HØRINGSUTTALELSE FRA INDERØY KOMMUNE TIL NOU 2022:10
Som det framgår av NOU 2022:10 vil det samlede forslaget til endringer av inntektssystemet slå svært negativt ut for Inderøy kommune, og for så vidt de fleste kommunene nord i Trøndelag. For Inderøy sin del vil omleggingen medføre en reduksjon for kommunen på vel 8,7 millioner kroner, målt i 2022-tall. Dette vil kreve en brutal omstilling av kommunens tjenester, og kommer på toppen av at staten fra 2027 starter nedtrapping av inndelingstilskuddet som kommunen har mottatt fra sammenslåingen i 2012. Videre vil det svekke kommunens handlingsrom for annet utviklingsarbeid betraktelig. Inderøy kommune er kritisk til konsekvensene den foreslåtte omleggingen vil få, og fraråder stortinget å følge den.
Inderøy kommune stiller seg i all hovedsak bak uttalelsen som er oversendt fra KS Trøndelag, og helt og holdent bak Naturressurskommunenes uttalelse.
Fra KS Trøndelag sin uttalelse vil Inderøy kommune fremheve følgende;
Det er vesentlig at kostnadsnøklene bestemmes utelukkende ut fra faglige vurderinger og faglig skjønn. Fordelingsvirkningen må ikke være førende for endelig fastsettelse, store fordelingsvirkninger bør heller kompenseres med overgangsordningen INGAR. Fylkesstyret støtter derfor utvalgets forslag om å vekte ned kriteriet for personer med psykisk utviklingshemming, og benytte samme metode for vekting som ved alle andre kriterier.
Delkostnadsnøkkel for barnehage
Fylkesstyret støtter ikke utvalgets forslag til ny delkostnadsnøkkel for barnehage. Vi mener at Kommunal- og distriktsdepartementet bør vurdere en alternativ delkostnadsnøkkel for barnehage, hvor man bruker faktisk produksjon framfor en beregnet etterspørsel etter barnehagetjenester.
Fylkesstyret understreker viktigheten av at størrelsen på den fylkesvise skjønnsmiddelpotten til kommuner i Trøndelag er på et tilstrekkelig nivå. Midlene er viktig for å fange opp utgiftskrevende forhold som ikke i tilstrekkelig fanges opp gjennom det ordinære inntektssystem eller andre tilskuddsordninger. I tillegg er midlene viktig for å bidra til innovasjon og fellesløft i fylket. Etablerte retningslinjer og dialog rundt fordeling bidrar til god forankring og forutsigbarhet for kommunene.
Regionalpolitiske tilskudd
Fylkesstyret mener kommunene i Namdalen fortsatt bør følge dagens innretning av distriktstilskudd Nord-Norge, og ikke flyttes over til distriktstilskudd Sør-Norge. Kommunene i Namdalen har de samme distriktutfordringene som i Nordland med klimatiske forholdene som gir kortere vekstsesong, svakere tilstedeværelse av selskaper med overordnet samfunnsansvar hvilket gir dårligere rammebetingelser, lengre avstander til tjenester og smalere sysselsetting og har en negativ befolkningsvekst.
Fylkesstyret mener den nye distriktsindeksen bør justeres med følgende:
1. demografielementet bør vektes opp i indeksen.
2. vektingen av elementet geografi i forslaget bør reduseres noe, og at reisetid utover 90 min inkluderes samt at det sees på indikatorer knyttet til samferdselsutfordringer/ kollektivtilbud.
3. det bør benyttes kortere tidsperspektiv for sysselsettings- og befolkningsdata.
I tillegg uttaler fylkesstyret følgende:
• Forutsigbarhet er viktig for kommuner. Store endringer i inntektssystemet på kort tid er svært krevende for kommunene og bør unngås.
• Vertskommuner som avgir naturressurser til fellesskapet, skal ha en rettmessig andel av verdiskapingen. Forslaget om omfordeling foreslått av inntektsutvalget er ikke akseptabel.
