Dato: 04.01.2023 Formannskapet i Kinn kommune vedtok i sak 097/22 den 21.12.2022 Høyringssvar NOU 2022:10 Inntektssystemet for kommunene. Rammestyring Utvalet skriv: « Selv om rammestyring er hovedprinsippet for den statlige styringen av kommunesektoren, er det samtidig en del eksempler på at staten styrer kommunene relativt detaljert på enkeltområder. Dette kommer til uttrykk i form av innføring av bemanningsnormer og rettighetsfesting. Med utsikter til strammere økonomiske rammer framover og økende demografiske utfordringer, mener utvalget at det er viktig at kommunene gis handlingsrom til å utnytte kunnskapen om lokale forhold til å tilpasse tjenesteytingen til lokale preferanser .» Kinn kommune støtter utvalet sin presisering av behovet for rammestyring og et sterkt lokaldemokrati. Kinn kommune meiner at rammestyringa bør styrkast, samtidig som nasjonale føringar knytt til bemanningsnivå og lovfesting av individuelle rettighetar må reduserast. Dette med anna for å sette kommunane i stand til å handtere behovet for økonomiske omstilling vi står ovanfor. Eigedomsskatt Kinn kommune meiner at eigedomsskatt er ei usosial skatt som rammar skeivt i forhold til inntekt. Kinn kommune ber om at ein fortsetter nedtrappinga av promillen kommunane har høve til å krevje inn, og er usamd med utvalet i at promillen skal opp til tidlegare nivå på 7 promille. Kinn kommune meinar at eigedomsskatten bør endrast slik at den kan målrettast betre sosialt. Mellom anna kan dette gjerast gjennom at fritidseigedommar og bustader kan handsamast ulikt både når det gjeld skattesatsar og botnfrådrag. Kommunal fridom – grunnskuletilskot Kinn kommune sluttar seg til utvalet sitt forslag om å avvikle grunnskuletilskotet som blei innført i 2022. Midlane bør heller blir fordelt som frie inntekter etter ordinære kriterium i innbyggartilskotet, slik utvalet foreslår. Kinn kommune meiner at lokaldemokratiet vil bli styrka ved at det er kommunestyret som skal ta avgjerd om bruken av desse midlane. Distriktsindeksen Kinn kommune støttar forslaget til ny distrikstindeks. Selskapsskatt Det bør utgreiast korleis kommunane kan halde på ein større del av selskapsskatten lokalt, der aktiviteten til verksemder faktisk skjer. Dette kan stimulere til at kommunane i større grad vil legge til rette for næringsutvikling. PU-kriteriet og ordninga med ressurskrevjande tenester Utvalet sitt forslag til nedvekt av PU- kriteriet gir betydeleg omfordelingseffekt mellom kommunane. Dette rammer i særleg grad kommunar som av historiske årsaker har mange personar i gruppa. Nedvektinga av kriteriet vil få konsekvensar for toppfinansieringsordninga for ressurskrevjande tenester, som er eit øyremerka tilskot utafor inntektssystemet. Det vert ikkje sagt noko om korleis eventuelt finansiere auke i det øyremerka tilskotet. Risikerer kommunane trekk i innbyggartilskotet? Utvalet peikar vidare på at ein bør vurdere å innlemme deler av det øyremerka toppfinansieringstilskotet i rammetilskotet. Kinn kommune meiner at det på noverande tidspunkt er så uklart korleis heile dette komplekset vil slå ut, at PU-kriteriet ikkje bør blir nedvekta på noverande tidspunkt slik utvalet har foreslått. Barnevernnøkkelen Dagens delkostnadsnøkkel for barnevern bygger på regresjonsanalysar med særs svak forklaringskraft (under 8 pst). Forslag til ny kostnadsnøkkel har framleis særs svak forklaringskraft, då dei aktuelle analysemodellane til utvalet forklarar berre 10-14 pst av variasjonane i utgiftene til barnevern. Utvalet tilrår at delkostnadsnøkkelen for barnevern vert analysert på nytt når barnevernsreforma har blitt gjennomført, og verknadane av reforma har kome inn i datagrunnlaget. Kinn kommune støtter utvalet si tilråding om å analysere barnevernnøkkelen på nytt. Kinn kommune meiner vidare at inntil forklaringskrafta i barnevernnøkkelen blir betydeleg sterkare, bør rammetilskot til barnevern i større grad bli fordelt via særskilt fordeling og ikkje via kostnadsnøkkelen. Som eit minimum må forklaringskrafta styrkast før den delen som kjem via særskilt fordeling i dag knytt til ansvarsovertaking barnevern, vert overført til fordeling via barnevernnøkkelen. Barnehagenøkkelen Utvalet foreslår å erstatte utdanningskriteriet og å ta ut kontantsstøttekriteriet av barnehagenøkkelen. I staden vert heiltidskritieriet innført, dvs tal lønsmottakarar 25-54 