Helgeland og landsdelen sliter med befolkningsnedgang og alle næringer som kan bidra til å snu denne trenden må gis nødvendig rammevilkår for å kunne bidra til vekst på Helgeland og langs kysten ellers.
Den politiske prosessen for å utrede og innføre grunnrenteskatt nå har vært fraværende, og uroen i næringa, leverandørindustrien og blant innbyggerne på kysten er svært stor.
Det er derfor avgjørende at endelig resultat på innretningen av grunnrenteskatten å øke skatten på havbruk ikke fører til stagnasjon innafor næringen, men får et resultat som også gir grunnlag for videre vekst innafor havbruksnæringen både til havs og til lands, og samtidig fortsatt bidrar til fellesskapet.
Havbruksnæringen er også en viktig aktør for privat kapitaltilgang i en landsdel der dette er mangelvare, dette momentet må også med i vurderingene når man skal lande innretningen.
Vi har en lang tradisjon i Norge at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved bruk av felleskapets naturressurser. Havbruksnæringen betaler allerede i dag inn en ekstra avgift til det offentlige for slik bruk, i tillegg til de betydelige ringvirkningene som næringen skaper i flere lokalmiljøer. Når man nå har foreslått å øke den skattemessige betalingen fra næringen er det viktig at dette skjer på en balansert og hensiktsmessig måte som sikrer den videre utviklingen av både næringen og lokalsamfunnene.
Alstahaug kommune forutsetter at kommuner som har lagt til rette for havbruk, blir hovedmottaker av de nye skatteinntektene, og at det totale skattetrykket for næringen innrettes slik at næringen ikke forhindres fra fortsatt investeringer og bidra til lokal verdiskaping.
Alstahaug kommune registrere at det foreslås å benytte såkalt normpris ved beregningen av grunnrenteinntekten versus faktisk salgspris.
Alstahaug kommune mener det bør vurderes å benytte faktisk salgspris som grunnlag for beregning av grunnrenteinntekt. Årsaken til dette er at faktisk salgspris for det enkelte selskap kan være betydelig lavere enn beregnet normpris, og slik medføre en høyere grunnrenteinntekt, og som følgelig gir høyere grunnrentebeskatning enn det som er virkeligheten for det enkelte selskap.
Hvilke kostnader bør en kunne trekke fra grunnrenteinntekten
Blir det innført en grunnrenteskatt vil det være avgjørende hvordan skatten innrettes. I
høringsnotatet fremkommer hvordan inntektens skal beregnes og hvilke kostnader som
kommer til fradrag. Investeringer i klima og miljøtiltak er viktig. Havbruk har potensiale tilvekst og investeringer i miljøteknologi blir viktig for å ha en bærekraftig næring også i
Det som er den store diskusjonen, er hvilke kostnader som bør komme til fradrag i inntekten.
Dette gjelder særlig om kostnader til landanlegg og miljøteknologi bør komme til fradrag i inntekten. Verdikjeden i havbruk er lang. Fra Stamfisk – rogn – smolt -matfisk – slakt – salg med transport. Det er denne verdikjeden og som danner grunnlaget for den inntekten som næringen har.
Alstahaug kommune vil påpeke viktigheten av det klargjøres i det videre arbeidet hva som skal kunne komme til fradrag på inntekten.
Hva blir inntekten til kommunesektoren
I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved utnyttelse av fellesskapets naturressurser. En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres grunnrenteinntekten. Det er derfor viktig at grunnrenten innrettes slik at den kommer vertskommuner og vertsfylkeskommuner til gode. Det er derfor gode grunner til at både produksjonsavgiften og naturressursskatten bør, som foreslått, fordels etter nøklene i havbruksfondet og teknisk bevilges til havbruksfondet. Begge bør da fordeles til vertskommune- og fylkeskommuner og ikke inngå i skatteutjevningen over inntektssystemet.
Det totale skattetrykket
Alstahaug kommune mener høringen om grunnrenteskatt må sees i sammenheng med det totale skattetrykket i havbruksnæringen. Næringen har allerede fått et økt skattetrykk. Det kommer mange bekymringsmeldinger om at det lokale eierskapet er satt i spill.
Alstahaug kommune vil påpeke at ved innføring av grunnrenteskatt må den totale skattebelastningen for næringen og eierne ivaretas slik at en sikrer næringens muligheter for fremtidige investeringer i hav og på land, det vil da være nødvendig å både se på innretning og skattesats.
Det jobbes nå med å få til havbruk lenger ut på kysten enn i dag, her har også Nordland meldt sin interesse og det sees på aktuelle områder for dette også utafor Helgeland.
For å unngå usikkerhet og forsinkelser i disse prosessen er det viktig om det innføres grunnrenteskatt om dette også skal gjelde for havbruk til havs, og innretning for disse nye installasjonene slik at dette er forutsigbart for de som nå som jobber med slike prosjekt.