• Fylkesstyret mener det burde vært en bedre oversikt over konsekvenser knyttet til kommunenes inntekter fra grunnrente mv. når en skal gi tilbakemeldinger knyttet til inntektssystemet
Inderøy kommune støtter helt og holdent høringsuttalelsen fra Naturressurskommunene, og vil spesielt henvise til følgende i deres uttalelse;
Uttalelsen side 11/27
I Distriktsnæringsutvalgets mandat var ikke inntektssystemet nevnt som del av oppdraget. Likevel fant utvalget det riktig med en forholdsvis omfattende behandling av det statlige inntektssystemet, begrunnet slik: «Kommunenes inntektssystem påvirker insentivene for næringsutvikling i distriktene. Dette er derfor problemstillinger som også er behandlet av Distriktsnæringsutvalget.» Deretter ble det aktuelle dilemmaet formulert som at en «stor inntektsøkning som skyldes at skattleggingen av tilfeldig fordelte naturressurser tilfaller kommunen, kan utfordre det overordnede målet med inntektssystemet, nemlig et likeverdig tjenestetilbud». Til tross for dette anbefalte utvalget en sterkere vektlegging av egne kommunale inntekter, med disse begrunnelser:
For det første viste utvalget til at kommunenes inntekter fra naturressurser «utgjør en liten andel av de kommunale inntektene samlet» , men at «(s)like inntekter får likevel mye oppmerksomhet fordi innbyggertallet i en del av disse kommunene er lavt, slik at inntektene per innbygger blir høye ».
For det andre viste utvalget til at «(h)vis inntekter fra naturressurser inkluderes i skatteutjevningen, som naturressursskatten, vil det gi økte inntekter også for andre kommuner », samtidig som «de økonomiske insentivene til å legge til rette for bruk og foredling av lokale naturressurser i vertskommunen, bli redusert» . Utvalget fremholdt at «(d)e ulike skatteelementene sees imidlertid ofte i sammenheng i kommuneopplegget i statsbudsjettet », og at «(d)et er dermed ikke gitt at en ny inntekt fra naturressurser vil gi økte inntekter for kommunesektoren ». Hvis inntektene skal øke, må «den nye inntekten fra naturressurser ikke fortrenge andre inntekter, slik den for eksempel vil gjøre hvis skatteandelen – skattens andel av kommunesektorens totale inntekter – ligger fast», og «(d)enne andelen har i flere år ligget på om lag 40 prosent». Distriktsnæringsutvalgets vurderinger viser et utvalg med forståelse for at kommuneøkonomi ikke kan behandles i et vakuum, men må holdes opp mot andre politiske mål. Et enstemmig utvalg konkluderte slik: «Utvalget mener at kommuner som legger til rette for næringsvirksomhet som innebærer naturinngrep, bør få beholde mer av skatteinntektene fra slik virksomhet enn tilfellet er i dag. Dette vil gi sterkere insentiver for kommunene til å stille naturressurser til disposisjon for verdiskapende virksomhet og forventes å gi høyere inntekter til slike kommuner. Utvalget anbefaler at disse inntektene helt eller delvis frikobles fra utjevningsmekanismene i inntektssystemet. Dette vil medføre at færre inntekter går inn i utjevningssystemet og isolert sett føre til at det blir noe mindre midler å omfordele mellom kommuner. Utvalget har ikke gjort konkrete beregninger av konsekvensene, men peker på en ønsket utvikling der vertskommuner får beholde mer av inntektene som følger av tilrettelegging for næringsvirksomhet basert på naturressurser» .
Det er Naturressurskommunenes syn at Distriktsnæringsutvalgets perspektiv er korrekt og helt fundamentalt: Inntektssystemet og kommuneøkonomien er viktige elementer i distriktspolitikken, og dermed også viktige premisser for det grønne skiftet, sentraliseringsbølgen og andre større samfunnsendringer. Det er Naturressurskommunenes syn at Inntektssystemutvalget har anlagt et altfor snevert perspektiv når inntektsforskjeller foreslås redusert, uten nærmere analyser av hvilke formål slike inntekter har.
