korrigerte frie inntekter er definert som forholdet mellom frie inntekter og kostnadsindeksen i utgiftsutjevningen.
Det er betydelige forskjeller i kommunenes handlefrihet og den økonomiske handlefriheten er høyt korrelert med kommunenes inntekter. Det er ikke lagt opp til en inntektsutjevning på 100 % i dagens inntektssystem, ettersom viktige inntektskomponenter er utelatt, og kommuner med høye inntekter i begrenset grad blir trukket for dette. Utvalget foreslår en moderat utjevning på 10 % av kommunenes skatteinntekter fra eiendomsskatt på kraft- og petroleumsanlegg, konsesjonskraft og havbruksnæringen. Andelen kunne med fordel vært høyere.
Skal inntektsutjevningen virkelig gjøre monn, må det være en sterkere utjevning av skatt på personinntekt. Inntektsutjevningen omfatter alminnelig skatt på inntekt og formue, og naturressursskatt. I 2021 varierte disse skattene, etter utjevning, fra 93,4 % til 158 % av landsgjennomsnittet. Det er en variasjonsbredde på 64,6 %. Skatteinntektene varier betydelig også etter utjevning. Skatteinntektene som ikke inngår i utjevningen, øker denne variasjonen ytterligere. Det bidrar til at kommuner med lavest skatteinntekt pr. innbygger, ikke har mulighet til å gi likeverdige tjenester.
Staten fastsetter hvor stor andel av de frie inntektene som skal være skatteinntekter. Skatteandelen ble sist redusert fra 45 % til 40 % i 2011. En ytterligere reduksjon til f.eks. 35 % ville bidradd til en ytterligere styrking av kommunenes muligheter til å gi likeverdige velferdstjenester.
Tall fra 2021 viser at samtlige kommuner på Øvre Romerike har lave korrigerte frie inntekter, når vi hensyntar eiendomsskatt, konsesjonskraftsinntekter, renteinntekter/utbytte, havbruksfond og netto finans. Kommunene på Øvre Romerike har samlet sett 570 mill. eller 4866 kroner pr. innbygger i mindre disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.
Ser man på de frie inntektene inklusive eiendomsskatt, konsesjonskraft og havbruksfond, fremgår det av tallene at de langt fleste kommunene på Øvre Romerike har de laveste frie inntektene pr. innbygger i hele landet – Hurdal (217/356), Gjerdrum (338/356), Eidsvoll (346/356), Ullensaker (348/356), Nes (350/356) og Nannestad (356/356).
Metodene staten bruker for å beregne kriteriene for utgiftsutjevningen, fanger ikke i tilstrekkelig grad opp sosioøkonomiske forhold som gir økt ressursbehov. Det gjør at kommuner med store sosioøkonomiske utfordringer ikke kan holde den samme standarden på tjenesteytingen som i andre kommuner.
Hurdal kommune støtter foreslåtte endringer som minsker ufrivillige kostnadsforskjeller. Hurdal kommune mener samtidig at det er nødvendig å se på en ytterligere omfordeling av flere inntektskomponenter i kommunesektoren dersom målet om et likeverdig tjenestetilbud skal nås.
Ved å korrigere inntektene for utgiftsbehov er det mulig å måle forskjeller i kommunenes økonomiske handlefrihet. Korrigerte frie inntekter er definert som forholdet mellom frie inntekter og kostnadsindeksen i utgiftsutjevningen.
Det er betydelige forskjeller i kommunenes handlefrihet og den økonomiske handlefriheten er høyt korrelert med kommunenes inntekter. Det er ikke lagt opp til en inntektsutjevning på 100 % i dagens inntektssystem, ettersom viktige inntektskomponenter er utelatt, og kommuner med høye inntekter i begrenset grad blir trukket for dette. Utvalget foreslår en moderat utjevning på 10 % av kommunenes skatteinntekter fra eiendomsskatt på kraft- og petroleumsanlegg, konsesjonskraft og havbruksnæringen. Andelen kunne med fordel vært høyere.
Skal inntektsutjevningen virkelig gjøre monn, må det være en sterkere utjevning av skatt på personinntekt. Inntektsutjevningen omfatter alminnelig skatt på inntekt og formue, og naturressursskatt. I 2021 varierte disse skattene, etter utjevning, fra 93,4 % til 158 % av landsgjennomsnittet. Det er en variasjonsbredde på 64,6 %. Skatteinntektene varier betydelig også etter utjevning. Skatteinntektene som ikke inngår i utjevningen, øker denne variasjonen ytterligere. Det bidrar til at kommuner med lavest skatteinntekt pr. innbygger, ikke har mulighet til å gi likeverdige tjenester.
Staten fastsetter hvor stor andel av de frie inntektene som skal være skatteinntekter. Skatteandelen ble sist redusert fra 45 % til 40 % i 2011. En ytterligere reduksjon til f.eks. 35 % ville bidradd til en ytterligere styrking av kommunenes muligheter til å gi likeverdige velferdstjenester.
Tall fra 2021 viser at samtlige kommuner på Øvre Romerike har lave korrigerte frie inntekter, når vi hensyntar eiendomsskatt, konsesjonskraftsinntekter, renteinntekter/utbytte, havbruksfond og netto finans. Kommunene på Øvre Romerike har samlet sett 570 mill. eller 4866 kroner pr. innbygger i mindre disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.
Ser man på de frie inntektene inklusive eiendomsskatt, konsesjonskraft og havbruksfond, fremgår det av tallene at de langt fleste kommunene på Øvre Romerike har de laveste frie inntektene pr. innbygger i hele landet – Hurdal (217/356), Gjerdrum (338/356), Eidsvoll (346/356), Ullensaker (348/356), Nes (350/356) og Nannestad (356/356).
Metodene staten bruker for å beregne kriteriene for utgiftsutjevningen, fanger ikke i tilstrekkelig grad opp sosioøkonomiske forhold som gir økt ressursbehov. Det gjør at kommuner med store sosioøkonomiske utfordringer ikke kan holde den samme standarden på tjenesteytingen som i andre kommuner.
Hurdal kommune støtter foreslåtte endringer som minsker ufrivillige kostnadsforskjeller. Hurdal kommune mener samtidig at det er nødvendig å se på en ytterligere omfordeling av flere inntektskomponenter i kommunesektoren dersom målet om et likeverdig tjenestetilbud skal nås.