Om dette blir liggende uavklart vil dette ikke stimulere til satsingen på havbruk til havs
Den politiske prosessen for å utrede og innføre grunnrenteskatt nå har vært fraværende, og uroen i næringa, leverandørindustrien og blant innbyggerne på kysten er svært stor.
Det er derfor avgjørende at endelig resultat på innretningen av grunnrenteskatten å øke skatten på havbruk ikke fører til stagnasjon innafor næringen, men får et resultat som også gir grunnlag for videre vekst innafor havbruksnæringen både til havs og til lands, og samtidig fortsatt bidrar til fellesskapet.
Havbruksnæringen er også en viktig aktør for privat kapitaltilgang i en landsdel der dette er mangelvare, dette momentet må også med i vurderingene når man skal lande innretningen.
Vi har en lang tradisjon i Norge at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved bruk av felleskapets naturressurser. Havbruksnæringen betaler allerede i dag inn en ekstra avgift til det offentlige for slik bruk, i tillegg til de betydelige ringvirkningene som næringen skaper i flere lokalmiljøer. Når man nå har foreslått å øke den skattemessige betalingen fra næringen er det viktig at dette skjer på en balansert og hensiktsmessig måte som sikrer den videre utviklingen av både næringen og lokalsamfunnene.
Alstahaug kommune forutsetter at kommuner som har lagt til rette for havbruk, blir hovedmottaker av de nye skatteinntektene, og at det totale skattetrykket for næringen innrettes slik at næringen ikke forhindres fra fortsatt investeringer og bidra til lokal verdiskaping.
Alstahaug kommune registrere at det foreslås å benytte såkalt normpris ved beregningen av grunnrenteinntekten versus faktisk salgspris.
Alstahaug kommune mener det bør vurderes å benytte faktisk salgspris som grunnlag for beregning av grunnrenteinntekt. Årsaken til dette er at faktisk salgspris for det enkelte selskap kan være betydelig lavere enn beregnet normpris, og slik medføre en høyere grunnrenteinntekt, og som følgelig gir høyere grunnrentebeskatning enn det som er virkeligheten for det enkelte selskap.
Hvilke kostnader bør en kunne trekke fra grunnrenteinntekten
Blir det innført en grunnrenteskatt vil det være avgjørende hvordan skatten innrettes. I
høringsnotatet fremkommer hvordan inntektens skal beregnes og hvilke kostnader som
kommer til fradrag. Investeringer i klima og miljøtiltak er viktig. Havbruk har potensiale tilvekst og investeringer i miljøteknologi blir viktig for å ha en bærekraftig næring også i
Det som er den store diskusjonen, er hvilke kostnader som bør komme til fradrag i inntekten.
Dette gjelder særlig om kostnader til landanlegg og miljøteknologi bør komme til fradrag i inntekten. Verdikjeden i havbruk er lang. Fra Stamfisk – rogn – smolt -matfisk – slakt – salg med transport. Det er denne verdikjeden og som danner grunnlaget for den inntekten som næringen har.
Alstahaug kommune vil påpeke viktigheten av det klargjøres i det videre arbeidet hva som skal kunne komme til fradrag på inntekten.
Hva blir inntekten til kommunesektoren
I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved utnyttelse av fellesskapets naturressurser. En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres grunnrenteinntekten. Det er derfor viktig at grunnrenten innrettes slik at den kommer vertskommuner og vertsfylkeskommuner til gode. Det er derfor gode grunner til at både produksjonsavgiften og naturressursskatten bør, som foreslått, fordels etter nøklene i havbruksfondet og teknisk bevilges til havbruksfondet. Begge bør da fordeles til vertskommune- og fylkeskommuner og ikke inngå i skatteutjevningen over inntektssystemet.
Det totale skattetrykket
Alstahaug kommune mener høringen om grunnrenteskatt må sees i sammenheng med det totale skattetrykket i havbruksnæringen. Næringen har allerede fått et økt skattetrykk. Det kommer mange bekymringsmeldinger om at det lokale eierskapet er satt i spill.
Alstahaug kommune vil påpeke at ved innføring av grunnrenteskatt må den totale skattebelastningen for næringen og eierne ivaretas slik at en sikrer næringens muligheter for fremtidige investeringer i hav og på land, det vil da være nødvendig å både se på innretning og skattesats.
Det jobbes nå med å få til havbruk lenger ut på kysten enn i dag, her har også Nordland meldt sin interesse og det sees på aktuelle områder for dette også utafor Helgeland.
For å unngå usikkerhet og forsinkelser i disse prosessen er det viktig om det innføres grunnrenteskatt om dette også skal gjelde for havbruk til havs, og innretning for disse nye installasjonene slik at dette er forutsigbart for de som nå som jobber med slike prosjekt.
Om dette blir liggende uavklart vil dette ikke stimulere til satsingen på havbruk til havs