Utvalget foreslår å overføre eiendomsskatt til kommuner som ikke har innført eiendomsskatt
Ikke alle kommuner har innført eiendomsskatt. Om lag 35 kommuner har valgt ikke å innføre eiendomsskatt på sine innbyggere og sitt næringsliv. Det er i hovedsak kommuner i sentrale strøk, som ligger nær større byer. Utvalgets forslag vil innebære at kommuner med eiendomsskatt på kraftanlegg skal dele sine eiendomsskatteinntekter med kommuner som har skjermet sitt næringsliv fra den belastningen eiendomsskatt er. – Det er urimelig og urettferdig overfor de kommuner som har tatt belastningen med eiendomsskatt på sine innbyggere og sitt næringsliv.
Eiendomskatteinntektene har vært en forutsetning for kommunenes tilslutning til naturinngrepene
Naturressurskommuners eiendomsskatteinntekter har regelmessig vært uttrykte betingelser for kommunenes tilslutning til inngrep i deres natur i form av større energianlegg. I konsesjonssøknader oppgis rutinemessig beregninger av antatte eiendomsskatteinntekter i konsesjonsperioden til vertskommunen dersom det blir gitt konsesjon. Slike opplysninger har for mange kommuner vært avgjørende for å samtykke til nye naturinngrep, og konsesjonsmyndighetene har vist til disse inntektene i sine interesseavveininger. - Det vil bli ansett som løftebrudd dersom slike eiendomsskatteinntekter skal omfordeles til gunst for kommuner uten inngrep i sine naturverdier.
Utvalget overser de innvendinger tidligere utvalg har hatt mot utjevning av en frivillig skatteordning
Som andre regjeringsoppnevnte utvalg har gjort, burde også Inntektssystemutvalget ha drøftet om en inndragning av eiendomsskatteinntekter vil kunne påvirke kommuners oppslutning om nye energitiltak. Som illustrasjon av dette åpenbart viktige spørsmålet, viser Naturressurskommunene til at regjeringen har understreket at uten berørte kommuners samtykke og tilslutning til vindkraftutbygging på land Det er også understreket at uten slik oppslutning vil det ikke bli bygget mer vindkraft på land.
Inntektssystemutvalgets forslag er på kollisjonskurs med regjeringserklæringen
Utvalgets forslag om å inndra naturressursinntekter i inntektsutjevningen er også i strid med regjeringserklæringen. Det heter i Hurdalsplattformen i kapitlet Kommunal- og distriktspolitikk: Tjenester nære folk: « Regjeringen vil sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen, herunder gjennom endret skattlegging av vindkraft ». De naturressursinntekter utvalget foreslår omfattet av inntektsutjevningen, har nettopp sitt grunnlag i at lokalsamfunn har stilt «sine naturressurser til disposisjon for utbygging». Utvalgets forslag innebærer at ressurskommunene får mindre igjen enn det de har i dag.
Avslutningsvis vil Inderøy kommune vise til oversikten i NOUens s. 53 der utvalget omtaler de samlede virkninger av sine forslag: «Hvis vi ser på kommunene gruppert etter sentralitet kommer de mest og nest mest sentrale kommunene positivt ut med utvalgets forslag, mens de minst sentrale kommunene i sum kommer negativt ut.» - Inderøy kommune mener at dette slett ikke vil fremme mulighetene om spredt bosetting, forvaltning av naturressurser og valgfrihet som samlet sett vil være svært viktig for nasjonen Norge sett i et beredskapsperspektiv og mye mer. Inderøy kommune fraråder at utvalgets tilrådninger får tilslutning.
