Kommunestyret i Bokn gir følgande uttale på vegne av Bokn kommune:
Bokn kommune støttar tanken bak grunnrenteskatt, at dei som brukar fellesskapets ressurser skal betale for det.
Skatten bør i større grad gå til vertskommunane som får bandlagt areal og der verdiskapinga skjer
Nå står det i forslaget: “Det legges opp til at provenyet fordeles likt mellom staten og kommunesektoren” Det bør endres til: “Det legges opp til at provenyet fordeles likt mellom staten og vertskommunene “ Det foreslåtte nivået på 40% er for høgt Det burde vore betre involvering av dei berørte før vedtak fattes.
Tillitsnivået i Norge er høgt. Bokn kommune meiner det er viktig å kontinuerleg arbeide for å styrke dette. I det vidare arbeidet med grunnrenteskatt på havbruk ber kommunen om at arbeidet med å bygge tillit mellom næringsdrivande, investorar og det offentlege vert intensivert. Spesielt viktig er det å gi tydelege signal på at sjølv om skatten retter seg mot de største selskapa, er både dei og utanlandske investorar ønsket som partnarar framover i den grøne omstillinga av næringslivet.
B: Fordeling mellom stat og kommunal sektor
Ei fordeling av skatteinntektene mellom stat og kommune er klokt og gir gode insentiv for å tilretteleggje for verdiskaping. Slik kan den lokalbefolkninga som har bidratt ved å avsette avgrensa felles naturressursar, få ein del av verdiane som vert skapt. Men da naturressursskatten på vindkraft og havbruk inngår i grunnlaget for skatteutjamning vert denne effekten mindre. Bokn kommune ber derfor om at det vert vurdert å rekne naturressursskatten som skatteinntekter som vert haldt utanfor skatteutjamninga.
Bokn kommune meiner det er positivt at ein har prøvd å innrette skatten på ein måte som er investeringsnøytral, og med eit ynskje om at staten skal ha ein funksjon som passiv investor. Samtidig er det risiko for at sjølve innretninga kan føre til at en ikkje oppnår dette. Bokn kommune ber om at ein spesielt ser på følgande:
1. Risiko for at fastsetting av verdi på laks ikkje er i samsvar med reell verdi for selskapa.
2. Risiko for at investeringar som er lønnsame før skatt og foretas før sjøfasen, men gir verdiauke i sjøfasen, vert ulønnsame etter skatt. Dette gjeld spesielt for investeringar knytt til settefisk produsert på land.
3. Risiko for at det ikkje å innføre, men varsle mogleg innføring seinare, av grunnrentebeskatting av andre arter enn laks, aure og regnbogeaure, kan være skadeleg for investeringsvilje i nye artar.
4. Risiko for at utsetting av negativ skatt vil medføre at ein ikkje får dei positive gevinstane på innovasjon og nyetableringar ei rein kontantbasert ordning med utbetalingar ville kunne gi. Videre bør en sjå på om det er realistisk at selskapa kan hente inn kapital til å dekke opp for ikkje realisert negativ skatt til risikofri rente.
5. Risiko for at bunnfradraget kan medføre ein skattetilpasset markedsstruktur og at dette kan gå ut over konkurransekraft og innovasjon. Det vil være positivt om ein evner å balansere rammevilkår slik at ein får ein blanda markedsstruktur med både små og store selskap
Bokn kommune støttar tanken bak grunnrenteskatt, at dei som brukar fellesskapets ressurser skal betale for det.
Skatten bør i større grad gå til vertskommunane som får bandlagt areal og der verdiskapinga skjer
Nå står det i forslaget: “Det legges opp til at provenyet fordeles likt mellom staten og kommunesektoren” Det bør endres til: “Det legges opp til at provenyet fordeles likt mellom staten og vertskommunene “ Det foreslåtte nivået på 40% er for høgt Det burde vore betre involvering av dei berørte før vedtak fattes.
Tillitsnivået i Norge er høgt. Bokn kommune meiner det er viktig å kontinuerleg arbeide for å styrke dette. I det vidare arbeidet med grunnrenteskatt på havbruk ber kommunen om at arbeidet med å bygge tillit mellom næringsdrivande, investorar og det offentlege vert intensivert. Spesielt viktig er det å gi tydelege signal på at sjølv om skatten retter seg mot de største selskapa, er både dei og utanlandske investorar ønsket som partnarar framover i den grøne omstillinga av næringslivet.
B: Fordeling mellom stat og kommunal sektor
Ei fordeling av skatteinntektene mellom stat og kommune er klokt og gir gode insentiv for å tilretteleggje for verdiskaping. Slik kan den lokalbefolkninga som har bidratt ved å avsette avgrensa felles naturressursar, få ein del av verdiane som vert skapt. Men da naturressursskatten på vindkraft og havbruk inngår i grunnlaget for skatteutjamning vert denne effekten mindre. Bokn kommune ber derfor om at det vert vurdert å rekne naturressursskatten som skatteinntekter som vert haldt utanfor skatteutjamninga.
Bokn kommune meiner det er positivt at ein har prøvd å innrette skatten på ein måte som er investeringsnøytral, og med eit ynskje om at staten skal ha ein funksjon som passiv investor. Samtidig er det risiko for at sjølve innretninga kan føre til at en ikkje oppnår dette. Bokn kommune ber om at ein spesielt ser på følgande:
1. Risiko for at fastsetting av verdi på laks ikkje er i samsvar med reell verdi for selskapa.
2. Risiko for at investeringar som er lønnsame før skatt og foretas før sjøfasen, men gir verdiauke i sjøfasen, vert ulønnsame etter skatt. Dette gjeld spesielt for investeringar knytt til settefisk produsert på land.
3. Risiko for at det ikkje å innføre, men varsle mogleg innføring seinare, av grunnrentebeskatting av andre arter enn laks, aure og regnbogeaure, kan være skadeleg for investeringsvilje i nye artar.
4. Risiko for at utsetting av negativ skatt vil medføre at ein ikkje får dei positive gevinstane på innovasjon og nyetableringar ei rein kontantbasert ordning med utbetalingar ville kunne gi. Videre bør en sjå på om det er realistisk at selskapa kan hente inn kapital til å dekke opp for ikkje realisert negativ skatt til risikofri rente.
5. Risiko for at bunnfradraget kan medføre ein skattetilpasset markedsstruktur og at dette kan gå ut over konkurransekraft og innovasjon. Det vil være positivt om ein evner å balansere rammevilkår slik at ein får ein blanda markedsstruktur med både små og store selskap