år i heiltidsstilling, som gis ein vekt på 20,09 pst. Kinn kommune støttar utvalet si tilråding om å ta ut både utdanningskriteriet og kontantsstøttekriteriet av barnehagenøkkelen. Men mogleg bør tal barn i målgruppa (1- 5år) gis høgare vekt enn 79,91 pst, og heiltidskriteriet tilsvarande lågare vekt. Kommunal veg, og beredskap til brann og ulykkesvern Utvalet har fått innspel om at dei bør vurdere å ta kommunen sine utgifter til dei to sektorane veg og brann og ulykkesvern inn i utgiftsutjamninga. Utvalet vurderer samla sett at mangel på valide og objektive kriterium for å fange opp utgiftsvariasjon, stor variasjon i kommunal organisering av tenestene og størrelsen på dei to sektorane gjer at tenestene ikkje bør inkluderast i utgiftsutjamninga. Kinn kommune meiner at desse to sektorane bør vurderast inn i utgiftsutjamninga. Veg Tal kilometer kommunal veg og kostnad pr. kilometer veg rapporter kommunane til SSB. Til ein viss grad er dette avhengig av kommunen sine eigne val, men samstundes heng ofte kommunal veg saman med busetnad, næringsstruktur (havbruk, skogbruk, jordbruk, industri, reiseliv friluftsliv). Tenester som skuleskyss, tilkomst for heimetenester og næringstransport gjer at få vegar kan overførast til private. Mange næringsområder er lagt utanfor byar- og tettstader på grunn av støy, høg arealbruk og estetiske omsyn. Skogbruk- og landbruksdrift er også avhengig av stort kommunal vegnett. Kommunen har såleis plikt etter anna lovverk å oppretthalde, rehabilitere og vedlikehalde kommunale vegar. Brann og ulykkesvern Dimensjonering av brannvesen er forskriftsfesta. Forskrifta definer tal på tilsette til forebyggande oppgåver i brannvesenet ut frå innbyggjartal. Kommunen sin beredskap skal også dimensjonerast (tal personar tilsett og med døgnbemanning) etter innbyggjartal og by- og tettstadstruktur. Statistisk er det mogeleg å kople folketal i ein by eller ein tettstad mot bemanningsforskrifta. Kommunen må få godkjenning for brannordninga av DSB, og vil få pålegg om utbetring dersom bemanning ikkje er i samsvar med bemanningsnorma. https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2021/ny-brann-- og-redningsvesenforskrift-fra-1.-mars-2022/. Det ligg til grunn sentral forhandla tariffavtale ytingar til brannmannskap. Kommunen er også plikta å være kopla til nødmeldesentral. Skal kommunen følgje forskriftene med omsyn på bemanning og beredskap vil truleg gjennomsnittskostnadene stige. Innføring av ny forskrift er ikkje kostnadsrekna og inngår såleis heller ikkje i utgiftsutjamninga, men er gitt som pålegg til kommunen å følgje opp. Regionsentertilskot Utvalet foreslår å avvikle regionsentertilskotet. Regionsentertilskotet var ei av gulrøtene i samband med kommunereforma. Kinn kommune meiner at dette ikkje kan fjernast berre nokre få år etter kommunesamanslåinga. Veksttilskot Kinn kommune sluttar seg til utvalet sitt forslag om å avvikle veksttilskotet. Som utvalet skriv, det er ikkje godt dokumentert at kommunar med særleg høg folkevekst har problem med å tilpasse tenestetilbodet til ein raskt voksande befolkning. Ein rapport frå SSB viser tvert imot at vekstkommunar kan ha lågare utgifter enn andre kommunar, fordi vekstkommunane har fleire innbyggarar, og stadig får enda fleire å dele investeringsutgiftene på. Vekstkommunar får fortløpande tilført meir pengar som følge av befolkningsveksten, sidan fleire innbyggarar gir både auka innbyggartilskot og auka skatteinntekter. Kinn kommune meiner at midlane til veksttilskot bør bli fordelt til alle kommunane via innbyggartilskotet. Grunnskule, demografi og investeringsbehov for å omstrukturere Inntektssystemet fordeler i stor grad inntektene til kommunane etter tal innbyggarar. Tal innbyggarar i alder 0-15 år går ned for svært mange kommunar. Det medfører årleg reduserte overføringar frå staten til kommunane, noko som legg stort press på tenestetilbodet til barn og unge. Men oppvekst er ingen solnedgangsteneste. Kommunane skal framleis levere gode tenester til barn og unge. For kommunane betyr omstillingsbehovet knytt til demografi gjerne eit auka investeringsbehov. Kinn kommune stiller spørsmål om utfordringane knytt til grunnskule blir godt nok fanga opp samla sett i inntektssystemet. Kinn kommune tilrår at denne problemstillinga blir utgreidd vidare. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