Lenke uttalelse fra Naturressurskommunene; file:///C:/Users/Idastu2/Downloads/2022-11-08%20H%C3%B8ring%20NOU%202022-10%20Inntektssystemet%20-%20Naturressurskommunene%20(1).pdf
Lenke uttalelse fra KS Trøndelag; https://opengov.360online.com/Meetings/KS/Meetings/Details/1136059
Som det framgår av NOU 2022:10 vil det samlede forslaget til endringer av inntektssystemet slå svært negativt ut for Inderøy kommune, og for så vidt de fleste kommunene nord i Trøndelag. For Inderøy sin del vil omleggingen medføre en reduksjon for kommunen på vel 8,7 millioner kroner, målt i 2022-tall. Dette vil kreve en brutal omstilling av kommunens tjenester, og kommer på toppen av at staten fra 2027 starter nedtrapping av inndelingstilskuddet som kommunen har mottatt fra sammenslåingen i 2012. Videre vil det svekke kommunens handlingsrom for annet utviklingsarbeid betraktelig. Inderøy kommune er kritisk til konsekvensene den foreslåtte omleggingen vil få, og fraråder stortinget å følge den.
Inderøy kommune stiller seg i all hovedsak bak uttalelsen som er oversendt fra KS Trøndelag, og helt og holdent bak Naturressurskommunenes uttalelse.
Fra KS Trøndelag sin uttalelse vil Inderøy kommune fremheve følgende;
Det er vesentlig at kostnadsnøklene bestemmes utelukkende ut fra faglige vurderinger og faglig skjønn. Fordelingsvirkningen må ikke være førende for endelig fastsettelse, store fordelingsvirkninger bør heller kompenseres med overgangsordningen INGAR. Fylkesstyret støtter derfor utvalgets forslag om å vekte ned kriteriet for personer med psykisk utviklingshemming, og benytte samme metode for vekting som ved alle andre kriterier.
Delkostnadsnøkkel for barnehage
Fylkesstyret støtter ikke utvalgets forslag til ny delkostnadsnøkkel for barnehage. Vi mener at Kommunal- og distriktsdepartementet bør vurdere en alternativ delkostnadsnøkkel for barnehage, hvor man bruker faktisk produksjon framfor en beregnet etterspørsel etter barnehagetjenester.
Fylkesstyret understreker viktigheten av at størrelsen på den fylkesvise skjønnsmiddelpotten til kommuner i Trøndelag er på et tilstrekkelig nivå. Midlene er viktig for å fange opp utgiftskrevende forhold som ikke i tilstrekkelig fanges opp gjennom det ordinære inntektssystem eller andre tilskuddsordninger. I tillegg er midlene viktig for å bidra til innovasjon og fellesløft i fylket. Etablerte retningslinjer og dialog rundt fordeling bidrar til god forankring og forutsigbarhet for kommunene.
Regionalpolitiske tilskudd
Fylkesstyret mener kommunene i Namdalen fortsatt bør følge dagens innretning av distriktstilskudd Nord-Norge, og ikke flyttes over til distriktstilskudd Sør-Norge. Kommunene i Namdalen har de samme distriktutfordringene som i Nordland med klimatiske forholdene som gir kortere vekstsesong, svakere tilstedeværelse av selskaper med overordnet samfunnsansvar hvilket gir dårligere rammebetingelser, lengre avstander til tjenester og smalere sysselsetting og har en negativ befolkningsvekst.
Fylkesstyret mener den nye distriktsindeksen bør justeres med følgende:
1. demografielementet bør vektes opp i indeksen.
2. vektingen av elementet geografi i forslaget bør reduseres noe, og at reisetid utover 90 min inkluderes samt at det sees på indikatorer knyttet til samferdselsutfordringer/ kollektivtilbud.
3. det bør benyttes kortere tidsperspektiv for sysselsettings- og befolkningsdata.
I tillegg uttaler fylkesstyret følgende:
• Forutsigbarhet er viktig for kommuner. Store endringer i inntektssystemet på kort tid er svært krevende for kommunene og bør unngås.
• Vertskommuner som avgir naturressurser til fellesskapet, skal ha en rettmessig andel av verdiskapingen. Forslaget om omfordeling foreslått av inntektsutvalget er ikke akseptabel.
• Fylkesstyret mener det burde vært en bedre oversikt over konsekvenser knyttet til kommunenes inntekter fra grunnrente mv. når en skal gi tilbakemeldinger knyttet til inntektssystemet
Inderøy kommune støtter helt og holdent høringsuttalelsen fra Naturressurskommunene, og vil spesielt henvise til følgende i deres uttalelse;
Uttalelsen side 11/27
I Distriktsnæringsutvalgets mandat var ikke inntektssystemet nevnt som del av oppdraget. Likevel fant utvalget det riktig med en forholdsvis omfattende behandling av det statlige inntektssystemet, begrunnet slik: «Kommunenes inntektssystem påvirker insentivene for næringsutvikling i distriktene. Dette er derfor problemstillinger som også er behandlet av Distriktsnæringsutvalget.» Deretter ble det aktuelle dilemmaet formulert som at en «stor inntektsøkning som skyldes at skattleggingen av tilfeldig fordelte naturressurser tilfaller kommunen, kan utfordre det overordnede målet med inntektssystemet, nemlig et likeverdig tjenestetilbud». Til tross for dette anbefalte utvalget en sterkere vektlegging av egne kommunale inntekter, med disse begrunnelser:
For det første viste utvalget til at kommunenes inntekter fra naturressurser «utgjør en liten andel av de kommunale inntektene samlet» , men at «(s)like inntekter får likevel mye oppmerksomhet fordi innbyggertallet i en del av disse kommunene er lavt, slik at inntektene per innbygger blir høye ».
For det andre viste utvalget til at «(h)vis inntekter fra naturressurser inkluderes i skatteutjevningen, som naturressursskatten, vil det gi økte inntekter også for andre kommuner », samtidig som «de økonomiske insentivene til å legge til rette for bruk og foredling av lokale naturressurser i vertskommunen, bli redusert» . Utvalget fremholdt at «(d)e ulike skatteelementene sees imidlertid ofte i sammenheng i kommuneopplegget i statsbudsjettet », og at «(d)et er dermed ikke gitt at en ny inntekt fra naturressurser vil gi økte inntekter for kommunesektoren ». Hvis inntektene skal øke, må «den nye inntekten fra naturressurser ikke fortrenge andre inntekter, slik den for eksempel vil gjøre hvis skatteandelen – skattens andel av kommunesektorens totale inntekter – ligger fast», og «(d)enne andelen har i flere år ligget på om lag 40 prosent». Distriktsnæringsutvalgets vurderinger viser et utvalg med forståelse for at kommuneøkonomi ikke kan behandles i et vakuum, men må holdes opp mot andre politiske mål. Et enstemmig utvalg konkluderte slik: «Utvalget mener at kommuner som legger til rette for næringsvirksomhet som innebærer naturinngrep, bør få beholde mer av skatteinntektene fra slik virksomhet enn tilfellet er i dag. Dette vil gi sterkere insentiver for kommunene til å stille naturressurser til disposisjon for verdiskapende virksomhet og forventes å gi høyere inntekter til slike kommuner. Utvalget anbefaler at disse inntektene helt eller delvis frikobles fra utjevningsmekanismene i inntektssystemet. Dette vil medføre at færre inntekter går inn i utjevningssystemet og isolert sett føre til at det blir noe mindre midler å omfordele mellom kommuner. Utvalget har ikke gjort konkrete beregninger av konsekvensene, men peker på en ønsket utvikling der vertskommuner får beholde mer av inntektene som følger av tilrettelegging for næringsvirksomhet basert på naturressurser» .
Det er Naturressurskommunenes syn at Distriktsnæringsutvalgets perspektiv er korrekt og helt fundamentalt: Inntektssystemet og kommuneøkonomien er viktige elementer i distriktspolitikken, og dermed også viktige premisser for det grønne skiftet, sentraliseringsbølgen og andre større samfunnsendringer. Det er Naturressurskommunenes syn at Inntektssystemutvalget har anlagt et altfor snevert perspektiv når inntektsforskjeller foreslås redusert, uten nærmere analyser av hvilke formål slike inntekter har.
Utvalget foreslår å overføre eiendomsskatt til kommuner som ikke har innført eiendomsskatt
Ikke alle kommuner har innført eiendomsskatt. Om lag 35 kommuner har valgt ikke å innføre eiendomsskatt på sine innbyggere og sitt næringsliv. Det er i hovedsak kommuner i sentrale strøk, som ligger nær større byer. Utvalgets forslag vil innebære at kommuner med eiendomsskatt på kraftanlegg skal dele sine eiendomsskatteinntekter med kommuner som har skjermet sitt næringsliv fra den belastningen eiendomsskatt er. – Det er urimelig og urettferdig overfor de kommuner som har tatt belastningen med eiendomsskatt på sine innbyggere og sitt næringsliv.
Eiendomskatteinntektene har vært en forutsetning for kommunenes tilslutning til naturinngrepene
Naturressurskommuners eiendomsskatteinntekter har regelmessig vært uttrykte betingelser for kommunenes tilslutning til inngrep i deres natur i form av større energianlegg. I konsesjonssøknader oppgis rutinemessig beregninger av antatte eiendomsskatteinntekter i konsesjonsperioden til vertskommunen dersom det blir gitt konsesjon. Slike opplysninger har for mange kommuner vært avgjørende for å samtykke til nye naturinngrep, og konsesjonsmyndighetene har vist til disse inntektene i sine interesseavveininger. - Det vil bli ansett som løftebrudd dersom slike eiendomsskatteinntekter skal omfordeles til gunst for kommuner uten inngrep i sine naturverdier.
Utvalget overser de innvendinger tidligere utvalg har hatt mot utjevning av en frivillig skatteordning
Som andre regjeringsoppnevnte utvalg har gjort, burde også Inntektssystemutvalget ha drøftet om en inndragning av eiendomsskatteinntekter vil kunne påvirke kommuners oppslutning om nye energitiltak. Som illustrasjon av dette åpenbart viktige spørsmålet, viser Naturressurskommunene til at regjeringen har understreket at uten berørte kommuners samtykke og tilslutning til vindkraftutbygging på land Det er også understreket at uten slik oppslutning vil det ikke bli bygget mer vindkraft på land.
Inntektssystemutvalgets forslag er på kollisjonskurs med regjeringserklæringen
Utvalgets forslag om å inndra naturressursinntekter i inntektsutjevningen er også i strid med regjeringserklæringen. Det heter i Hurdalsplattformen i kapitlet Kommunal- og distriktspolitikk: Tjenester nære folk: « Regjeringen vil sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen, herunder gjennom endret skattlegging av vindkraft ». De naturressursinntekter utvalget foreslår omfattet av inntektsutjevningen, har nettopp sitt grunnlag i at lokalsamfunn har stilt «sine naturressurser til disposisjon for utbygging». Utvalgets forslag innebærer at ressurskommunene får mindre igjen enn det de har i dag.
Avslutningsvis vil Inderøy kommune vise til oversikten i NOUens s. 53 der utvalget omtaler de samlede virkninger av sine forslag: «Hvis vi ser på kommunene gruppert etter sentralitet kommer de mest og nest mest sentrale kommunene positivt ut med utvalgets forslag, mens de minst sentrale kommunene i sum kommer negativt ut.» - Inderøy kommune mener at dette slett ikke vil fremme mulighetene om spredt bosetting, forvaltning av naturressurser og valgfrihet som samlet sett vil være svært viktig for nasjonen Norge sett i et beredskapsperspektiv og mye mer. Inderøy kommune fraråder at utvalgets tilrådninger får tilslutning.
Lenke uttalelse fra Naturressurskommunene; file:///C:/Users/Idastu2/Downloads/2022-11-08%20H%C3%B8ring%20NOU%202022-10%20Inntektssystemet%20-%20Naturressurskommunene%20(1).pdf
Lenke uttalelse fra KS Trøndelag; https://opengov.360online.com/Meetings/KS/Meetings/Details/1136059